Administratorer, Skribenter
4 964
redigeringer
tillegg + redigering
(endring i antall småbruk) |
(tillegg + redigering) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og sitt ønske om å gjenreise det forfalne Munkeby kloster mot slutten av 1400-tallet. Stephan forutså også at kirken sto foran en omveltning og forbedring. | Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og sitt ønske om å gjenreise det forfalne Munkeby kloster mot slutten av 1400-tallet. Stephan forutså også at kirken sto foran en omveltning og forbedring. | ||
Det finnes ikke mange nedtegnelser om klosteret på 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvenser for det til nå velstående klosteret. Abedden pantsatte blant annet flere eiendommer samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble | Det finnes ikke mange nedtegnelser om klosteret på 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvenser for det til nå velstående klosteret. Reformator i Danmark, Sverige og Norge, abbed Henrik, påla Mathias åndelige og økonomiske forpliktelser. Disse ble på ingen måte fulgt. Abedden pantsatte blant annet flere eiendommer samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble forstander i [[Hovedøens kloster]] utenfor [[Oslo]]. Der fortsatte han sine bedragerier til han ble forvist i 1525. Han dro motvillig tilbake til Tautra etter å ha forsøkt å vinne innpass i Lyse kloster. I løpet av de rundt ti årene Mathias Henriksøn var borte fra Tautra hadde munkebrødrene fått klosteret på beina igjen. Da Mathias så kom tilbake var det nok en gang grunnlag for å drive demoralisering og økonomisk fordervelse. Det var ikke uvanlig å finne blodspor i bibler og salmebøker. Etter kort tid tok erkebiskop [[Olaf Engelbrektson]] seg av abedden, slik at Gale Mathias ble anholdt og fremstilt for en geistlig domstol i 1530. Blant anklagene var: | ||
#«Han hadde under gudstjenesten ofte slaat munkene i kirken saa blodet fløt dem av næse og mund, og skjældte ut presten, mens han sto og messet, for en 'mær'; | #«Han hadde under gudstjenesten ofte slaat munkene i kirken saa blodet fløt dem av næse og mund, og skjældte ut presten, mens han sto og messet, for en 'mær'; | ||
#St. Andreæ aften sidstleden haardroges han med broder Nils og kloret de hinanden som andre katte; | #St. Andreæ aften sidstleden haardroges han med broder Nils og kloret de hinanden som andre katte; | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
#hans kirke rinder som et sold og klostrets jorder er aldeles forfaldne.» | #hans kirke rinder som et sold og klostrets jorder er aldeles forfaldne.» | ||
Hva domsavgjørelsen ble vites ikke, men 11. april 1531 pantsetter abbed Mathias tre av klosterets gårder til Nils Lykke, svigersønn på [[Austrått]]. To dager senere ble det avtalt «at da hederlig og velfornemstig broder Mathias og menige konvent på Tautra nå velvillig har overlatt ham (Nils Lykke) deres kloster, gods og eie, så forplikter han (Nils Lykke) seg dersom kong Frederik nådig vil unne ham det, og han må få beholde det i fred, å betale abbeden 200 lodd sølv, hvorav han har fått 100 straks, og det resterende på årsdagen for overtakelsen av klosteret. Dessuten lover han å gi hver av munkene i klosteret 40 mark penger og hver ungbroder 20 mark penger en gang for alle, mens abbeden skal ha 40 mark rede penger så lenge han lever». Med dette brevet, som ble stadfestet av kongen i mai 1532, ble Nils Lykke forstander av kloster og gods, og hadde rett til inntektene fra klosterets underliggende eiendommer frem til sin dødsdag. Kun tre år etter stadfestelsen, julaften 1535, ble Nils Lykke røkt i hjel i et fangehull på [[Steinvikholmen]] etter å ha satt barn på sin svigerinne, og dermed forbrutt seg på moralloven. | Mathias' «liderlige snakk» hadde blant annet gått ut på at to av ungbrødrene «hadde 'ligget hos' en kvinne han selv hadde vært i seng med», før han fortsetter med en beskrivelse av «sin 'himmelting' som han ikke hadde fått til å fungere tilstrekkelig». Han kalte deretter kvinnen en «mær» i raseri. | ||
Hva domsavgjørelsen ble vites ikke, men 11. april 1531 pantsetter abbed Mathias tre av klosterets gårder til lensherre Nils Lykke, svigersønn på [[Austrått]] slik at han kan skaffe til veie midler og betale sin bot til erkebispen. To dager senere ble det avtalt «at da hederlig og velfornemstig broder Mathias og menige konvent på Tautra nå velvillig har overlatt ham (Nils Lykke) deres kloster, gods og eie, så forplikter han (Nils Lykke) seg dersom kong Frederik nådig vil unne ham det, og han må få beholde det i fred, å betale abbeden 200 lodd sølv, hvorav han har fått 100 straks, og det resterende på årsdagen for overtakelsen av klosteret. Dessuten lover han å gi hver av munkene i klosteret 40 mark penger og hver ungbroder 20 mark penger en gang for alle, mens abbeden skal ha 40 mark rede penger så lenge han lever». | |||
Med dette brevet, som ble stadfestet av kongen i mai 1532, ble Nils Lykke forstander av kloster og gods, og hadde rett til inntektene fra klosterets underliggende eiendommer frem til sin dødsdag. Kun tre år etter stadfestelsen, julaften 1535, ble Nils Lykke røkt i hjel i et fangehull på [[Steinvikholmen]] etter å ha satt barn på sin svigerinne, og dermed forbrutt seg på moralloven. Henrettelsen skal visstnok ha skjedd ved at Lykke ble låst inne i et rom hvor peisen var påtent og pipeavløpet sperret. Erkebiskop Olav Engelbrektson ble så tildelt verdiene på den norske krones vegne. Da Engelbrektson selv måtte forlate landet i 1537 ble klosteret underlagt kronen. | |||
I følge ''Frostaboka'' er Mathias Henriksøn «regnet som den fremste eksponenten for det moralske forfallet i norske klostre mot slutten av senmiddelalderen». | I følge ''Frostaboka'' er Mathias Henriksøn «regnet som den fremste eksponenten for det moralske forfallet i norske klostre mot slutten av senmiddelalderen». | ||
| Linje 47: | Linje 51: | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
*Christiansen, Per: «Umoral bak klostermurene». I: ''Uke-Adressa'' 24. januar 1987. | |||
*Gervin, Karl: ''Klostrene ved verdens ende''. Utg. Pax forlag, 2007. | *Gervin, Karl: ''Klostrene ved verdens ende''. Utg. Pax forlag, 2007. | ||
*''Frosta i gammel og ny tid''. Utg. i anledning festaaret 1914 av ei nemnd. Trondhjem: A/S Johan Christansens boktrykkeri, 1918. S. 89-98 i del 1: ''Frostas historie'', og s. 47-48 i del 2: ''Gaardshistorie''. | *''Frosta i gammel og ny tid''. Utg. i anledning festaaret 1914 av ei nemnd. Trondhjem: A/S Johan Christansens boktrykkeri, 1918. S. 89-98 i del 1: ''Frostas historie'', og s. 47-48 i del 2: ''Gaardshistorie''. | ||
| Linje 53: | Linje 58: | ||
*«Historie» fra [http://www.tautra.no/index.asp?pagename=history Tautra Mariakloster] | *«Historie» fra [http://www.tautra.no/index.asp?pagename=history Tautra Mariakloster] | ||
*«Norges klostre i middelalderen. Tautra kloster» på [http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_30 Katolsk.no] | *«Norges klostre i middelalderen. Tautra kloster» på [http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_30 Katolsk.no] | ||
*Pettersen, Trond Erling: «Trodde dette var verdens ende» (intervju med teolog og idéhistoriker Karl Gervin) i [http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/09/28/513008.html ''Dagbladet''], 2 | *Pettersen, Trond Erling: «Trodde dette var verdens ende» (intervju med teolog og idéhistoriker Karl Gervin) i [http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/09/28/513008.html ''Dagbladet''], 2. oktober 2007. | ||
*«Tautra klosterruin» fra [http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/21/28 Fortidsminneforeningen]. | *«Tautra klosterruin» fra [http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/21/28 Fortidsminneforeningen]. | ||