276 671
redigeringer
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Technische Hochschule Dresden.jpg|Høgskolens hovedbygning på Bismarckplatz. Bygningen var tegna av Rudolf Heyn.|Universitetsarkivet i Dresden.}} | ||
{{ | {{Thumb|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik i Skedsmo. Fabrikken ble grunnlagt i 1884 av Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke, som begge hadde studert i Dresden.|Carl Normann (1910-åra)}} | ||
'''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid. | '''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden [[Dresden]] ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid. | ||
I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]]. Se også oversiktsartikkelen om [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|nordmenn med utdanning fra Tyskland]]. | I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]]. Se også oversiktsartikkelen om [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|nordmenn med utdanning fra Tyskland]]. | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
|Arkitektfag | |Arkitektfag | ||
|Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98. | |Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98. | ||
|- | |||
|[[Karl Martin Faye-Hansen]] (1879-1960) | |||
|1898-1902 | |||
|Ingeniørfag (elektro) | |||
|Professor ved [[NTH]] 1923-1954, rektor 1947-1948. | |||
|- | |- | ||
|[[Erling Finne (1891–1919)|Erling Finne]] | |[[Erling Finne (1891–1919)|Erling Finne]] | ||
Linje 87: | Linje 92: | ||
|1917 (eksamen) | |1917 (eksamen) | ||
|Ingeniørfag (kjemi) | |Ingeniørfag (kjemi) | ||
|Bryggerimester Christiania | |Bryggerimester [[Christiania Aktie-Ølbryggeri]] 1926-1931, driftsbestyrer ved Nora 1926-46, adm. dir. ved Aktiebryggeriet i Trondheim 1946-62. Norgesmester i tennis flere ganger. | ||
|- | |- | ||
|[[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953) | |[[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953) | ||
Linje 104: | Linje 109: | ||
|Industrileder, adm. dir. [[Christiania Spigerverk]] 1926-61. | |Industrileder, adm. dir. [[Christiania Spigerverk]] 1926-61. | ||
|- | |- | ||
|[[Christen A. Segelcke]] (1858-1946) | |[[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen A. Segelcke]] (1858-1946) | ||
| | | | ||
|Ingeniørfag | |Ingeniørfag |