Tangen Reperbane: Forskjell mellom sideversjoner
(justerte koordinatene) |
(mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tangen-reperbane-ca-1930.jpg|Tangen Reperbane i 1930.|[[Hisøy historielag]]}} | {{thumb|Tangen-reperbane-ca-1930.jpg|Tangen Reperbane i 1930.|[[Hisøy historielag]]}} | ||
[[Tangen Reperbane]], også kalt ''Kallevigs reperbane'' ble etablert i [[1737]] på Tangen gård på [[Hisøy kommune|Hisøy]] i [[Øyestad kommune|Øyestad]], senere en del av [[Arendal kommune]] og var i drift med ulike eiere fram til bygningen i 1940 ble rekvirert til stall av [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]]. | [[Tangen Reperbane]], også kalt ''Kallevigs reperbane'' ble etablert i [[1737]] på Tangen gård på [[Hisøy kommune|Hisøy]] i [[Øyestad kommune|Øyestad]], senere en del av [[Arendal kommune]] og var i drift med ulike eiere fram til bygningen i 1940 ble rekvirert til stall av [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]]. | ||
Gården ble i 1737 solgt til Ole Abrahamsen Falk (også stavet Falch), som sammen med Thomas Ellefsen fikk anlagt reperbanen, og Falk fikk i 1742 «prvilegium» på å drive reperbane i området. Fram til 1795 var det ulike eiere, men da overtok Ole Falk Ebbell, som fikk med både høykonjukturene og [[Nødsårene|nødsårene 1809-1814]]. Han sørges også for i årene 1807-1809 å få plantet den kjente lindealléen som fortsatt står på området. | |||
I oppstarten hadde virksomheten 15 ansatte, men høykonjukturer gjorde den etter hvert i perioder til en meget stor lokal bedrift med over 100 ansatte. Råstoffet var hamp importert fra Russland på eiernes skuter. Produktene gikk til flåten, gruvene og jernverkene, både i Norge, men ble også eksportert. | I oppstarten hadde virksomheten 15 ansatte, men høykonjukturer gjorde den etter hvert i perioder til en meget stor lokal bedrift med over 100 ansatte. Råstoffet var hamp importert fra Russland på eiernes skuter. Produktene gikk til flåten, gruvene og jernverkene, både i Norge, men ble også eksportert. | ||
I en tid med omfattende industrialisering både i Norge og i resten av Europa, ble Tangen i 1851 overtatt av konsul Emil Kallevig (1807–1889). Han opplevde høykonjukturen under Krimkrigen (1853-1856), og restaurerte og moderniserte anlegget, blant annet i 1855 med en dampmaskin på 30 hestekrefter. Reperbanen var i Kallevigfamiliens eie fram til 1938, og driftet den fram til 1940. Emil Kallevigs sønn Morten Michael Kallevig overtok driften i 1874, og hans sønn Johannes Salve Kallevig (1879–1962) overtok i 1917 og drev denne fram til tyskerne overtok anlegget. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 23. feb. 2018 kl. 08:47
Tangen Reperbane, også kalt Kallevigs reperbane ble etablert i 1737 på Tangen gård på Hisøy i Øyestad, senere en del av Arendal kommune og var i drift med ulike eiere fram til bygningen i 1940 ble rekvirert til stall av Wehrmacht under andre verdenskrig.
Gården ble i 1737 solgt til Ole Abrahamsen Falk (også stavet Falch), som sammen med Thomas Ellefsen fikk anlagt reperbanen, og Falk fikk i 1742 «prvilegium» på å drive reperbane i området. Fram til 1795 var det ulike eiere, men da overtok Ole Falk Ebbell, som fikk med både høykonjukturene og nødsårene 1809-1814. Han sørges også for i årene 1807-1809 å få plantet den kjente lindealléen som fortsatt står på området.
I oppstarten hadde virksomheten 15 ansatte, men høykonjukturer gjorde den etter hvert i perioder til en meget stor lokal bedrift med over 100 ansatte. Råstoffet var hamp importert fra Russland på eiernes skuter. Produktene gikk til flåten, gruvene og jernverkene, både i Norge, men ble også eksportert.
I en tid med omfattende industrialisering både i Norge og i resten av Europa, ble Tangen i 1851 overtatt av konsul Emil Kallevig (1807–1889). Han opplevde høykonjukturen under Krimkrigen (1853-1856), og restaurerte og moderniserte anlegget, blant annet i 1855 med en dampmaskin på 30 hestekrefter. Reperbanen var i Kallevigfamiliens eie fram til 1938, og driftet den fram til 1940. Emil Kallevigs sønn Morten Michael Kallevig overtok driften i 1874, og hans sønn Johannes Salve Kallevig (1879–1962) overtok i 1917 og drev denne fram til tyskerne overtok anlegget.