Telegraf i Lindesnesområdet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes. | '''[[Telegraf i Lindesnesområdet]]'''. I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi [[Lindesnes]]. | ||
Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet var aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt. | Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til [[Namsos]]. Systemet kalt "Den østenfjelske Kystsignallinje" var fremdeles aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt. | ||
==1809: Telegraflinjen== | ==1809: Telegraflinjen== | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
{{thumb|20110329-Ohlsens-klaffetelegraf.jpg|Modell av Ohlsens klaffetelegraf fra 1807-08 på Norsk teknisk museum. Ved siden av ligger en kodebok.|Rolf Steinar Bergli}} | {{thumb|20110329-Ohlsens-klaffetelegraf.jpg|Modell av Ohlsens klaffetelegraf fra 1807-08 på Norsk teknisk museum. Ved siden av ligger en kodebok.|Rolf Steinar Bergli}} | ||
I bygdeboka for Sør-Audnedal<ref> | I bygdeboka for Sør-Audnedal<ref>''Sør-Audnedal bygdebok''. Utg. Sør-Audnedal bygdesogelag. Sør-Audnedal. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091738007}}.</ref> kan vi lese at: "I krigsåra blei det bygd kystsignallinje, optisk telegraf, det vil seie signalmaster der dei kunne heise opp svarte signalmerke. Rundt Neset var det desse signalstasjonane: Langelandseia på Hidra, Gråfjellet og Mabergsåsen på Lista, Skjoldnesveden ved Eigvåg, Bugdøfjellet ved garden Bugdøy, Hausvikheia ved Korshavn, Skibmannsheia og Midbøkniben i Spangereid, Storheia (Signalen) ved Svinøy, Fløyholmen ved Tjøm, Gjallaråsen, Nådelandsheia og Halsehobde, Grodevarden på Skjernøy og Varden på Skogsøy. | ||
På grunnlag av kart fra Kartverket.no<ref>http://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/#9/184/2447 Kartverket.no</ref> får vi følgende informasjon om tidlig telegrafforbindelse: | På grunnlag av kart fra Kartverket.no<ref>http://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/#9/184/2447 Kartverket.no</ref> får vi følgende informasjon om tidlig telegrafforbindelse (bygdeboka sine rettelser i parantes): | ||
*B. "EgvaagFieldet ved Egvaag og Farsund" | |||
*4. "Ullerøe" | |||
*5. "Hausviig. Fieldet ved Gaarden Ramsjord" | *5. "Hausviig. Fieldet ved Gaarden Ramsjord" | ||
*C. "Skibmandshejen paa Lindesnæs" | *C. "Skibmandshejen paa Lindesnæs" | ||
*6. "Midtboeknuden ved Spangereid" | *6. "Midtboeknuden ved Spangereid" (Midbøkniben) | ||
*7. "Stoerhejen ved Svinøer" | *7. "Stoerhejen ved Svinøer" (Signalen ved Åvik) | ||
*8. "Høyholmen ved Gaarden Tiøm" | *8. "Høyholmen ved Gaarden Tiøm" (Fløyholmen) | ||
*9. "Kiæller-Aasen" | *9. "Kiæller-Aasen" (Gjallaråsen) | ||
*10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland" | *10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland" (Nådelandsheia) | ||
*11. "Halsehaubde ved Mandal" | |||
*D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal (Grottevarden, Skjernøya) | |||
*12. "Veden paa Skogsøe" | |||
== De enkelte steder i Lindesnes == | |||
=== Skipmannsheia === | |||
175 moh. Skipmannsheia har senere hatt en sentral plass under nøytralitetsvernet under første verdenskrig. 6,2 km til Midtbøknipen. | |||
=== Midtbøknipen === | |||
213 moh. er også kalt Veden. 5,8 km til Signalen. | |||
=== Signalen === | |||
Storheia ved Åvik har fått navnet Signalen akkurat etter dette med signalstasjonen der. Området ble utbygd under andre verdenskrig. 3,9 km til Fløyholmen. | |||
=== Fløyholmen === | |||
"Lærer L. Fuglevik skriver i sin bok om Folkeminner at det på Fløiholmen ved Snigsfjordens munning var signalstasjon i krigsårene 1807-14. Signalbestyrer var lods Gunnar Ånensen, ytre Eikeland, og fra 1810 var Torkjel Tørresen, øvre Eikeland signalmann. Torkjel var født i 1794. - 16 år gammel ble han utkommandert til å være med i krigen, men det ordnet seg slik underveis at han ble signalmann på Fløiholmen i stedet. Det klagtes over alt over at det offentlige ikke hadde sørget for brukbare vakthytter på signalstasjonene."<ref>Danielsen, Rolf Kr.: Mandalsmann var blant pionerene i kaperfarten, Lindesnes avis 12. august 1983</ref> | |||
Her skal det ha vært rester etter vaktbua for en del år tilbake. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references> | <references /> | ||
[[Kategori:Lindesnes kommune]] | [[Kategori:Lindesnes kommune]] | ||
[[Kategori:Napoleonskrigene]] | [[Kategori:Napoleonskrigene]] | ||
[[Kategori:Telegraf]] | [[Kategori:Telegraf]] | ||
[[Kategori:Militærvesen]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 9. feb. 2022 kl. 09:34
Telegraf i Lindesnesområdet. I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes.
Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet kalt "Den østenfjelske Kystsignallinje" var fremdeles aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt.
1809: Telegraflinjen
I bygdeboka for Sør-Audnedal[1] kan vi lese at: "I krigsåra blei det bygd kystsignallinje, optisk telegraf, det vil seie signalmaster der dei kunne heise opp svarte signalmerke. Rundt Neset var det desse signalstasjonane: Langelandseia på Hidra, Gråfjellet og Mabergsåsen på Lista, Skjoldnesveden ved Eigvåg, Bugdøfjellet ved garden Bugdøy, Hausvikheia ved Korshavn, Skibmannsheia og Midbøkniben i Spangereid, Storheia (Signalen) ved Svinøy, Fløyholmen ved Tjøm, Gjallaråsen, Nådelandsheia og Halsehobde, Grodevarden på Skjernøy og Varden på Skogsøy.
På grunnlag av kart fra Kartverket.no[2] får vi følgende informasjon om tidlig telegrafforbindelse (bygdeboka sine rettelser i parantes):
- B. "EgvaagFieldet ved Egvaag og Farsund"
- 4. "Ullerøe"
- 5. "Hausviig. Fieldet ved Gaarden Ramsjord"
- C. "Skibmandshejen paa Lindesnæs"
- 6. "Midtboeknuden ved Spangereid" (Midbøkniben)
- 7. "Stoerhejen ved Svinøer" (Signalen ved Åvik)
- 8. "Høyholmen ved Gaarden Tiøm" (Fløyholmen)
- 9. "Kiæller-Aasen" (Gjallaråsen)
- 10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland" (Nådelandsheia)
- 11. "Halsehaubde ved Mandal"
- D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal (Grottevarden, Skjernøya)
- 12. "Veden paa Skogsøe"
De enkelte steder i Lindesnes
Skipmannsheia
175 moh. Skipmannsheia har senere hatt en sentral plass under nøytralitetsvernet under første verdenskrig. 6,2 km til Midtbøknipen.
Midtbøknipen
213 moh. er også kalt Veden. 5,8 km til Signalen.
Signalen
Storheia ved Åvik har fått navnet Signalen akkurat etter dette med signalstasjonen der. Området ble utbygd under andre verdenskrig. 3,9 km til Fløyholmen.
Fløyholmen
"Lærer L. Fuglevik skriver i sin bok om Folkeminner at det på Fløiholmen ved Snigsfjordens munning var signalstasjon i krigsårene 1807-14. Signalbestyrer var lods Gunnar Ånensen, ytre Eikeland, og fra 1810 var Torkjel Tørresen, øvre Eikeland signalmann. Torkjel var født i 1794. - 16 år gammel ble han utkommandert til å være med i krigen, men det ordnet seg slik underveis at han ble signalmann på Fløiholmen i stedet. Det klagtes over alt over at det offentlige ikke hadde sørget for brukbare vakthytter på signalstasjonene."[3] Her skal det ha vært rester etter vaktbua for en del år tilbake.
Referanser
- ↑ Sør-Audnedal bygdebok. Utg. Sør-Audnedal bygdesogelag. Sør-Audnedal. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ http://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/#9/184/2447 Kartverket.no
- ↑ Danielsen, Rolf Kr.: Mandalsmann var blant pionerene i kaperfarten, Lindesnes avis 12. august 1983