Tor Torgersen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 16: Linje 16:
Torgersen vant også [[Holmenkollstafetten]] med IK Tjalve i 1958.<ref>''Aftenposten'', 12 mai 1958, s. 12</ref>
Torgersen vant også [[Holmenkollstafetten]] med IK Tjalve i 1958.<ref>''Aftenposten'', 12 mai 1958, s. 12</ref>


== I Larvik og trenerkarriere ==
== I Larvik og trenerkarriere ==.
 
- Jeg vil nok si det, men når vi kommer ut på golfbanen eller i bowlinghallen, konkurrerer vi så det griner. Her spares ingen, men vi er like gode venner for det. Og høyt under taket må det være. De som ikke tåler en fleip, og ikke minst å få en smell tilbake, trives nok ikke hos oss. Tull og fleip og det sosiale er like viktig som selve konkurransen. Vi har det skikkelig moro sammen, forteller Tor Torgersen som begynte med golf da han var godt oppe i 70-årene og bowling for ett år siden og den dag i dag er i uforskammet god form.
 
Men tidligere, da var det konkurranse i fullt alvor. Tor Torgersen var en av landets aller beste langdistanseløpere på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet og har både EM-, VM- og OL-deltakelse i Roma i 1960 bak seg. Atskillige landskamper også, og det var i en tid da friidrettslandskampene virkelig betydde noe. Tor løp sammen med typer som Audun Boysen og Bassen Bunæs og Norge hadde et slagkraftig landslag.
 
- Idretten har alltid opptatt meg og jeg tok Statens gymnastikkskole og jobbet 10 år som idrettsoffiser. Men så hadde det seg slik at rektor Karl Kure gjerne vil ha meg til Larvik som idrettslærer på gymnaset. Han var til stede på NM den gangen jeg ble tatt ut til Roma-OL, og Kure ville inn i garderoben for å snakke meg om jobben. I døren ble han imidlertid bryskt stoppet av en vakt som fortalte at «Kongen er der inne. Du får vente». Kong Olav var nemlig inne for å gratulere meg med uttaket, og Kure måtte pent vente, ler Tor.
 
Men langdistanseløperen tok jobben og i Larvik har han bodd siden 1961. Det har mang en gymnaselev uten de helt store idrettsambisjonene fått merke. Tor gikk for å være en knallhard gymlærer, men han klarte også å skille mellom de elevene som ville noe og de som bare hadde gym fordi de måtte.
 
- Det var jo så mange flotte idrettsungdommer i Larvik og det innenfor de forskjelligste idretter. Så mange gode talenter jeg var borte i. Men jeg må nok si at den fysiske for-men til elevene snarere gikk nedover enn oppover i de årene jeg var lærer. Til å begynne med kunne jeg for eksempel be elevene om å gå opp i håndstående mot ribbeveggen i første time som en test, og nesten alle klarte det. Et par tiår senere risikerte en kragebensbrudd og alvorlige skader hvis en prøvde det samme. Jeg måtte rett og slett slutte med slike tester, sier Tor som bekymrer seg over all stillesittingen og pc-spillingen hos dagens unge. Før fikk en grunntreningen gjennom et aktivt uteliv sommer som vinter. opptatt av, og så snart han kom til Larvik tok han fatt som trener i friidrettsgruppa til Larvik Turn. Her, og på skolen, oppdaget han for eksempel Lars Martin Kaupang og mange andre lokale talenter.
 
Men det er nok som svømmetrener Tor Torgersen har satt dypest spor etter seg i Larvik. Til Larvik Svømmeklubb kom han i 1971 og ganske snart fikk klubben et løft som gjorde den til Norges beste.
 
- I LSK lå forholdene til rett for å skape gode resultater. Støtteapparatet var enestående og det var mange flotte talenter, som Ebbe Grønvold, Per Tommy Leifsen, Tom Walle og Bente Wallin. Min misjon var at jeg tilførte nye treningsmetoder og skrudde treningsmengdene «litt»
 
opp, for å si det forsiktig. Det gjorde susen, og larvikssvømmerne inntok seierspallene landet rundt.
 
- Men ville det ikke vært mer naturlig for deg å fortsette som friidrettstrener? Det var jo her du hadde bakgrunnen din.
 
- Det kan du nok si, men treningsprinsippene er ikke så forskjellige. I svømmeklubben fikk jeg imidlertid en gruppe treningsvillige talenter som jeg kunne forme selv. Det er nemlig stor forskjell på bare å være et talent og både være et talent og et treningstalent. «Mine» svømmere trente både før og etter skolen og la ned et voldsomt arbeid. Det er helt nødvendig for å nå langt. Men hadde jeg fått de samme mulighetene i friidrett, hadde jeg nok heller gjort det, sier Tor Torgersen som drev på som svømmetrener helt til han var 79 år.
 
Nå følger han imidlertid mest med fra sidelinjen og holder formen i orden med golf og bowling. Og inntil i fjor en del timer på Min Kilde.
 
- Jeg har nok vært heldig med genene, men har også lagt ned noen treningstimer. Holder en kroppen frisk, er det større sjanser for at hodet også holder seg i orden, sier Tor Torgersen.
 
For trening og fysisk fostring er noe den tidligere landslagstreneren i friidrett Tor Torgersen er brennende
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


Torgersen was a teacher and coach in [[Larvik]], and has been credited for discovering the talent of middle-distance runner [[Lars Martin Kaupang]].<ref>{{cite news|title=De evige rekordgutta|work=Aftenposten|date=12 August 2011|page=36|author=Hole, Arne|language=Norwegian}}</ref> He was also a Norwegian national team coach in [[swimming (sport)|swimming]] until 1981, when he was hired in the Danish swimming club [[AGF Aarhus]].<ref>{{cite news|title=Grønt lys i USA, Arne!|work=Aftenposten|date=4 June 1981|page=30|author=Thoresen, Thore-Erik|language=Norwegian}}</ref> Here he coached Olympic medallist [[Susanne Nielsson]].<ref>{{cite news|title=Ikke til VM uten Tor!|work=Aftenposten|date=17 July 1982|page=8|author=Bugge, Mette|language=Norwegian}}</ref>
Torgersen was a teacher and coach in [[Larvik]], and has been credited for discovering the talent of middle-distance runner [[Lars Martin Kaupang]].<ref>{{cite news|title=De evige rekordgutta|work=Aftenposten|date=12 August 2011|page=36|author=Hole, Arne|language=Norwegian}}</ref> He was also a Norwegian national team coach in [[swimming (sport)|swimming]] until 1981, when he was hired in the Danish swimming club [[AGF Aarhus]].<ref>{{cite news|title=Grønt lys i USA, Arne!|work=Aftenposten|date=4 June 1981|page=30|author=Thoresen, Thore-Erik|language=Norwegian}}</ref> Here he coached Olympic medallist [[Susanne Nielsson]].<ref>{{cite news|title=Ikke til VM uten Tor!|work=Aftenposten|date=17 July 1982|page=8|author=Bugge, Mette|language=Norwegian}}</ref>

Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 10:34

Tor Torgersen (født 20. mars 1928 i Drammen) er tidligere langdistanseløper i friidrett, friidrettstrener, svømmetrener og lærer. Han spesialiserte seg på de lengste distansene, 5000 meter og 1000 meter, samt terrengløp og fra rundt 1960 maraton, som han konkurrerte i under de olympiske sommerspillene samme år. På friidrettsbanen ble han norgesmester i to øvelser i 1959, og tok ytterligere fire titler utenfor banen. Han ble senere trener for det norske landslaget i svømming.

Karriere

Under sin karriere representerte han klubbene IF Torodd, Sarpsborg IL og IK Tjalve. Hans personlige bestetider var 8:11.0 på 3000 meter (1959), 14:13.8 på 5000 meter (1959), den tidligere norske rekorden 29:30.8 på 10 0000 meter (1959) og 2 timer 27 minutter og 30 sekunder på maraton (1960). På mellomdistansene hadde han 3:56.6 på 1500 meter (1958) og 4:19.8 på milløpet (1955).

Internasjonalt tok Torgersen en 11. plass på 10 000 meter under europamesterskapet i friidrett i 1958 og en 26. plass i maraton under de olympiske sommerlekene i Roma i 1960.

På friidrettsbanen ble han norgesmester på 5000 meter i 1959 foran Reiar Andreassen og Pål Benum. Torgersen vant også sølvmedaljer i 1956, 1958 og 1960 samt bronse i 1955. I 1959 vant han også norgesmestertittelen på 10 000 meter. Torgersen brøt dermed Trondheim-dominansen, som hadde vart i mer enn et tiår med Martin Stokken, Øistein Saksvik og Ernst Larsen, som siden 1947 hadde vunnet alle titlene med unntak av én. På denne distansen vant han også en sølvmedalje i norgesmesterskapet i 1957.

Torgersen slo også Saksviks norgesrekord på 10 000 meter fra 1955, da han i juli 1959 på Bislett stadion løp distansen på 29:30.8 minutter. Rekorden sto til 1964, da den ble slått av Thor Helland. I en alder av 31 år og tre måneder da han satte rekorden, var Torgersen per 2014 fortsatt den eldste som har satt norgesrekord på 10 000 meter.

Torgersen med IK Tjalve satte ny norsk klubbrekord 4 x 1500 meter-stafett i 1958, men den ble slått av IL BULs lag tre måneder senere. Torgersen slo også den norske rekorden på 1 times løp i 1960, men dette var kun mellomtiden og ettersom Torgersen ikke fullførte dette løpet, ble ikke mellomtiden godkjent som rekord.

På veien ble Torgersen norgesmester i maraton i olympiasesongen i 1960, hans eneste medalje i øvelsen. Han vant én tittel i skogsløp i 1957 og tok bronsemedaljer i 1956 og i 1958. I 1957 og i 1959 vant Torgersen norgesmesterskapet i terrengløp på 8 kilometer-distansen og vant sølv i 1960. I terrengløp på 3 kilometer-distansen tok han bronsemedaljer i 1958, i 1959 og i 1960.

Torgersen vant også Holmenkollstafetten med IK Tjalve i 1958.[1]

== I Larvik og trenerkarriere ==.

- Jeg vil nok si det, men når vi kommer ut på golfbanen eller i bowlinghallen, konkurrerer vi så det griner. Her spares ingen, men vi er like gode venner for det. Og høyt under taket må det være. De som ikke tåler en fleip, og ikke minst å få en smell tilbake, trives nok ikke hos oss. Tull og fleip og det sosiale er like viktig som selve konkurransen. Vi har det skikkelig moro sammen, forteller Tor Torgersen som begynte med golf da han var godt oppe i 70-årene og bowling for ett år siden og den dag i dag er i uforskammet god form.

Men tidligere, da var det konkurranse i fullt alvor. Tor Torgersen var en av landets aller beste langdistanseløpere på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet og har både EM-, VM- og OL-deltakelse i Roma i 1960 bak seg. Atskillige landskamper også, og det var i en tid da friidrettslandskampene virkelig betydde noe. Tor løp sammen med typer som Audun Boysen og Bassen Bunæs og Norge hadde et slagkraftig landslag.

- Idretten har alltid opptatt meg og jeg tok Statens gymnastikkskole og jobbet 10 år som idrettsoffiser. Men så hadde det seg slik at rektor Karl Kure gjerne vil ha meg til Larvik som idrettslærer på gymnaset. Han var til stede på NM den gangen jeg ble tatt ut til Roma-OL, og Kure ville inn i garderoben for å snakke meg om jobben. I døren ble han imidlertid bryskt stoppet av en vakt som fortalte at «Kongen er der inne. Du får vente». Kong Olav var nemlig inne for å gratulere meg med uttaket, og Kure måtte pent vente, ler Tor.

Men langdistanseløperen tok jobben og i Larvik har han bodd siden 1961. Det har mang en gymnaselev uten de helt store idrettsambisjonene fått merke. Tor gikk for å være en knallhard gymlærer, men han klarte også å skille mellom de elevene som ville noe og de som bare hadde gym fordi de måtte.

- Det var jo så mange flotte idrettsungdommer i Larvik og det innenfor de forskjelligste idretter. Så mange gode talenter jeg var borte i. Men jeg må nok si at den fysiske for-men til elevene snarere gikk nedover enn oppover i de årene jeg var lærer. Til å begynne med kunne jeg for eksempel be elevene om å gå opp i håndstående mot ribbeveggen i første time som en test, og nesten alle klarte det. Et par tiår senere risikerte en kragebensbrudd og alvorlige skader hvis en prøvde det samme. Jeg måtte rett og slett slutte med slike tester, sier Tor som bekymrer seg over all stillesittingen og pc-spillingen hos dagens unge. Før fikk en grunntreningen gjennom et aktivt uteliv sommer som vinter. opptatt av, og så snart han kom til Larvik tok han fatt som trener i friidrettsgruppa til Larvik Turn. Her, og på skolen, oppdaget han for eksempel Lars Martin Kaupang og mange andre lokale talenter.

Men det er nok som svømmetrener Tor Torgersen har satt dypest spor etter seg i Larvik. Til Larvik Svømmeklubb kom han i 1971 og ganske snart fikk klubben et løft som gjorde den til Norges beste.

- I LSK lå forholdene til rett for å skape gode resultater. Støtteapparatet var enestående og det var mange flotte talenter, som Ebbe Grønvold, Per Tommy Leifsen, Tom Walle og Bente Wallin. Min misjon var at jeg tilførte nye treningsmetoder og skrudde treningsmengdene «litt»

opp, for å si det forsiktig. Det gjorde susen, og larvikssvømmerne inntok seierspallene landet rundt.

- Men ville det ikke vært mer naturlig for deg å fortsette som friidrettstrener? Det var jo her du hadde bakgrunnen din.

- Det kan du nok si, men treningsprinsippene er ikke så forskjellige. I svømmeklubben fikk jeg imidlertid en gruppe treningsvillige talenter som jeg kunne forme selv. Det er nemlig stor forskjell på bare å være et talent og både være et talent og et treningstalent. «Mine» svømmere trente både før og etter skolen og la ned et voldsomt arbeid. Det er helt nødvendig for å nå langt. Men hadde jeg fått de samme mulighetene i friidrett, hadde jeg nok heller gjort det, sier Tor Torgersen som drev på som svømmetrener helt til han var 79 år.

Nå følger han imidlertid mest med fra sidelinjen og holder formen i orden med golf og bowling. Og inntil i fjor en del timer på Min Kilde.

- Jeg har nok vært heldig med genene, men har også lagt ned noen treningstimer. Holder en kroppen frisk, er det større sjanser for at hodet også holder seg i orden, sier Tor Torgersen.

For trening og fysisk fostring er noe den tidligere landslagstreneren i friidrett Tor Torgersen er brennende




















Torgersen was a teacher and coach in Larvik, and has been credited for discovering the talent of middle-distance runner Lars Martin Kaupang.[2] He was also a Norwegian national team coach in swimming until 1981, when he was hired in the Danish swimming club AGF Aarhus.[3] Here he coached Olympic medallist Susanne Nielsson.[4]

Kilder

  1. Aftenposten, 12 mai 1958, s. 12
  2. Mal:Cite news
  3. Mal:Cite news
  4. Mal:Cite news