Torvstrø

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Torvstrøhytter på Hebekkmåsan i 1940-åra.

Foto: Ski lokalhistoriske arkiv (1940).

Rester etter torvstrøproduksjon ved Hokksund, her med blant annet skinnegang og trallehjul.

Foto: Arne Thorkildsen/Eiker Arkiv (1991).

Torvstrø er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å absorbere fuktighet.

Bruk

Torvstrø ble opprinnelig brukt som strø i husdyrrom som absorberte urin og fuktighet og deretter som jordforbedring da særlig dyreurin innholder mye nitrogen i form av ammoniakk, og nitrogen er en viktig gødselsfaktor.

Torvstrø ble tilsvarende også brukt, blandet med kalk, i dobingene som en forberedelse til produksjon av pudrett.

Det blir nå hovedsakelig brukt som jordforbedringsmiddel, og også til å dyrke i (dyrkingsmedium). I de siste fem årene fram mot 2021 ble det årlig produsert 330 000 m³ torvstrø ved myruttak.

Torv

Torv er et jordmonn som består av delvis kompostert planterester, hovedsakelig av moser, urter, busker og mindre trær, under liten oksygentilgang i områder mettet med vann og inneholder mer karbon og mindre oksygen enn utgangsmaterialet. I Norge gjør den lange vinteren til at den organiske nedbrytningen skjer langsomt og er opptil 8000 år gammel (etter siste istid). Myrer er et landområdet som består av torv i en viss dybde fra overflaten. Torv kan bestå av inntil 90 % vann.

Torv har tradisjonelt blitt skåret, tørket til rundt 25 % vanninnhold og brukt som brensel, til torvtekking av tak, eller som absorberende torvstrø i staller og fjøs for senere å bli bruk som jordforbedringsmiddel. Som brensel har torv vært kjent siden vikingetiden og blitt brukt helt fram til 1950-åra.

Torvstrøproduksjon

Myrtorv

Torvstrø har blitt produsert ved utstikking av torv i myrer. Stikking av torv ble gjort med en spiss spesialspade som kunne ha ulike (lokal?) utforminger, men gjerne av tre, men forsterket med en spiss stikkant av jern. Torvstykkene var rundt 10 cm tykke, 30−35 cm lange og 25 cm brede, og med en vekt på rundt sju kilo.

Torvstykkene ble lagret til tørking i såkalte torvstrøhytter, også kalt torvhesjer og kunne hentes etter tre uker da vekta hadde blitt redusert med 90 %. Torvstykkene kunne også bli hentet med slede om vinteren eller ved større produksjonseneheter klunne tovstykkene bli fraktet på traller (vagger) på jernbaneskinner for videre produksjon hvor de ble revet opp eller knust til strø. Utover på 1900-tallet ble dette gjort i egne fabrikker, flere steder rundt i landet, ofte som et andelslag av flere tilliggende gårder. Strøet ble kjørt ut og brukt i staller, fjøs og gartnerier.

Moldtaking

Utdypende artikkel: Moldtaking

Moldtaking er en tradisjonell metode for torvproduksjon, knyttet til den enkelte gård. Produksjonen skjedde ved at mold (jord) ble hentet ut fra bestemte området, gjerne ved gårdens nære utmark. Vegetasjonen ble her fjernet slik at torven lå fritt eksponert for vind og vær, og i løpet av vinteren frøs overflaten slik at jordstrukturen, ble ødelagt og tørket utover våren og sommeren. Da fikk den tørre molden samme konsistens som torvstrø og kunne høstes med rive og spade.

Molden ble gjerne lagret i egne små moldhus, eller strøhus og senere fraktet til gården etter behov. Den ble sammen mmed halm, tørkete bregner, løvfall, tørr tang, lyng og annet brukt som tørt underlag for dyra.

Moldbruken bidro til flyt av næringstoffer fra utmark til innmark da dyra gikk i utmarka på beite og mye av fôret kom fra utmarka.

Idag

Dagens torvstrøproduksjon er hovedsaklig ved myruttak. Myrer har en stor lagringskapasitet for CO₂, en kubikkmeter torv inneholder rundt 40 kilo karbon, noe som tilsvarer 147 kilo karbondioksid (CO₂). Men ved uttak av torv fra myrer tilsettes luft og den lagrede CO₂ lekker ut i atmosfæren.

Det er derfor en politisk målsetning å erstatte torvuttaket med andre alternativer, som trefiber/flis, bark, biokull og kompost fra park og hageavfall.

Det er foreslått et forbud mot produksjon og import av torvstrø. Et slikt forbud er gjeldende i Storbritannia fra 2024.

Kilder

• Torvstrø i Store norske leksikon
• Torv i Store norske leksikon
• A/S Rismyrens Torvstrøfabrikk, i Steinkjerleksikonet
• Staten vil forby å ta ut torv frå myr, NRK, 5. oktober 2022
• Endring av rundskriv om torvuttak statsråd Sveinung Rotevatn, 26. april 2021
• Brev til kommunene om torvuttak, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 19. november 2015