Theodor Christian Broch (1796–1863): Forskjell mellom sideversjoner
| (16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
=== Militær karriere === | === Militær karriere === | ||
Broch gikk på [[Krigsskolen]] i årene 1808 til 1810. Han deltok i [[Krigen mot Sverige 1814|krigen mot Sverige i 1814]] og ble såret [[slaget ved Matrand]] i [[Eidskog]]. | |||
I 1819 tok han eksamen fra [[Den militære høiskole]], og ble da stabskaptein i [[Ingeniørvåpenet|Den kongelige norske ingeniørbrigade]] og lærer i bygningsklassen ved den nyopprettede [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Elementair-Tegneskole]] fram til 1822. | |||
I 1834 ble han utnevnt til kaptein og året etter sjef for Trondheim Ingeniørdetachement 1835 fram til 1843. I årene 1845 og fram til 1861 var han lærer ved Den militære høiskole i blant annet befestnings- og bygningskunst, og ble i denne tiden utnevt til major i 1853 og oberstløytnant i Ingeniørbrigaden i 1857. I perioden 10. september 1856 til 5. mars 1857 var han fungerende sjef for [[Generalstaben]]. I 1861 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for Ingeniørbrigaden. | |||
===Befestninger === | ===Befestninger === | ||
Han deltok i en rekke kommisjoner for befestningsanlegg og bruanlegg. Han sto selv bak blant annet planene for fortet [[Norske Løve (Karljohansvern)|Norske Løve]] på [[Karljohansvern]] i [[Horten]] og han sto også for utførelsen. Hans planer for befestningen av [[Kaholmene]] ble i hovedsak lagt til grunn for byggingen av [[Oscarsborg festning]]. | Han deltok i en rekke kommisjoner for befestningsanlegg og bruanlegg. Han sto selv bak blant annet planene for fortet [[Norske Løve (Karljohansvern)|Norske Løve]] på øya [[Vealøs (Horten)|Vealøs]] nord for [[Karljohansvern]] i [[Horten]] og han sto også for utførelsen i årene 1852 til 1859. Hans planer for befestningen av [[Kaholmene]] ble i hovedsak lagt til grunn for byggingen av [[Oscarsborg festning]]. | ||
<gallery widths="275" heights="275"> | |||
Fil:Vealøs Norske Løve.JPG|Norske løve på [[Vealøs (Horten)|Vealøs]] fra (1837-1838).{{byline|Odd Andreas Østtveit|2014}} | |||
Fil:Oscarsborg 1.jpg|Oscarsborg.{{byline|C.Mezzo-1|2011}} | |||
</gallery> | |||
=== Bygninger === | === Bygninger === | ||
Ved siden av sine militære byggverk og anlegg, er han særlig kjent som arkitekt fra sine arbeider i Trondheim. Disse representerer både en enkel, dekorfattig trearkitektur og streng, klassisistisk pussarkitektur. | Ved siden av sine militære byggverk og anlegg, er han særlig kjent som arkitekt fra sine arbeider i Trondheim. Disse representerer både en enkel, dekorfattig trearkitektur og streng, klassisistisk pussarkitektur, hovedsakelig i [[empire]]. | ||
* | * Trondhjems Hovedvakt på [[Skansen (Trondheim)|Skansen]], [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 97, sammen med [[Peter Høegh (1806–1852)|Peter Riis Høegh]], (1837) | ||
* [[Overgevaldigerboligen (Trondheim)| Obergevaldigerbolig for Slaveriet]], [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 97 (1837-1838) | |||
* [[Frue sogns Almueskole]], [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Trygvasons gate]] 17 (ca. 1841) | * [[Frue sogns Almueskole]], [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Trygvasons gate]] 17 (ca. 1841) | ||
* | * Trondhjems Hospitals hovedbygning, sammen med [[Fredrik Hannibal Stockfleth (1817–1863)|Fredrik Hannibal Stockfleth]], (1843-1845) | ||
* Fattighuset i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 91B, Trondheim (1843) | * Fattighuset i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 91B, Trondheim (1843) | ||
* Hovedbygningen [[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]], sammen med [[Johan Henrik Nebelong]], Christiania (1857) | * Hovedbygningen [[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]], sammen med [[Johan Henrik Nebelong]], Christiania (1857) | ||
<gallery widths="275" heights="275"> | |||
Fil:Skansen - Skansevakten, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0232.jpg|Trondhjems Hovedvakt på [[Skansen (Trondheim)|Skansen]], Trondheim (1837-1838).{{byline|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]}} | |||
Fil:Trondhjems Hospital.jpg|Hovedbygningen til Trondhjems Hospital (1843-1845).{{byline|Lars Mæhlum|2008}} | |||
Fil:Thomas Angells stuer - Det gamle Fattighuset, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0223.jpg|Fattighuset i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 91B, Trondheim (1843).{{byline|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]}} | |||
Fil:Nøisomhed løkke Frogner front.jpg|Hovedbygningen [[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]], Christiania (1857).{{byline|[[Oslo Museum]]|1865}} | |||
</gallery> | |||
=== Lærebokforfatter === | === Lærebokforfatter === | ||
| Linje 32: | Linje 46: | ||
*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever : Planer''. Utg. 1848. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009022611001}} | *Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever : Planer''. Utg. 1848. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009022611001}} | ||
=== | === Verv/andre oppgaver === | ||
* Redaktør for ''[[Hermoder (tidsskrift)|Hermoder]]'', 1821-1827 | |||
* Medlem av direksjonen for [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kongelige norske tegne- og kunstskole i Christiania]] fra opprettelsen i 1819 som ''Elementair-Tegneskole'', formann 1851–1863 | |||
* Mangeårig medlem av direksjonene for [[Nasjonalgalleriet]], Christiania og [[Christiania Kunstforening]] | |||
* Sentral i kretsen rundt [[Kristiania norske Theater]], 1852-1863 | |||
* Medredaktør av ''Polyteknisk Tidsskrift'', 1854–1861 | |||
* Formann i [[Norsk Militært Tidsskrift|Foreningen til et militairt Tidsskrifts Udgivelse]], 1854-1856 | |||
== Utmerkelser m.m. == | == Utmerkelser m.m. == | ||
{{thumb|Kaponier Norske Løve.jpg|Brochs plassering av kaponier på [[Norske Løve (Karljohansvern)|Norske Løve]].|Forsvarets verneplan}} | |||
* Ridder av [[Sverdordenen]] 1839, kommandør 1858 | * Ridder av [[Sverdordenen]] 1839, kommandør 1858 | ||
* Ridder av [[St. Olavs Orden]] 1848 | * Ridder av [[St. Olavs Orden]] 1848 | ||
* Ridder av [[Dannebrogordenen]] 1849 | * Ridder av [[Dannebrogordenen]] 1849 | ||
Han fikk anerkjennende omtale (Mention honorable) for modell til befestningssystem (kombinasjon av [[bastion]]- og [[ | Han fikk anerkjennende omtale (Mention honorable) for modell til befestningssystem (kombinasjon av [[bastion]]- og [[kaponier]]systemet) ved Verdensutstilling i Paris 1855. | ||
Han er gravlagt på [[Krist kirkegård]] i Oslo. | Han er gravlagt på [[Krist kirkegård]] i Oslo. | ||
Nåværende revisjon fra 5. jan. 2023 kl. 12:27
Theodor Christian Anton Broch (født 19. desember 1796 på Ballerud i Bærum, død 8. april 1863 i Christiania) var ingeniøroffiser, generalmajor og arkitekt.
Bakgrunn
Han ble født på Ballerud i Bærum som sønn av premierløytnant Ole Jacob Broch (1758–1806) og Else Jørgine Sparre (1770–1828). Han hadde brødrene Johan Jørgen Broch (1791–1860), som ble oberstløytnant og krigskommissær, Hans Jacob Sparre Broch (1794–1887), som tok moren slektsnavn Sparre og også ble krigskommissær.
Han ble i 1819 gift med 1819 med Josepha Unger (1801–1885) fra Idd. De fikk i 1819 datteren Jeanette Marie som 10. februar 1840 giftet seg med kompanikirurg, senere overlege Christian August Egeberg (1809–1874).
Virke
Militær karriere
Broch gikk på Krigsskolen i årene 1808 til 1810. Han deltok i krigen mot Sverige i 1814 og ble såret slaget ved Matrand i Eidskog.
I 1819 tok han eksamen fra Den militære høiskole, og ble da stabskaptein i Den kongelige norske ingeniørbrigade og lærer i bygningsklassen ved den nyopprettede Elementair-Tegneskole fram til 1822.
I 1834 ble han utnevnt til kaptein og året etter sjef for Trondheim Ingeniørdetachement 1835 fram til 1843. I årene 1845 og fram til 1861 var han lærer ved Den militære høiskole i blant annet befestnings- og bygningskunst, og ble i denne tiden utnevt til major i 1853 og oberstløytnant i Ingeniørbrigaden i 1857. I perioden 10. september 1856 til 5. mars 1857 var han fungerende sjef for Generalstaben. I 1861 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for Ingeniørbrigaden.
Befestninger
Han deltok i en rekke kommisjoner for befestningsanlegg og bruanlegg. Han sto selv bak blant annet planene for fortet Norske Løve på øya Vealøs nord for Karljohansvern i Horten og han sto også for utførelsen i årene 1852 til 1859. Hans planer for befestningen av Kaholmene ble i hovedsak lagt til grunn for byggingen av Oscarsborg festning.
Norske løve på Vealøs fra (1837-1838).Foto: Odd Andreas Østtveit (2014).
Oscarsborg.Foto: C.Mezzo-1 (2011).
Bygninger
Ved siden av sine militære byggverk og anlegg, er han særlig kjent som arkitekt fra sine arbeider i Trondheim. Disse representerer både en enkel, dekorfattig trearkitektur og streng, klassisistisk pussarkitektur, hovedsakelig i empire.
- Trondhjems Hovedvakt på Skansen, Kongens gate 97, sammen med Peter Riis Høegh, (1837)
- Obergevaldigerbolig for Slaveriet, Kongens gate 97 (1837-1838)
- Frue sogns Almueskole, Olav Trygvasons gate 17 (ca. 1841)
- Trondhjems Hospitals hovedbygning, sammen med Fredrik Hannibal Stockfleth, (1843-1845)
- Fattighuset i Kongens gate 91B, Trondheim (1843)
- Hovedbygningen Nøisomhed, sammen med Johan Henrik Nebelong, Christiania (1857)
Trondhjems Hovedvakt på Skansen, Trondheim (1837-1838).Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren
Hovedbygningen til Trondhjems Hospital (1843-1845).Foto: Lars Mæhlum (2008).
Fattighuset i Kongens gate 91B, Trondheim (1843).Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren
Hovedbygningen Nøisomhed, Christiania (1857).Foto: Oslo Museum (1865).
Lærebokforfatter
Hans lærebok i bygningskunst fra 1848 presenterer en rekke av den tidens nyeste konstruksjonsmåter, men er også stilmessig solid forankret i klassisismens akademiske tradisjon. Læreboka ble benyttet ved militære læresteder både i Sverige og Danmark, men fikk også stor utbredelse blant sivile arkitekter og byggmestre i Norge. I 1863 ble imidlertid store deler av boka ansett som foreldet.
Bibliografi
- Broch, Theodor: Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever. 1 : Bygnings-Technologien. Utg. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Broch, Theodor: Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever. 2 : Borgerlig Bygningskunst, Vandbygningskunst, Vei- og Brobygningskunst. Utg. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Broch, Theodor: Lærebog i Bygningskunsten : nærmest bestemt for Den Militaire Høiskoles Elever : Planer. Utg. 1848. Digital versjon på Nettbiblioteket
Verv/andre oppgaver
- Redaktør for Hermoder, 1821-1827
- Medlem av direksjonen for Den kongelige norske tegne- og kunstskole i Christiania fra opprettelsen i 1819 som Elementair-Tegneskole, formann 1851–1863
- Mangeårig medlem av direksjonene for Nasjonalgalleriet, Christiania og Christiania Kunstforening
- Sentral i kretsen rundt Kristiania norske Theater, 1852-1863
- Medredaktør av Polyteknisk Tidsskrift, 1854–1861
- Formann i Foreningen til et militairt Tidsskrifts Udgivelse, 1854-1856
Utmerkelser m.m.
- Ridder av Sverdordenen 1839, kommandør 1858
- Ridder av St. Olavs Orden 1848
- Ridder av Dannebrogordenen 1849
Han fikk anerkjennende omtale (Mention honorable) for modell til befestningssystem (kombinasjon av bastion- og kaponiersystemet) ved Verdensutstilling i Paris 1855.
Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.
Kilder
- Theodor Christian Broch i Store norske leksikon
- Theodor Broch i Norsk kunstnerleksikon
- Oppføring hos gravferdsetaten
- Theodor Christian Broch i Historisk befolkningsregister.