Torshovdalen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Torshovdalen Oslo 2012.jpg|Fra Torshovdalen, sett sørover, Rosenhof skole til venstre.|Stig Rune Pedersen|2012}} '''Torshovdalen''' er parkområdet som…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Området inngikk i et system av sammenhengende parkårer og turveier i generalplanen for Stor-Oslo 1934. I denne var dette området satt av som fritt land, noe som gjorde at tidligere planer om utbygging ikke ble gjennomført. Bygartner i periodoen 1916 til 1948, [[Marius Røhne]] var viktig for at området ble lagt ut til park, denne planen ble godkjent av formannskapet i 1939. Parkplanen inneholdt blant annet forslag om et velutstyrt lekeområde i søndre del, friluftsbad, scene, uterestaurant, men dette ble betydelig forenklet ved gjennomføringen. | Området inngikk i et system av sammenhengende parkårer og turveier i generalplanen for Stor-Oslo 1934. I denne var dette området satt av som fritt land, noe som gjorde at tidligere planer om utbygging ikke ble gjennomført. Bygartner i periodoen 1916 til 1948, [[Marius Røhne]] var viktig for at området ble lagt ut til park, denne planen ble godkjent av formannskapet i 1939. Parkplanen inneholdt blant annet forslag om et velutstyrt lekeområde i søndre del, friluftsbad, scene, uterestaurant, men dette ble betydelig forenklet ved gjennomføringen. | ||
Den nederste del av parken ble ferdig opparbeidet 1939–1942, mens resten ble gradvis fullført i årene etter [[Andre verdenskrig|krigen]]. På vestsiden av parken er det en liten asfaltert plass, der det tidligere var en utendørsscene, hvor det bl. a. ble arrangert parkkvelder, politiske møter osv. Det var tidligere en liten oppbakke, «Skeidbakken», i skråningen ned fra den daværende [[Fagerheimgata (Oslo)|Fagerheimgata]], der det ble arrangert hopprenn. Om våren ble Torshov-stafetten arrangert i en løype som gikk rundt dalen. Bymiljøetaten preparerer langrennsløype her om vinteren. | Den nederste del av parken ble ferdig opparbeidet 1939–1942, mens resten ble gradvis fullført i årene etter [[Andre verdenskrig|krigen]]. På vestsiden av parken er det en liten asfaltert plass, der det tidligere var en utendørsscene, hvor det bl. a. ble arrangert parkkvelder, politiske møter osv. Det var tidligere en liten oppbakke, «Skeidbakken», i skråningen ned fra den daværende [[Fagerheimgata (Oslo)|Fagerheimgata]], idag som gangvei, der det ble arrangert hopprenn. Om våren ble Torshov-stafetten arrangert i en løype som gikk rundt dalen. Bymiljøetaten preparerer langrennsløype her om vinteren. | ||
<!-- | <!-- | ||
Det er lekeplass og rullebrettbane i parkens nedre del. Rullebrettbanen ble utvidet i 2010 og består av to sammensatte ramper. Den drives av Grünerløkka Skateboardklubb. Her er også Oslos største jibbepark og snowboardpark. Jibbing er en avgrening av freestyle der man kjører på hopp, trikser og sklir på rekkverk med snøbrett eller jibbeski. Anlegget består av Rail boxer, Flat og Flat Down, Doublekink, Straight Hand Rail, Straight Donkey, Rainbow Rail, C Rail og S Rail. | Det er lekeplass og rullebrettbane i parkens nedre del. Rullebrettbanen ble utvidet i 2010 og består av to sammensatte ramper. Den drives av Grünerløkka Skateboardklubb. Her er også Oslos største jibbepark og snowboardpark. Jibbing er en avgrening av freestyle der man kjører på hopp, trikser og sklir på rekkverk med snøbrett eller jibbeski. Anlegget består av Rail boxer, Flat og Flat Down, Doublekink, Straight Hand Rail, Straight Donkey, Rainbow Rail, C Rail og S Rail. | ||
Nåværende revisjon fra 9. apr. 2022 kl. 14:15
Torshovdalen er parkområdet som ligger mellom Mailundveien, Trondheimsveien i øst og bebyggelsen på Torshov langs Jolly Kramer-Johansens gate i vest, fra Rodeløkka i sør og nord mot T-banelinjen ved Sinsen stasjon og Hans Nielsen Hauges gate. Parken ligger i sin helhet i bydel Sagene, og bydelsgrensen til bydel Grünerløkka går langs Mailundveien og Trondheimsveien.
Parken er hovedsakelig en stor og sammenhengende bruksplen med akebakker og med utsikt over byen, fjorden og åsene omkring.
Området inngikk i et system av sammenhengende parkårer og turveier i generalplanen for Stor-Oslo 1934. I denne var dette området satt av som fritt land, noe som gjorde at tidligere planer om utbygging ikke ble gjennomført. Bygartner i periodoen 1916 til 1948, Marius Røhne var viktig for at området ble lagt ut til park, denne planen ble godkjent av formannskapet i 1939. Parkplanen inneholdt blant annet forslag om et velutstyrt lekeområde i søndre del, friluftsbad, scene, uterestaurant, men dette ble betydelig forenklet ved gjennomføringen.
Den nederste del av parken ble ferdig opparbeidet 1939–1942, mens resten ble gradvis fullført i årene etter krigen. På vestsiden av parken er det en liten asfaltert plass, der det tidligere var en utendørsscene, hvor det bl. a. ble arrangert parkkvelder, politiske møter osv. Det var tidligere en liten oppbakke, «Skeidbakken», i skråningen ned fra den daværende Fagerheimgata, idag som gangvei, der det ble arrangert hopprenn. Om våren ble Torshov-stafetten arrangert i en løype som gikk rundt dalen. Bymiljøetaten preparerer langrennsløype her om vinteren. Ola Enstads prisbelønte lekeskulptur Stegosaurus ble flyttet hit fra Rathkes plass, men måtte 1986 demonteres etter hærverk. Marianne Heskes skulptur Hodet N.N. ble satt opp midt i parken i 2014.