Torvstrø
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Torvstrø er tørket og revet torv, særlig hvitmosetorv, som har svært stor vannoppsugingsevne og slik egnet til å absorbere fuktighet.
Bruk
Torvstrø ble opprinnelig brukt som strø i husdyrrom som absorberte urin og fuktighet og deretter som jordforbedring da særlig dyreurin innholder mye nitrogen i form av ammoniakk, og nitrogen er en viktig gødselsfaktor.
Torvstrø ble tilsvarende også brukt, blandet med kalk, i dobingene som en forberedelse til produksjon av pudrett.
Det blir nå hovedsakelig brukt som jordforbedringsmiddel, og også til å dyrke i (dyrkingsmedium). I de siste fem årene fram mot 2021 ble det årlig produsert 330 000 m³ torvstrø ved myruttak.
Torvproduksjon
Myrtorv
Torvstrø har blitt produsert ved utstikking av torv i myrer, hvor torva etter utstikking blir skåret og lagret til tørking i såkalte torvstrøhytter, også kalt torvhesjer og tidligere hentet med slede om vinteren. I dag foregår produksjonen maskinelt.
Moldtaking
Utdypende artikkel: Moldtaking
Moldtaking skjedde ved at mold (jord) ble hentet ut fra bestemte området, gjerne ved gårdens nære utmark. Vegetasjonen ble her fjernet slik at torven lå fritt eksponert for vind og vær, og i løpet av vinteren frøs overflaten slik at jordstrukturen, ble ødelagt og tørket utover våren og sommeren. Da fikk den tørre molden samme konsistens som torvstrø og kunne høstes med rive og spade.
Molden ble gjerne lagret i egne små moldhus, eller strøhus og senere fraktet til gården etter behov. Den ble sammen mmed halm, tørkete bregner, løvfall, tørr tang, lyng og annet brukt som tørt underlag for dyra.
Moldbruken bidro til flyt av næringstoffer fra utmark til innmark da dyra gikk i utmarka på beite og mye av fôret kom fra utmarka.
Idag
Dagens torvstrøproduksjon er hovedsaklig ved myruttak. Myrer har en stor lagringskapasitet for CO₂, en kubikkmeter torv inneholder rundt 40 kilo karbon, noe som tilsvarer 147 kilo karbondioksid (CO₂). Men ved uttak av torv fra myrer tilsettes luft og den lagrede CO₂ lekker ut i atmosfæren.
Det er derfor en politisk målsetning å erstatte torvuttaket med andre alternativer, som trefiber/flis, bark, biokull og kompost fra park og hageavfall.
Det er foreslått et forbud mot produksjon og import av torvstrø. Et slikt forbud er gjeldende i Storbritannia fra 2024.
Kilder
- Torvstrø i Store norske leksikon
- Torv i Store norske leksikon
- Staten vil forby å ta ut torv frå myr, NRK, 5. oktober 2022
- Endring av rundskriv om torvuttak statsråd Sveinung Rotevatn, 26. april 2021
- Brev til kommunene om torvuttak, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 19. november 2015