Skribenter
95 789
redigeringer
→Utviklingen skyter fart
(kat) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Telegrafverket Harstad 1.JPG|Harstads første telegrafstasjon var i [[Jacob Dinesen]]s hus i [[Harstadhamn]]. |Ukjent fotograf.}}</onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Telegrafverket_Harstad_2.JPG|Aase-gården - (Se eget avsnitt om gården.)|[[Harstad Tidende]].}} | ||
{{ | {{Thumb|Telegrafverket Harstad 3.JPG|Nybygget fra 1949.}} | ||
{{ | {{Thumb|Telegrafverket Harstad 4.JPG|Tidlig på 1990-tallet ble store deler av «Telekvartalet» utbygd. |Gunnar Lund.}} | ||
{{ | {{Thumb|Telegrafverket i Harstad 5.JPG|Televerkets lager på Gangsås|John Berthung |1988.}} | ||
{{ | {{Thumb|Telegrafverket i Harstad 6.JPG|Telefonapparater gjennom tidene |Harstad Tidende/Høyres Pressebyrå.}} | ||
{{ | {{Thumb|Telegrafverket i Harstad (8).JPG|Fra Rikstelefonen i Harstad. Da sentralen ble nedlagt, mistet 45 personer sine gamle arbeidsplasser.|Harstad Tidende 1980.}} | ||
{{ | {{Thumb|Festtelregram (4).JPG|Øvre del av to festtelegrammer fra 1963. De var i A4-format med nederste halvpart som tekstfelt og ble brettet og lagt i en spesiell konvolutt merket LX-telegram.}} | ||
<onlyinclude>Historien til '''[[telegrafverket i Harstad]]''' begynner 14 år etter at [[Televerket|Det Norske Telegrafvæsen]] i [[1855]] startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett. Da ble [[Sandtorg (Harstad)|Sandtorg]] koplet til som den første stasjonen i [[Trondenes kommune]]. Og 16. september [[1873]] ble det sendt ut et sirkulære til [[Harstad kommune|Harstad]]s befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde [[Harstadhamn]], som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i [[Jacob Dinesen]]s hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud. | <onlyinclude>Historien til '''[[telegrafverket i Harstad]]''' begynner 14 år etter at [[Televerket|Det Norske Telegrafvæsen]] i [[1855]] startet å bygge ut et riksdekkende telegraflinjenett. Da ble [[Sandtorg (Harstad)|Sandtorg]] koplet til som den første stasjonen i [[Trondenes kommune]]. Og 16. september [[1873]] ble det sendt ut et sirkulære til [[Harstad kommune|Harstad]]s befolkning med følgende tekst: «I morgen aabnes en telegrafstation av 3die klasse i Harstad». Harstad betydde [[Harstadhamn]], som på denne tiden var kommunens tingsted. Dermed kunne folk gå innom stasjonen i [[Jacob Dinesen]]s hus og sende sine telegrammer ved at man dikterte teksten eller skrev den på et eget formular. Man betalte en avgift som varierte med antall ord og avstand til mottakeren. Beskjeden ble så sendt til mottakerstasjonen, der telegrammet ble skrevet ut og levert til adressaten via post, telefon eller bud. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Den nye telegrafbygningen i Harstad skulle snart vise seg å være utilstrekkelig for å fange opp utviklingen, og bygget ble utvidet i 1963. I [[1973]] ble det satt i gang byggearbeider i hele «Telekvartalet». [[Harstad radio]], som døgnet rundt overvåket nødradiotjenesten kysten rundt, flyttet til Telehuset i [[1977]] (fra årtusenskiftet integrert i redningstjenesten i Bodø.) | Den nye telegrafbygningen i Harstad skulle snart vise seg å være utilstrekkelig for å fange opp utviklingen, og bygget ble utvidet i 1963. I [[1973]] ble det satt i gang byggearbeider i hele «Telekvartalet». [[Harstad radio]], som døgnet rundt overvåket nødradiotjenesten kysten rundt, flyttet til Telehuset i [[1977]] (fra årtusenskiftet integrert i redningstjenesten i Bodø.) | ||
Automatisering av telefonsentralene gikk sin gang, og i Harstad ble helautomatisk abonnementssentral satt i drift i 1951. «Sveivetelefonen» ble erstattet av tallskiveapparatene. Fra [[1966]] kunne man ringe direkte til andre byer i [[Nord-Norge]] uten å slå sifrene 01 (011) for å komme på rikstelefonnettet. Og fra [[1977]] kunne folk ringe direkte til utlandet. I 1982 ble den manuelle rikstelefonen avviklet og dermed var Harstad-området fullautomatisert. Noen av «damene på riksen» fikk da annet arbeid i teleområdet, mens andre sluttet eller gikk over på såkalt ventelønn. I [[1986]] fikk Harstad Nord-Norges første heldigtale abonnementssentral. | Automatisering av telefonsentralene gikk sin gang, og i Harstad ble helautomatisk abonnementssentral satt i drift i 1951. «Sveivetelefonen» ble erstattet av tallskiveapparatene. Fra [[1966]] kunne man ringe direkte til andre byer i [[Nord-Norge]] uten å slå sifrene 01 (011) for å komme på rikstelefonnettet. Og fra [[1977]] kunne folk ringe direkte til utlandet. I 1982 ble den manuelle rikstelefonen avviklet og dermed var Harstad-området fullautomatisert. Noen av «damene på riksen» fikk da annet arbeid i teleområdet, mens andre sluttet eller gikk over på såkalt [[ventelønn]]. I [[1986]] fikk Harstad Nord-Norges første heldigtale abonnementssentral. | ||
I [[1976]] ble [[Harstad teleområde]] etablert med administrasjonssete i telebygget. Det betydde at de overflødige ansatte fikk beholde jobbene sine og at det kom nye arbeidsplasser til byen. - Teleområdet omfattet da [[Sør-Troms]], fra [[Bardu kommune|Bardu]] og sørover, samt [[Narvik]] og de nordligste kommunene i Nordland. I [[1992]] ble teleområde-strukturen erstattet med en markedstilpasset struktur. | I [[1976]] ble [[Harstad teleområde]] etablert med administrasjonssete i telebygget. Det betydde at de overflødige ansatte fikk beholde jobbene sine og at det kom nye arbeidsplasser til byen. - Teleområdet omfattet da [[Sør-Troms]], fra [[Bardu kommune|Bardu]] og sørover, samt [[Narvik]] og de nordligste kommunene i Nordland. I [[1992]] ble teleområde-strukturen erstattet med en markedstilpasset struktur. | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
{| | {| | ||
|{{thumb venstre|Telegrafverket i Harstad (3).JPG|En del av personalet ved Harstad Telestasjon da rikstelefonsentralene ble nedlagt. Fra venstre: Gjertine Mikalsen, Bjørg Bøgeberg, Petra Eilertsen, Trygve Nilsen, Alf Heil, Arnulf Bertelsen, Sara Meleng, Bergljot Bjørkenes, Olaug (Lund) Evenmo, Sigurd Wolden, Turid Munkvold, Hildur Skarding Olsen, Liv Kristoffersen, Margot Nilsen. Foran: Marie Wikan og Tor Woll.|Harstad Tidende 1982.}} | |{{thumb venstre|Telegrafverket i Harstad (3).JPG|En del av personalet ved Harstad Telestasjon da rikstelefonsentralene ble nedlagt. Fra venstre: Gjertine Mikalsen, Bjørg Bøgeberg, Petra Eilertsen, Trygve Nilsen, Alf Heil, Arnulf Bertelsen, Sara Meleng, Bergljot Bjørkenes, Olaug (Lund) Evenmo, Sigurd Wolden, Turid Munkvold, Hildur Skarding Olsen, Liv Kristoffersen, Margot Nilsen. Foran: Marie Wikan og Tor Woll.|Harstad Tidende 1982.}} | ||
|{{ | |{{Thumb|Telegrafverket i Harstad (4).JPG|Absolutt siste arbeidsdagen i Harstad Telestasjon 1982 for: Margareth Jensen (foran t.v.), Liv Kristoffersen (foran t.h.), bak fra v.: Anie Nikolaisen, Margot Nielsen og Sara Meleng. |Harstad Tidende 1982.}} | ||
|{{ | |{{Thumb|Telegrafverket i Harstad (10).JPG|Feilmeldingen på Televerket 1989. Fra v.: Liv Kristoffersen, Janne Bergland og Bjørg Bøgeberg.|Frank R. Roksøy 1989.}} | ||
|} | |} | ||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1873]] | [[Kategori:Etableringer i 1873]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||