Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 814
redigeringer
(flere lenker) |
(flere lenker) |
||
Linje 93: | Linje 93: | ||
'''1852''' | '''1852''' | ||
23. januar kom første utgave av ''[[Emigranten]]'', den viktigste av de tidlige pionéravisene. I 1860 var det 4.000 abonnenter. [[Carl Lauritz Clausen (1820–1892)|C.L. Clausen]] var første redaktør. | 23. januar kom første utgave av ''[[Emigranten (norsk-amerikansk avis)|Emigranten]]'', den viktigste av de tidlige pionéravisene. I 1860 var det 4.000 abonnenter. [[Carl Lauritz Clausen (1820–1892)|C.L. Clausen]] var første redaktør. | ||
'''[[Oleana]]''', Ole Bulls koloni, ble innviet i september i Potter county i Pennsylvania. Allerede året etter solgte '''[[Ole Bull]]''' området tilbake til de opprinnelige eierne. | '''[[Oleana]]''', Ole Bulls koloni, ble innviet i september i Potter county i Pennsylvania. Allerede året etter solgte '''[[Ole Bull]]''' området tilbake til de opprinnelige eierne. | ||
Linje 109: | Linje 109: | ||
Mellom 1854 og 1865 reiste 90% av alle norske emigranter over Quebec. | Mellom 1854 og 1865 reiste 90% av alle norske emigranter over Quebec. | ||
I desember kom første utgave av avisen ''[[Den Norske Amerikaner]]'' som ble utgitt i Madison av Elias Stangeland. | I desember kom første utgave av avisen ''[[Nordstjernen (norsk-amerikansk avis)|Den Norske Amerikaner]]'' som ble utgitt i Madison av [[Elias Stangeland]]. | ||
Norske nybyggere slo seg ned i Goodhue county i Minnesota. Her finner man navn som Vang, Toten, Eidsvold, Dovre, Sogn og Aspelund. | Norske nybyggere slo seg ned i Goodhue county i Minnesota. Her finner man navn som [[Vang (Minnesota)|Vang]], [[Toten (Minnesota)|Toten]], [[Eidsvold (Minnesota)|Eidsvold]], [[Dovre (Minnesota)|Dovre]], [[Sogn (Minnesota)|Sogn]] og [[Aspelund (Minnesota)|Aspelund]]. | ||
'''1857''' | '''1857''' | ||
''Den Norske Amerikaner'' ble kjøpt av den nystiftede foreningen Skandinavisk Demokratiske Presseforening. Navnet på avisen ble senere forandret til ''Nordstjernen''. | ''Den Norske Amerikaner'' ble kjøpt av den nystiftede foreningen [[Skandinavisk Demokratiske Presseforening]]. Navnet på avisen ble senere forandret til ''Nordstjernen''. | ||
'''1858''' | '''1858''' | ||
Linje 131: | Linje 131: | ||
Den amerikanske borgerkrigen startet. Norske immigranter fra alle settlementer deltok. Oberst '''[[Hans Christian Heg]]''', sønn av Even Heg fra Lier, var kommandant for '''15de Wisconsin regiment'''. Dette regimentet som ble kalt Det norske regiment, deltok i 26 slag og trefninger. Heg falt i slaget ved Chickamauga i september 1863. Man regner at minst 800 nordmenn deltok fra Minnesota, mer enn 400 fra Iowa, ca. 3.000 fra Wisconsin sloss for Lincoln og nordstatene. | Den amerikanske borgerkrigen startet. Norske immigranter fra alle settlementer deltok. Oberst '''[[Hans Christian Heg]]''', sønn av Even Heg fra Lier, var kommandant for '''15de Wisconsin regiment'''. Dette regimentet som ble kalt Det norske regiment, deltok i 26 slag og trefninger. Heg falt i slaget ved Chickamauga i september 1863. Man regner at minst 800 nordmenn deltok fra Minnesota, mer enn 400 fra Iowa, ca. 3.000 fra Wisconsin sloss for Lincoln og nordstatene. | ||
'''Mons H. Grinager''' tjenestegjorde som kaptein under borgerkrigen. Han skrev en rekke '''brev''' om krigen og andre forhold i Amerika. | '''[[Mons H. Grinager (1832–1889)|Mons H. Grinager]]''' tjenestegjorde som kaptein under borgerkrigen. Han skrev en rekke '''brev''' om krigen og andre forhold i Amerika. | ||
'''1862''' | '''1862''' | ||
Linje 141: | Linje 141: | ||
'''1863''' | '''1863''' | ||
Oberst Hans Christian Heg falt i slaget ved Chickamauga i september. Waldemar Ager skriver om dette slaget i artikkelen '''''"Det norske regiment i slaget ved Chickamauga"'''''. Et '''maleri''' av Carl L. Boeckmann skildrer også slaget ved Chickamauga. | Oberst Hans Christian Heg falt i slaget ved Chickamauga i september. [[Waldemar Ager]] skriver om dette slaget i artikkelen '''''"Det norske regiment i slaget ved Chickamauga"'''''. Et '''maleri''' av [[Carl Ludwig Boeckmann (1867–1923)|Carl L. Boeckmann]] skildrer også slaget ved Chickamauga. | ||
Marcus Thrane utvandret til Amerika. Han arbeidet som journalist og redaktør i flere aviser. I tillegg startet han månedsskriftet ''Dagslyset'' i 1869. | [[Marcus Thrane]] utvandret til Amerika. Han arbeidet som journalist og redaktør i flere aviser. I tillegg startet han månedsskriftet ''[[Dagslyset (norsk-amerikansk tidsskrift)|Dagslyset]]'' i 1869. | ||
'''1865''' | '''1865''' | ||
Linje 155: | Linje 155: | ||
Fra midten av 1860-årene overtok dampskipene. Masseutvandringen starter. | Fra midten av 1860-årene overtok dampskipene. Masseutvandringen starter. | ||
''Skandinaven'' var en av de tre viktigste avisene i Midtvesten. Utkom i Chicago til 1941. | ''[[Skandinaven (norsk-amerikansk avis)|Skandinaven]]'' var en av de tre viktigste avisene i Midtvesten. Utkom i Chicago til 1941. | ||
'''Knud Langeland''' var første redaktør. I 1912 var det 54.000 abonnenter. | '''[[Knud Langeland (1813–1883)|Knud Langeland]]''' var første redaktør. I 1912 var det 54.000 abonnenter. | ||
'''1867''' | '''1867''' | ||
Linje 163: | Linje 163: | ||
Det var tre norske settlementer i Texas; Brownsboro, Four Mile Prairie og Bosque county. | Det var tre norske settlementer i Texas; Brownsboro, Four Mile Prairie og Bosque county. | ||
Ole T. Nystel var 14 år da han ble '''tatt til fange''' av Comanche-indianere i Bosque county og tilbragte tre måneder i fangenskap. | [[Ole T. Nystel (1853–1930)|Ole T. Nystel]] var 14 år da han ble '''tatt til fange''' av Comanche-indianere i Bosque county og tilbragte tre måneder i fangenskap. | ||
'''1868''' | '''1868''' | ||
Det første illustrerte tidsskrift på norsk het '''''Billed-Magazin'''''. Det utkom i Madison fra 1868 til 1870. Her finnes Svein Nilssons opptegnelser om norske settlementer. | Det første illustrerte tidsskrift på norsk het '''''[[Billed-Magazin (norsk-amerikansk tidsskrift)|Billed-Magazin]]'''''. Det utkom i Madison fra 1868 til 1870. Her finnes [[Svein Nilsson (1826–1910)|Svein Nilssons]] opptegnelser om norske settlementer. | ||
“[[Den norske Dramatiske Forening (Chicago)|Den norske Dramatiske Forening]]” ble stiftet i Chicago. | |||
'''1869''' | '''1869''' | ||
Korsang blomstret i Det norske Amerika. Det eldste koret, Normanna Sangerkor, ble stiftet i La Crosse, Wisconsin. Det norske Sangerforbund hadde i 1914 femti medlemskor. | Korsang blomstret i Det norske Amerika. Det eldste koret, [[Normanna Sangerkor (Wisconsin)|Normanna Sangerkor]], ble stiftet i La Crosse, Wisconsin. [[Det norske Sangerforbund (USA)|Det norske Sangerforbund]] hadde i 1914 femti medlemskor. | ||
Det første skandinaviske institutt ble opprettet i Madison, Wisconsin, og '''Rasmus B. Anderson''' ble utnevnt til professor. | Det første skandinaviske institutt ble opprettet i Madison, Wisconsin, og '''[[Rasmus Bjørn Anderson (1846–1936)|Rasmus B. Anderson]]''' ble utnevnt til professor. | ||
'''Andreas Larsen Dahl''' utvandret til Amerika fra Skrautvål i Østre Slidre. Han ble senere aktiv som omreisende fotograf i Wisconsin. | '''[[Andreas Larsen Dahl]]''' utvandret til Amerika fra Skrautvål i [[Øystre Slidre kommune|Østre Slidre]]. Han ble senere aktiv som omreisende fotograf i Wisconsin. | ||
'''1870''' | '''1870''' | ||
Linje 185: | Linje 185: | ||
'''1871''' | '''1871''' | ||
'''Carl Lewenhaupt''' skrev '''''"Indberetning fra Hans Majestæts Charge d'affaires i Washington angaaende udvandringen fra de forenede riger til de Nordamerikanske forenede Stater"'''''. | '''[[Carl Lewenhaupt (1835–1906)|Carl Lewenhaupt]]''' skrev '''''"Indberetning fra Hans Majestæts Charge d'affaires i Washington angaaende udvandringen fra de forenede riger til de Nordamerikanske forenede Stater"'''''. | ||
'''1873''' | '''1873''' | ||
Linje 193: | Linje 193: | ||
'''1874''' | '''1874''' | ||
St. Olaf College ble grunnlagt i Northfield av '''Bernt Julius Muus'''. | [[St. Olaf College]] ble grunnlagt i Northfield av '''[[Bernt Julius Muus (1832–1900)|Bernt Julius Muus]]'''. | ||
''Decorah-Posten'' var en av de tre viktigste avisene i Midtvesten. Utkom i Decorah, Iowa, til 1972. I 1920-årene hadde ''Decorah-Posten'' rundt 45.000 abonnenter. | ''[[Decorah-Posten]]'' var en av de tre viktigste avisene i Midtvesten. Utkom i Decorah, Iowa, til 1972. I 1920-årene hadde ''Decorah-Posten'' rundt 45.000 abonnenter. | ||
Rasmus B. Anderson, professor i skandinaviske språk ved University of Wisconsin, Madison, gav ut ''America Not Discovered by Columbus'' og ''Den norske Maalsag.'' | Rasmus B. Anderson, professor i skandinaviske språk ved University of Wisconsin, Madison, gav ut ''America Not Discovered by Columbus'' og ''Den norske Maalsag.'' | ||
'''Hjalmar Hjorth Boyesen''', professor i germanske språk ved University of Columbia, New York, gav ut ''Gunnar'', en bondefortelling skrevet på engelsk og beregnet på et amerikansk publikum. | '''[[Hjalmar Hjorth Boyesen]]''', professor i germanske språk ved University of Columbia, New York, gav ut ''Gunnar'', en bondefortelling skrevet på engelsk og beregnet på et amerikansk publikum. | ||
'''1875''' | '''1875''' | ||
Linje 208: | Linje 208: | ||
'''1876''' | '''1876''' | ||
Skandinavens Boghandel åpnet i Chicago. | [[Skandinavens Boghandel (Chicago)|Skandinavens Boghandel]] åpnet i Chicago. | ||
'''1877''' | '''1877''' | ||
Luther College Museum ble startet ved '''Luther College''' i Decorah, Iowa. I 1925 ble navnet forandret til '''Vesterheim Norwegian-American Museum''', og museet har siden holdt til i sentrum av Decorah. Siste uke i juli hvert år arrangeres '''Nordic Fest''' i Decorah. | Luther College Museum ble startet ved '''[[Luther College (Iowa)|Luther College]]''' i Decorah, Iowa. I 1925 ble navnet forandret til '''[[Vesterheim Norwegian-American Museum]]''', og museet har siden holdt til i sentrum av Decorah. Siste uke i juli hvert år arrangeres '''[[Nordic Fest (Decorah)|Nordic Fest]]''' i Decorah. | ||
'''1879''' | '''1879''' | ||
Linje 218: | Linje 218: | ||
Land-boom i Nord-Dakota. Inntil 1920 utgjorde nordmenn den største etniske gruppen i Nord-Dakota. Nordmenn slo seg ned i Traill county og Griggs county. Viktige byer var Fargo, Grand Forks, Hatton, Mayville og Hillsboro. | Land-boom i Nord-Dakota. Inntil 1920 utgjorde nordmenn den største etniske gruppen i Nord-Dakota. Nordmenn slo seg ned i Traill county og Griggs county. Viktige byer var Fargo, Grand Forks, Hatton, Mayville og Hillsboro. | ||
Forfatteren '''Kristofer Janson''' reiste rundt i Midtvesten og holdt rundt 80 taler og forelesninger for norsk-amerikanere og andre skandinaver. | Forfatteren '''[[Kristofer Janson]]''' reiste rundt i Midtvesten og holdt rundt 80 taler og forelesninger for norsk-amerikanere og andre skandinaver. | ||
'''1880''' | '''1880''' | ||
'''Thingvallalinjen''' (dansk) opprettet den første direkte passasjerruten fra Skandinavia til Nord-Amerika. Mange norske utvandrere brukte denne ruten. Oppgangstider. | '''[[Thingvallalinjen]]''' (dansk) opprettet den første direkte passasjerruten fra Skandinavia til Nord-Amerika. Mange norske utvandrere brukte denne ruten. Oppgangstider. | ||
I Bosque county i Texas bodde det nå 941 nordmenn. | I Bosque county i Texas bodde det nå 941 nordmenn. | ||
Kvinnesaksforkjemperen '''Aasta Hansteen'''reiste til '''Amerika''' og ble der til 1889. Hun bodde bl.a. i Boston og Chicago der hun arbeidet som portrettmaler. | Kvinnesaksforkjemperen '''[[Aasta Hansteen]]''' reiste til '''Amerika''' og ble der til 1889. Hun bodde bl.a. i Boston og Chicago der hun arbeidet som portrettmaler. | ||
'''1883''' | '''1883''' | ||
Brødrene Torjus og Mikkel Hemmestvedt kom til Red Wing i Minnesota. De ble regnet som sin tids beste skiløpere og ble pionerer i skihopp i Amerika. | Brødrene [[Torjus Hemmestveit|Torjus]] og [[Mikkel Hemmestveit|Mikkel Hemmestvedt]] kom til Red Wing i Minnesota. De ble regnet som sin tids beste skiløpere og ble pionerer i skihopp i Amerika. | ||
'''1884''' | '''1884''' | ||
Den Norsk-amerikanske Venstreforening ble dannet fordi “vort gamle Fædrelands Selvstændighed og Frihed staar på Spil”, som det stod i ''Budstikken.'' Flere andre foreninger ble dannet i Midtvesten, og penger ble samlet inn. Minneapolis-avdelingen sendte 4.000 kroner til Venstre i Norge. | [[Den Norsk-amerikanske Venstreforening]] ble dannet fordi “vort gamle Fædrelands Selvstændighed og Frihed staar på Spil”, som det stod i ''[[Budstikken (norsk-amerikansk avis)|Budstikken]].'' Flere andre foreninger ble dannet i Midtvesten, og penger ble samlet inn. Minneapolis-avdelingen sendte 4.000 kroner til [[Venstre]] i Norge. | ||
'''Anders Beer Wilse''' emigrerte til Amerika og ble der til 1900. Han arbeidet som jernbaneingeniør og ble også kjent for sitt arbeid som landskapsfotograf. | '''[[Anders Beer Wilse]]''' emigrerte til Amerika og ble der til 1900. Han arbeidet som jernbaneingeniør og ble også kjent for sitt arbeid som landskapsfotograf. | ||
'''1885''' | '''1885''' | ||
'''H.A. Foss''' utgav ''Husmands-Gutten'' i bokform. Teksten hadde først vært trykket som serie i ''Decorah-Posten'' og skal etter sigende ha skaffet avisen 6.000 nye abonnenter. | '''[[Hans Andersen Foss|H.A. Foss]]''' utgav ''Husmands-Gutten'' i bokform. Teksten hadde først vært trykket som serie i ''Decorah-Posten'' og skal etter sigende ha skaffet avisen 6.000 nye abonnenter. | ||
'''1886''' | '''1886''' | ||
'''Knut Hamsun''' dro til Amerika for andre gang, og '''skildret''' sin ferd over Atlanteren med emigrantskipet ''Geiser'' for ''Dagbladet''. Hamsun oppholdt seg i Amerika i perioden 1882-84 og 1886-88 | '''[[Knut Hamsun]]''' dro til Amerika for andre gang, og '''skildret''' sin ferd over Atlanteren med emigrantskipet ''Geiser'' for ''Dagbladet''. Hamsun oppholdt seg i Amerika i perioden 1882-84 og 1886-88 | ||
'''1887''' | '''1887''' | ||
''Minneapolis Tidende'' var en av de tre viktigste avisene i Midtvesten. Utkom i Minneapolis til 1935 da den ble slått sammen med ''Decorah-Posten.'' | ''[[Minneapolis Tidende (norsk-amerikansk avis)|Minneapolis Tidende]]'' var en av de tre viktigste avisene i Midtvesten. Utkom i Minneapolis til 1935 da den ble slått sammen med ''Decorah-Posten.'' | ||
Første statue av Leiv Eiriksson ble avduket i Boston. Senere ble det mange flere, bl.a. i Chicago, St. Paul og Seattle. Leiv Eriksson-dagen feires hvert år i oktober. | Første statue av [[Leiv Eiriksson]] ble avduket i Boston. Senere ble det mange flere, bl.a. i Chicago, St. Paul og Seattle. Leiv Eriksson-dagen feires hvert år i oktober. | ||
'''Andrew Furuseth''' ble sekretær i Sailors Union of the Pacific Coast. Han agiterte for lovreformer for å beskytte sjømenn og ble kalt en '''sjøens Abraham Lincoln'''. | '''[[Andrew Furuseth (1915–1993)|Andrew Furuseth]]''' ble sekretær i Sailors Union of the Pacific Coast. Han agiterte for lovreformer for å beskytte sjømenn og ble kalt en '''sjøens Abraham Lincoln'''. | ||
'''1888''' | '''1888''' | ||
'''''Kvinden og Hjemmet''''' begynte å utkomme i Cedar Rapids, Iowa, med Ida Hansen fra Ringsaker som redaktør. '''Bladet''' hadde 34.000 abonnenter i 1924 | '''''[[Kvinden og Hjemmet (norsk-amerikansk tidsskrift)|Kvinden og Hjemmet]]''''' begynte å utkomme i Cedar Rapids, Iowa, med [[Ida Hansen (1853–1938)|Ida Hansen]] fra Ringsaker som redaktør. '''Bladet''' hadde 34.000 abonnenter i 1924 | ||
'''1889''' | '''1889''' | ||
Linje 262: | Linje 262: | ||
Dakota blir delstat og delt i to; Sør-Dakota og Nord-Dakota. | Dakota blir delstat og delt i to; Sør-Dakota og Nord-Dakota. | ||
Den norsk-amerikanske farmeren Hans Jakob Olson ble '''lynchet''' i nærheten av Blair, Wisconsin. | Den norsk-amerikanske farmeren [[Hans Jakob Olson (1838–1889)|Hans Jakob Olson]] ble '''lynchet''' i nærheten av Blair, Wisconsin. | ||
'''1890''' | '''1890''' | ||
Den forenede kirke ble stiftet. Det var nå den største lutherske menighet med 152.000 medlemmer. | [[Den forenede kirke (USA)|Den forenede kirke]] ble stiftet. Det var nå den største lutherske menighet med 152.000 medlemmer. | ||
Avisen ''Western Viking'' ble grunnlagt i Seattle. | Avisen ''[[Western Viking (norsk-amerikansk avis)|Western Viking]]'' ble grunnlagt i Seattle. | ||
Dikteren Sigbjørn Obstfelder reiste til sin bror Herman i Milwaukee. Senere dro han til Chicago. Flere '''brev''' han skrev mens han bodde i Washington Heights i Chicago i 1891 er bevart. | Dikteren [[Sigbjørn Obstfelder]] reiste til sin bror [[Herman Obstfelder (1871–1954)|Herman]] i Milwaukee. Senere dro han til Chicago. Flere '''brev''' han skrev mens han bodde i Washington Heights i Chicago i 1891 er bevart. | ||
John Anderson Publishing House ble grunnlagt av '''John Anderson''' i Chicago, som også utga avisen ''Skandinaven''. | John Anderson Publishing House ble grunnlagt av '''[[John Anderson]]''' i Chicago, som også utga avisen ''Skandinaven''. | ||
'''1891''' | '''1891''' | ||
''Nordisk Tidende'' ble grunnlagt av boktrykker Emil Nielsen fra Horten. ''Nordisk Tidende'' og ''Western Viking,'' som er i sin 110. årgang, er de eneste avisene som utgis ennå i dag. | ''[[Nordisk Tidende]]'' ble grunnlagt av boktrykker Emil Nielsen fra Horten. ''Nordisk Tidende'' og ''Western Viking,'' som er i sin 110. årgang, er de eneste avisene som utgis ennå i dag. | ||
I 1946 samlet O.M. Norlie navnene på 570 immigrantpublikasjoner (''Norwegian-American papers 1847-1946''). | I 1946 samlet [[Olaf Morgan Norlie (1876–1962)|O.M. Norlie]] navnene på 570 immigrantpublikasjoner (''Norwegian-American papers 1847-1946''). | ||
'''Augsburg Publishing House''', et av de mest '''sentrale''' norsk-amerikanske forlagene, ble grunnlagt av United Norwegian Lutheran Church. | '''[[Augsburg Publishing House]]''', et av de mest '''sentrale''' norsk-amerikanske forlagene, ble grunnlagt av [[United Norwegian Lutheran Church]]. | ||
'''1892''' | '''1892''' | ||
'''Ellis Island''' avløste '''Castle Garden''' som mottaksstasjon for immigranter. | '''[[Ellis Island]]''' avløste '''[[Castle Garden]]''' som mottaksstasjon for immigranter. | ||
'''Knute Nelson''' fra Evanger, Voss, ble valgt til guvernør i Minnesota. Fra 1895 til sin død var han medlem av senatet. | '''[[Knute Nelson (1843–1923)|Knute Nelson]]''' fra Evanger, Voss, ble valgt til guvernør i Minnesota. Fra 1895 til sin død var han medlem av senatet. | ||
'''1893''' | '''1893''' | ||
Linje 563: | Linje 563: | ||
I september arrangerte Høgskolen i Sogn og Fjordane seminar. Temaet var norsk-amerikanernes amerikabrev og dagbøker. | I september arrangerte Høgskolen i Sogn og Fjordane seminar. Temaet var norsk-amerikanernes amerikabrev og dagbøker. | ||
== Fotnote == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Hovedkilde: Odd. S. Lovoll. Det løfterike landet. Revidert utgave, Universitetsforlaget, Oslo, 1999. | * Hovedkilde: Odd. S. Lovoll. Det løfterike landet. Revidert utgave, Universitetsforlaget, Oslo, 1999. |
redigeringer