Tollef Lomeland (1910–1940): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollef Lomeland Våre falne.JPG|Tollef Lomeland, fra ''Våre falne''.|Ukjent}} | {{thumb|Tollef Lomeland Våre falne.JPG|Tollef Lomeland, fra ''Våre falne''.|Ukjent}} | ||
{{thumb|Tollef Lomeland dødsannonse.JPG|Dødsannonse over Tollef Lomeland, ''Fædrelandsvennen'' 17. oktober 1940.}} | {{thumb|Tollef Lomeland dødsannonse.JPG|Dødsannonse over Tollef Lomeland, ''Fædrelandsvennen'' 17. oktober 1940.}} | ||
'''[[Tollef Lomeland (1910–1940)|Tollef Lomeland]]''' (født [[19. oktober]] [[1910]] i [[Egersund]], død [[14. oktober]] [[1940]] i [[Kristiansand]]) | '''[[Tollef Lomeland (1910–1940)|Tollef Lomeland]]''' (født [[19. oktober]] [[1910]] i [[Egersund]], død [[14. oktober]] [[1940]] i [[Kristiansand]]) ble drept i en utenomrettslig henrettelse av en tysk offiser under [[andre verdenskrig]]. | ||
Han var sønn av [[Viljen J. Lomeland]] (f. 1862) og [[Alida Lomeland]] f. Hetland (f. 1869). | Han var sønn av [[Viljen J. Lomeland]] (f. 1862) og [[Alida Lomeland]] f. Hetland (f. 1869). | ||
I 1940 var han bakersvenn. Han meldte seg til tjeneste og deltok i kampene i [[Setesdal]]. Etter kapitulasjonen jobba han på et tysk lager på [[Gimlemoen (ekserserplass)|Gimlemoen]]. Han ble skutt der den 14. oktober 1940. | I 1940 var han bakersvenn. Han meldte seg til tjeneste og deltok i kampene i [[Setesdal]]. Etter kapitulasjonen jobba han på et tysk lager på [[Gimlemoen (ekserserplass)|Gimlemoen]]. Han ble skutt der den 14. oktober 1940. Ifølge personer som kjente ham skal det i begynnelsen ha vært en nokså løssluppen tone på Gimlemoen, der de tyske offiserene hilste med «Heil Hitler» og de norske svarte «Heil Haakon». På høsten kom en ny offiser som ikke var kjent med at dette hadde blitt akseptert, og da Lomeland som vanlig svarte «Heil Haakon» skal han ha skutt ham ned på stedet. | ||
På [[Stiftelsen Arkivet]] ble det i 2010 gjort et arbeid for å finne ut mer om hva som skjedde. Det de kunne dokumentere var at Lomeland ble påført en skuddskade. I den offisielle forklaringa var dette et vådeskudd, men sammenholdt med forklaringa fra personer som kjente ham ser det ut som en bortforklaring for å redde offiseren som skjøt unna et møte med krigsretten. Etter at skuddet falt ble han innlagt på [[St. Josephs hospital (Kristiansand)|St. Josephs hospital]] i Kristiansand, der han døde av skuddskaden. | |||
Drapet på Lomeland har lenge vært regna som en rettslig henrettelse, uten at man har kunnet dokumentere hvilken rett som dømte ham til døden, og med kun spekulasjoner om årsaken.<ref>Jf. Nøkleby 1996: 41.</ref> Han har derfor vært regna som den andre som ble henretta etter dom i Norge under krigen, men dette har altså vist seg å ikke være tilfelle. | |||
Lomeland ble gravlagt i Kristiansand. | Lomeland ble gravlagt i Kristiansand. | ||
| Linje 17: | Linje 21: | ||
* {{Våre falne 3}}. | * {{Våre falne 3}}. | ||
* {{Nøkleby 1996}}. | * {{Nøkleby 1996}}. | ||
* Haugen, Johnny og Einar Svendsen (Stiftelsen Arkivet): «Hva hendte med Tollef Lomeland fra Kristiansand?» i ''Fædrelandsvennen'' 2010-02-06. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_20100206_136_31_1}}. | |||
* {{hbr1-1|pf01036625000987|Tollef Lomeland}}. | * {{hbr1-1|pf01036625000987|Tollef Lomeland}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Lomeland, Tollef}} | {{DEFAULTSORT:Lomeland, Tollef}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Bakere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Eigersund kommune]] | [[Kategori:Eigersund kommune]] | ||
[[Kategori:Kristiansand kommune]] | [[Kategori:Kristiansand kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Tollef Lomeland (født 19. oktober 1910 i Egersund, død 14. oktober 1940 i Kristiansand) ble drept i en utenomrettslig henrettelse av en tysk offiser under andre verdenskrig.
Han var sønn av Viljen J. Lomeland (f. 1862) og Alida Lomeland f. Hetland (f. 1869).
I 1940 var han bakersvenn. Han meldte seg til tjeneste og deltok i kampene i Setesdal. Etter kapitulasjonen jobba han på et tysk lager på Gimlemoen. Han ble skutt der den 14. oktober 1940. Ifølge personer som kjente ham skal det i begynnelsen ha vært en nokså løssluppen tone på Gimlemoen, der de tyske offiserene hilste med «Heil Hitler» og de norske svarte «Heil Haakon». På høsten kom en ny offiser som ikke var kjent med at dette hadde blitt akseptert, og da Lomeland som vanlig svarte «Heil Haakon» skal han ha skutt ham ned på stedet.
På Stiftelsen Arkivet ble det i 2010 gjort et arbeid for å finne ut mer om hva som skjedde. Det de kunne dokumentere var at Lomeland ble påført en skuddskade. I den offisielle forklaringa var dette et vådeskudd, men sammenholdt med forklaringa fra personer som kjente ham ser det ut som en bortforklaring for å redde offiseren som skjøt unna et møte med krigsretten. Etter at skuddet falt ble han innlagt på St. Josephs hospital i Kristiansand, der han døde av skuddskaden.
Drapet på Lomeland har lenge vært regna som en rettslig henrettelse, uten at man har kunnet dokumentere hvilken rett som dømte ham til døden, og med kun spekulasjoner om årsaken.[1] Han har derfor vært regna som den andre som ble henretta etter dom i Norge under krigen, men dette har altså vist seg å ikke være tilfelle.
Lomeland ble gravlagt i Kristiansand.
Referanser
- ↑ Jf. Nøkleby 1996: 41.
Litteratur og kilder
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nøkleby, Berit: Skutt blir den- : tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Utg. Gyldendal. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Haugen, Johnny og Einar Svendsen (Stiftelsen Arkivet): «Hva hendte med Tollef Lomeland fra Kristiansand?» i Fædrelandsvennen 2010-02-06. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tollef Lomeland i Historisk befolkningsregister.