Telegraf i Lindesnesområdet
I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes.
Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet var aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt.
1809: Telegraflinjen
I bygdeboka for Sør-Audnedal kan vi på side 268 lese at: "I krigsåra blei det bygd kystsignallinje, optisk telegraf, det vil seie signalmaster der dei kunne heise opp svarte signalmerke. Rundt Neset var det desse signalstasjonane: Langelandseia på Hidra, Gråfjellet og Mabergsåsen på Lista, Skjoldnesveden ved Eigvåg, Bugdøfjellet ved garden Bugdøy, Hausvikheia ved Korshavn, Skibmannsheia og Midbøkniben i Spangereid, Storheia (Signalen) ved Svinøy, Fløyholmen ved Tjøm, Gjallaråsen, Nådelandsheia og Halsehobde, Grodevarden på Skjernøy og Varden på Skogsøy.
På grunnlag av kart fra Kartverket.no får vi følgende informasjon om tidlig telegrafforbindelse:
- 5. "Hausviig. Fieldet ved Gaarden Ramsjord"
- C. "Skibmandshejen paa Lindesnæs"
- 6. "Midtboeknuden ved Spangereid"
- 7. "Stoerhejen ved Svinøer"
- 8. "Høyholmen ved Gaarden Tiøm"
- 9. "Kiæller-Aasen"
- 10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland"
Dette stemmer ikke helt med bygdeboka, som har rettet Storheia til Signalen ved Åvik og Høyholmen til Fløyholmen ved Tjøm. Det siste er nok det rette, da også stedsnavn i Mandal er påfallende feil.
Referanser
<references>