Torstein Lange: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*''Intervju med Willy Klevenberg'', 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).
*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog i Folk og land, 4. april 1959.]
*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog i Folk og land, 4. april 1959.]
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste, bind 2'', Gjøvik 1999, s. 216-223.
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste, bind 2'', Gjøvik 1999, s. 216-223.

Sideversjonen fra 18. mai 2009 kl. 07:28

Torstein Lange (født 1886 på Gjøvik, død samme sted 1959) var pressemann. Han tok i 1914 over som redaktør i Gjøviks Blad etter faren F. O. Lange. I 1920 ble avisa slått sammen med Samhold under det nye navnet Vestopland. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av Bondeparti-folk i distriktet. Lange var imidlertid Høyre-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på Gjøvik Borgerpartis liste, felleslista for Høyre og Frisinnede Venstre. Han var samtidig "livsvarig formann" for Gjøvik private herreklubb, der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.

På 1930-tallet ble Lange svært NS- og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var Vestopland den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne ikke stoppa. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten. Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning.

Familen Lange var bosatt i gården som seinere ble kalt Kauffeldtgården. I deres tid het den Langegården.


Kilder og litteratur