Torshov (strøk)

Torshov ble tidligere kalt Torshaug, noe som også er lokal uttale, er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i Oslo. Torshov ligger i Bydel Sagene, nord for Grünerløkka og øst for Akerselva og strøket Sagene. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og i nord til Sandaker. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i 1878.

Torshov gård

Torshov gård, gårdsnummer 81, var trolig bygd på plassen for hovet til guden Tor. I middelalderen var gården delvis kirkegods, først i 1681 kom hele gården under en og samme eier. Den ble i 1845 delt i to, Øvre og Nedre Torshaug. Torshov skole ble oppført mellom tunene i 1883 og staten overtok gården i 1898, mens jorda ble overtatt av kommunen i 1933.

Torshov sogn

Torshov menighet ble utskilt fra Sagene i 1930, og Torshov kirke ble innviet i 1958.

Torshov skole

Anton Lippestad startet i 1878 den første skolen for psykisk utviklingshemmede i Norge, Torshov skole. Den første skolen var kun for jenter og het da Institutt for aandelig abnorme Piger Thorshaug. Først fra 1908 var skolen både for både jenter og gutter. Etter hvert kom det offentlige helsevesenet inn på omsorgen for psykisk utviklingshemmede barn. og skolen ble overtatt og drevet av det offentlige. Skolen ble offisielt nedlagt 1992, men virksomheten fortsetter ved Torshov kompetansesenter, et spesialpedagogisk senter for barn med sammensatte lærevansker som skal hjelpe skolene i fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold med spesialpedagogiske spørsmål.

Torshovparken

Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i 1916 for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker omlag 40 dekar. I 1924 ble det utarbeidet en parkplan for området. Parkplanen omfattet også en minneplass for Fernanda Nissen. En byste av henne ble avduket 13. september 1931, samtidig med at resten av parken ble åpnet.

Torshovdalen

Området nord for Dælenenga og opp mot Grefsen stasjon og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området er en del av et system av sammenhengende parkårer og turveier om generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.

Torshovbekken

Torshovbekken renner sammen med Disenbekken og går fra Torshovdalen gjennom Dælenenga og ut i Akerselva ved Nybrua. Den var skillebekk mellom Grünerløkka og Dælenenga og ble lagt i rør mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den rant gjennom vestre del av det som etter hvert ble Sofienbergparken, og før Schous plass ble anlagt i 1887 dannet den dam som var brukt som skøytebane vinterstid. Bekken var ved siden av Akerselva Grünerløkkas vannkilde og de sanitære forholdene var svært dårlige etter dagens standard. Avfall fløt i gatene, og bekken ble regnet for den verste forurenser av Akerselva og den tok med seg det meste av avfallet fra Grünerløkka ut i elva.

Kilde

• Reidar Hansen (red., 1987) «Torshov, Torshovbekken, Torshovdalen, Torshovparken» – i: Oslo Byleksikon, 3. utg., s. 506, 507 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0228-7.