Torstein Lange: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (småting)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Kauffeldtgården 2007.jpg|Kauffeldtgården i 2007.|Mahlum}}
<onlyinclude>{{Thumb|Kauffeldtgården 2007.jpg|Kauffeldtgården i 2007.|Mahlum}}
'''[[Torstein Lange|Torstein Fredrik Teodor Lange]]''' (født 3. januar 1886 på [[Gjøvik]], død 1959 samme sted) var pressemann og idrettsleder.
'''[[Torstein Lange|Torstein Fredrik Teodor Lange]]''' (født 3. januar 1886 på [[Gjøvik]], død 1959 samme sted) var pressemann og idrettsleder.


Linje 21: Linje 21:
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog] i ''Folk og land'', 4. april 1959.
*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog] i ''Folk og land'', 4. april 1959.
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010082508084}}, s. 216-223.
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010082508084}}, s. 216-223.
*[http://www.oa.no/sport/dette-er-gjoviks-ukjente-cuphelter/s/1-81-7576987 «Dette er Gjøviks 'ukjente' cuphelter»] av Tor Erik Pettersen, ''Oppland Arbeiderblad'' 11. september 2014
*[http://www.oa.no/sport/dette-er-gjoviks-ukjente-cuphelter/s/1-81-7576987 «Dette er Gjøviks 'ukjente' cuphelter»] av Tor Erik Pettersen, ''Oppland Arbeiderblad'' 11. september 2014



Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:26

Kauffeldtgården i 2007.
Foto: Mahlum

Torstein Fredrik Teodor Lange (født 3. januar 1886 på Gjøvik, død 1959 samme sted) var pressemann og idrettsleder.

Han var sønn av redaktør Fredrik Olsen Lange og Kjersti Lange. Familen var bosatt i gården som seinere ble kalt Kauffeldtgården. I deres tid het den Langegården. Utdannelsen til Lange besto i handelsskole, stenografiskole og journalistkurs.

Han tok i 1914 over som redaktør i Gjøviks Blad etter faren, og eide i samme periode Gjøvik bok- og papirhandel. I 1920 ble avisa slått sammen med Samhold under det nye navnet Vestopland. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av Bondeparti-folk i distriktet. Lange var imidlertid Høyre-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på Gjøvik Borgerpartis liste, felleslista for Høyre og Frisinnede Venstre. Han var samtidig «livsvarig formann» for Gjøvik private herreklubb, der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.

Innen pressen var han formann i Oplandenes bladeierforening, varaformann i De norske provinsblades redaktørforening og styremedlem i Norsk Redaktørforening og Norsk presseforbund. Lange hadde dessuten tillit som idrettsleder, blant annet som klubbleder i Gjøvik-Lyn da herrelaget spilte cupfinale i 1914.

På 1930-tallet ble Lange svært NS- og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var Vestopland den eneste Gjøvik-avisa som NS-myndighetene lot fortsette, bortsett fra at Velgeren fikk et mellomspill i 1942–44 under navnet Oplendingen. I 1944 sto Lange på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.

Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren Terje Paulsberg gikk det ikke så bra med ham:

Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i Storgata illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.

Kilder og litteratur