Thereses gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
'''[[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]]''' i [[Oslo]] går fra [[Ullevålsveien]] på [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]] sørover til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] ved [[Bislett stadion]]. Den er 790 meter lang. | '''[[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]]''' i [[Oslo]] går fra [[Ullevålsveien]] på [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]] sørover til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] ved [[Bislett stadion]]. Den er 790 meter lang. | ||
Gata ble navnsatt i 1874. Den er oppkalt etter Therese av Sachsen-Altenburg, som var gift med prins August, sønn av [[Oscar I]]. Den er en viktig handlegate og ferdselsåre med [[trikken i Oslo|trikkespor]]. Mye av bebyggelsen i Thereses gate er leiegårder fra 1890-åra, men man finner også flere gårder fra 1930-åra og senere. Den markerer grensen mellom strøkene [[Bolteløkka (strøk)|Bolteløkka]] på østsiden av gata og [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]] på vestsiden. | Gata ble navnsatt i 1874. Den er oppkalt etter Therese av Sachsen-Altenburg, som var gift med prins August, sønn av [[Oscar I]]. Den er en viktig handlegate og ferdselsåre med [[trikken i Oslo|trikkespor]]. Mye av bebyggelsen i Thereses gate er leiegårder fra 1890-åra, men man finner også flere gårder fra 1930-åra og senere. Den markerer forøvrig grensen mellom strøkene [[Bolteløkka (strøk)|Bolteløkka]] på østsiden av gata og [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]] på vestsiden. | ||
I 2014 ble det gjennomført et kunstprosjekt i gata, der arkitekturstudenter satte opp fire installasjoner. Det som ble satt opp var en «sykkelportal», et visningsrom for kunst ved [[Margrethe Munthes plass]], «en grønn løper» (beplantning) ved [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]]/[[Eugenies gate (Oslo)|Eugenies gate]] og en rasteplass i nedre del av gata. På hjørnet av Thereses gate og [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] står dessuten en av de 100 [[telefonkiosk]]ene av typen «Riks» som er bevart for ettertiden. | |||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== |
Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 20:11
Thereses gate i Oslo går fra Ullevålsveien på Adamstuen sørover til Pilestredet ved Bislett stadion. Den er 790 meter lang.
Gata ble navnsatt i 1874. Den er oppkalt etter Therese av Sachsen-Altenburg, som var gift med prins August, sønn av Oscar I. Den er en viktig handlegate og ferdselsåre med trikkespor. Mye av bebyggelsen i Thereses gate er leiegårder fra 1890-åra, men man finner også flere gårder fra 1930-åra og senere. Den markerer forøvrig grensen mellom strøkene Bolteløkka på østsiden av gata og Fagerborg på vestsiden.
I 2014 ble det gjennomført et kunstprosjekt i gata, der arkitekturstudenter satte opp fire installasjoner. Det som ble satt opp var en «sykkelportal», et visningsrom for kunst ved Margrethe Munthes plass, «en grønn løper» (beplantning) ved Sporveisgata/Eugenies gate og en rasteplass i nedre del av gata. På hjørnet av Thereses gate og Louises gate står dessuten en av de 100 telefonkioskene av typen «Riks» som er bevart for ettertiden.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1A | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
1B | 1894 | Stall | Stall tilhørende 1A. | |
3A-B | omkr. 1870–1900 | Bygård | Bygård (A) med bakgårdsbygning (B). | |
3C/D-E/F | omkr. 1870–1900 | Bygård | Bygård (C/D) med bakgårdsbygning (E/F). | |
4 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
6 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
7 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
8 | 1911 | Bygård | ||
9 | 1903 | Bygård | ||
11 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
12 | 1901 | Bygård | Til 1984 holdt Kåres Tobakk til her. Frukt- og tobakkbutikken ble drevet av Kåre Schiefloe, som var ungdomsleder i Frigg, og ble et samlingssted for mange av idrettsklubbens yngre medlemmer. | |
13 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
14B | 1902 | Bygård | ||
15 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
16 | 1915 | Bygård | ||
16B | 1930 | Bygård | Leiegård på fem etasjer, ark. Johs. Th. Westbye. Oslo Samvirkelags avdeling 8 lå her, fra 1951 selvbetjeningsbutikk (Snarkjøp), senere kalt Quickly. Butikken nedlagt 2000. Gunnar Sønsteby hadde hybel i bygningen under krigen, og traff Max Manus, Kolbein Lauring og Harald Hanto i bakgården, ettersom de drev motstandsarbeid fra Vidars gate 4 på den andre sida av gårdsplassen. | |
17 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Leiegård på fire etasjer. Arthur Omre kjøpte gården i 1922 og organiserte sin smuglervirksomhet under forbudstida herfra. | |
18 | 1936 | Bygård | Leiegård på seks etasjer. 29 leiligheter og fire butikklokaler. Ark. Hjalmar S. Bakstad. | |
19 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
20 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
21 | 1888 | Bygård | ||
22 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
23 | 1896 | Bygård | Ark. muligens Henrik Nissen. | |
24A/B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
24C/D | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
25 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
26A/B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
26C/D | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
28A/B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
28C | 2013 | Bygård | ||
29 | 1972 | Bygård | Leiegård med dagligvarebutikk i første etasje – først Matkroken, senere Arena, Rimi og ICA. Ark. Bakstad og Hovind. Tidligere sto en leiegård fra 1878 her, oppført for ansatte ved Frydenlunds Bryggeri. | |
30A-C | 2017 | |||
31 | 1878 | Lagerbygning | Oppført i pussa tegl for Conrad Langaards tobakksfabrikk som filialfabrikk, pakkhus og bryggerhus. Senere kolonial, som etter hvert ble Rimi-butikk. Vinmonopolutsalg fra 2003, samt andre virksomheter. | |
31B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
32A-D | 1885 | Bygård | Her bodde fotograf Johan Bernhard Carlsen og familien rundt 1910. | |
35 | Bygård | Kaffebrenneriets første kaffebar åpna her i 1994. | ||
35B | 1924 | Bygård | Hjørnegård mot Sporveisgata og mot parken rundt Fagerborg kirke, «Kvinnenes hus», oppført av Kvindernes Boligselskab i nyklassisisme, ark. Henrik Nissen (1888–1953). | |
38 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
39 | 1891/1892 | Bygård | Hjørnegård mot Sporveisgata, oppført i enkel nyrenessanse, arkitekt Frithjof Aslesen. | |
40 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
41 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
42 | 1888 | Bygård | Treetasjers murgård. Fra 1903 Bethesda Gamle- og Sygehjem, privat gamlehjem som ble nedlagt i 1940-åra. | |
43 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
45 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
46 | 1940 | Bygård | Leiegård på fem etasjer, ark. A. Vejre. Tidligere sto det trikkestaller på eiendommen. | |
47 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
49 | før 1860 | Bolig | Knut Hamsun bodde i 1. etasje i villaen fra 1902 til 1904. Senere hjem for kvinnelige rusmisbrukere, «Thereses hus». | |
50 | 1933 | Bygård | Funkisgård, ark. Nicolai Beer og Egil Haanshus. Del av Bislet Byggeselskap VI. | |
51 | 1900 | Bygård | Oppført for byggmester Holm Rom fra Østre Aker. Arkitekt Eduard Carlén. | |
52 | 1933 | Bygård | Funkisgård, ark. Nicolai Beer og Egil Haanshus. Del av Bislet Byggeselskap VI. |
Galleri
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.