Theodor Christian Broch (1796–1863)

Portrett av Broch i generalmajoruniform og med, fra venstre St. Olavs Orden, Dannebrogordenen og Sverdordenen på brystet.

Maleri: Helene Gundersen

Theodor Christian Anton Broch (født 19. desember 1796 på Ballerud i Bærum, død 8. april 1863 i Christiania) var ingeniøroffiser, generalmajor og arkitekt.

Bakgrunn

Han ble født på Ballerud i Bærum som sønn av premierløytnant Ole Jacob Broch (1758–1806) og Else Jørgine Sparre (1770–1828). Han hadde brødrene Johan Jørgen Broch (1791–1860), som ble oberstløytnant og krigskommissær, Hans Jacob Sparre Broch (1794–1887), som tok moren slektsnavn Sparre og også ble krigskommissær.

Han ble i 1819 gift med 1819 med Josepha Unger (1801–1885) fra Idd. De fikk i 1819 datteren Jeanette Marie som 10. februar 1840 giftet seg med kompanikirurg, senere overlege Christian August Egeberg (1809–1874).

Virke

Befestninger

Han deltok i en rekke kommisjoner for befestningsanlegg og bruanlegg. Han sto selv bak blant annet planene for fortet Norske Løve på Karljohansvern i Horten og han sto også for utførelsen. Hans planer for befestningen av Kaholmene ble i hovedsak lagt til grunn for byggingen av Oscarsborg festning.

Bygninger

Ved siden av sine militære byggverk og anlegg, er han særlig kjent som arkitekt fra sine arbeider i Trondheim. Disse representerer både en enkel, dekorfattig trearkitektur og streng, klassisistisk pussarkitektur.

• Hovedvakten på Skansen, Kongens gate 97 (1837)
• Overgevaldigerboligen og Kriminalasylet, Kongens gate 97 (1837-1838)
• Frue sogns Almueskole, Olav Trygvasons gate 17 (ca. 1841)
• Hospitalet Trondheim (1843-1845)
• Fattighuset i Kongens gate 91B, Trondheim (1843)

• Hovedbygningen Nøisomhed, sammen med Johan Henrik Nebelong, Christiania (1857)

Lærebokforfatter

Hans lærebok i bygningskunst fra 1848 presenterer en rekke av den tidens nyeste konstruksjonsmåter, men er også stilmessig solid forankret i klassisismens akademiske tradisjon. Læreboka ble benyttet ved militære læresteder både i Sverige og Danmark, men fikk også stor utbredelse blant sivile arkitekter og byggmestre i Norge. I 1863 ble imidlertid store deler av boka ansett som foreldet.

Bibliografi

• Broch, Theodor: Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever. 1 : Bygnings-Technologien. Utg. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Broch, Theodor: Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever. 2 : Borgerlig Bygningskunst, Vandbygningskunst, Vei- og Brobygningskunst. Utg. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Broch, Theodor: Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever : Planer. Utg. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket

Noen arbeider

• 

  Hovedvakten på Skansen, Trondheim (1837-1838).

  Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren
• 

  Fattighuset i Kongens gate 91B, Trondheim (1843).

  Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren
• 

  Hovedbygningen Nøisomhed, Christiania (1857).

  Foto: Oslo Museum (1865).

Verv/andre oppgaver

• Redaktør for Hermoder, 1821-1827
• Medlem av direksjonen for Den kongelige norske tegne- og kunstskole i Christiania fra opprettelsen i 1819 som Elementair-Tegneskole, formann 1851–1863
• Mangeårig av direksjonene for Nasjonalgalleriet, Christiania og Christiania Kunstforening
• Sentral i kretsen rundt Kristiania norske Theater, 1852-1863
• Medredaktør av Polyteknisk Tidsskrift, 1854–1861
• Formann i Foreningen til et militairt Tidsskrifts Udgivelse, 1854-1856

Utmerkelser m.m.

• Ridder av Sverdordenen 1839, kommandør 1858
• Ridder av St. Olavs Orden 1848
• Ridder av Dannebrogordenen 1849

Han fikk anerkjennende omtale (Mention honorable) for modell til befestningssystem (kombinasjon av bastion- og kaponiersystemet) ved Verdensutstilling i Paris 1855.

Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.

Kilder

• Theodor Christian Broch i Store norske leksikon
• Theodor Broch i Norsk kunstnerleksikon
• Oppføring hos gravferdsetaten
• Theodor Christian Broch i Historisk befolkningsregister.