Telegraf i Lindesnesområdet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes. | I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes. | ||
Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet var aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt. | Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet kalt "Den østenfjelske Kystsignallinje" var fremdeles aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt. | ||
==1809: Telegraflinjen== | ==1809: Telegraflinjen== | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
*11. "Halsehaubde ved Mandal" | *11. "Halsehaubde ved Mandal" | ||
*D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal | *D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal | ||
12. "Veden paa Skogsøe" | *12. "Veden paa Skogsøe" | ||
== De enkelte steder i Lindesnes == | |||
=== Skipmannsheia === | |||
175 moh. Skipmannsheia har senere hatt en sentral plass under nøytralitetsvernet under første verdenskrig. 6,2 km til Midtbøknipen. | |||
=== Midtbøknipen === | |||
213 moh. er også kalt Veden. 5,8 km til Signalen. | |||
=== Signalen === | |||
Storheia ved Åvik har fått navnet Signalen akkurat etter dette med signalstasjonen der. Området ble utbygd under andre verdenskrig. 3,9 km til Fløyholmen. | |||
=== Fløyholmen === | |||
Her skal det ennå finnes rester etter vaktbua. | |||
==Referanser== | ==Referanser== |
Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 16:43
I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes.
Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet kalt "Den østenfjelske Kystsignallinje" var fremdeles aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt.
1809: Telegraflinjen
I bygdeboka for Sør-Audnedal[1] kan vi lese at: "I krigsåra blei det bygd kystsignallinje, optisk telegraf, det vil seie signalmaster der dei kunne heise opp svarte signalmerke. Rundt Neset var det desse signalstasjonane: Langelandseia på Hidra, Gråfjellet og Mabergsåsen på Lista, Skjoldnesveden ved Eigvåg, Bugdøfjellet ved garden Bugdøy, Hausvikheia ved Korshavn, Skibmannsheia og Midbøkniben i Spangereid, Storheia (Signalen) ved Svinøy, Fløyholmen ved Tjøm, Gjallaråsen, Nådelandsheia og Halsehobde, Grodevarden på Skjernøy og Varden på Skogsøy.
På grunnlag av kart fra Kartverket.no[2] får vi følgende informasjon om tidlig telegrafforbindelse (bygdeboka sine rettelser i parantes):
- B. "EgvaagFieldet ved Egvaag og Farsund"
- 4. "Ullerøe"
- 5. "Hausviig. Fieldet ved Gaarden Ramsjord"
- C. "Skibmandshejen paa Lindesnæs"
- 6. "Midtboeknuden ved Spangereid" (Midbøkniben)
- 7. "Stoerhejen ved Svinøer" (Signalen ved Åvik)
- 8. "Høyholmen ved Gaarden Tiøm" (Fløyholmen)
- 9. "Kiæller-Aasen" (Gjallaråsen)
- 10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland" (Nådelandsheia)
- 11. "Halsehaubde ved Mandal"
- D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal
- 12. "Veden paa Skogsøe"
De enkelte steder i Lindesnes
Skipmannsheia
175 moh. Skipmannsheia har senere hatt en sentral plass under nøytralitetsvernet under første verdenskrig. 6,2 km til Midtbøknipen.
Midtbøknipen
213 moh. er også kalt Veden. 5,8 km til Signalen.
Signalen
Storheia ved Åvik har fått navnet Signalen akkurat etter dette med signalstasjonen der. Området ble utbygd under andre verdenskrig. 3,9 km til Fløyholmen.
Fløyholmen
Her skal det ennå finnes rester etter vaktbua.
Referanser
<references>
- ↑ http://www.nb.no/nbsok/nb/f011b61c4de5377e2968019115504c79?index=1#271 Sør-Audnedal bygdebok I
- ↑ http://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/#9/184/2447 Kartverket.no