Tjuende dag jul: Forskjell mellom sideversjoner
m (Ferdig tror jeg.) |
m (Litt til.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|7487cr julehefte.jpg|Ymse julehefte|Olve Utne|2008}} | |||
'''Tjuende dag jul''' er den 13. januar, og denne dagen regnes i store deler av Norge og andre land som den siste dagen av julefeiringen. I norden er dagen knytta til helgenen Knud, slik som [[trettende dag jul]] var det, og dermed har man fått uttrykket om at "Sankte Knut feier jula ut" - som finnes i mange varianter: Knut kan for eksempel også ringe eller kjøre jula ut. I Søgne kunne man si at | '''Tjuende dag jul''' er den 13. januar, og denne dagen regnes i store deler av Norge og andre land som den siste dagen av julefeiringen. I norden er dagen knytta til helgenen Knud, slik som [[trettende dag jul]] var det, og dermed har man fått uttrykket om at "Sankte Knut feier jula ut" - som finnes i mange varianter: Knut kan for eksempel også ringe eller kjøre jula ut. I Søgne kunne man si at | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
Neergaard, Sigurd 1927: ''Skikk og bruk. Folkeminne fraa Østerdalen V'', Norsk folkeminnelags skrifter nummer 16, Oslo | Neergaard, Sigurd 1927: ''Skikk og bruk. Folkeminne fraa Østerdalen V'', Norsk folkeminnelags skrifter nummer 16, Oslo | ||
[[Kategori:Kristne | [[Kategori:Kristne høgtider og merkedager|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Jul|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Jul|{{PAGENAME}}]] | ||
Sideversjonen fra 8. jan. 2010 kl. 14:37
Tjuende dag jul er den 13. januar, og denne dagen regnes i store deler av Norge og andre land som den siste dagen av julefeiringen. I norden er dagen knytta til helgenen Knud, slik som trettende dag jul var det, og dermed har man fått uttrykket om at "Sankte Knut feier jula ut" - som finnes i mange varianter: Knut kan for eksempel også ringe eller kjøre jula ut. I Søgne kunne man si at
| Tjuenda jul kómme sante Knud | ||
Det har vært mange måter å feie jula ut på: fra så enkelt som å ta ut juletreet og rydde vekk julepynten, til å ha stor fest og moro. Per Holck (1993) skriver at man i Vest-Agder bokstavelig talt feide jula ut av huset med sopelimer, mens man i Setesdal jaget jula ut ved å blant annet tømme alle øltønnene og danse hele natta[2].
Fram til tjuendedagen har det mange steder fremdeles vært jul med alt det innebærer, og fra Østerdalen skriver Sigurd Neergaard at
| Trettandedagen var det slutt med jula som fast helg, so ein tok paa med arbeidet att so smaatt, det var "stridskjorta og havrelefsa att". Elles rekna ein ikkje full søkn fyrr over tjugenddagen. Dei arbeidde litt um dagen, men tok helgeskikk mot kvelden baade med lag og moro. (...) Men tjugenddagen rekna ein daa jula slutt for aalvor. Den dagen var det difor rømgraut til dugurds.[3] | ||
Tjuendedagen har vært holdt for å være "gamle nyttårsdag", noe som har sammenheng med kalenderreformen som kom i 1700 til Danmark-Norge.
Referanser
- ↑ Oppskrift etter Gurine Kimestad i 1919 av Peter Lunde
- ↑ Holck oppgir ikke når disse skikkene var vanlige.
- ↑ Neergaard 1927:65
Kilder
Holck, Per 1993: Merkedager og gamle skikker, J. W. Cappelens forlag
Lunde, Peter 1969: Folkeminne frå Søgne, Norsk folkeminnelags skrifter nummer 103, Universitetsforlaget, Oslo
Neergaard, Sigurd 1927: Skikk og bruk. Folkeminne fraa Østerdalen V, Norsk folkeminnelags skrifter nummer 16, Oslo