Totens Bryggeri: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Thotens Brewery pale ale.jpg|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Alm (Østre Toten)|Alm i Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]], og produserte både øl og mineralvatn. Totens Bryggeri holdt det gående til [[1918]].  

Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. Norsk Fruktmat A/S er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2011) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude>

Midt på 1800-tallet danna bøndene ei rekke små samvirkeforetak, og på Toten gikk gardbrukere blant annet sammen om å bygge næringsmiddelbedrifter som brennerier og meierier. På 1860-tallet var det hele seks samvirkebrennerier på Toten-bygdene, men bare ett bryggeri. Dette var altså Totens Bryggeri, som ble organisert som et såkalt interessentskap. Eierne fikk 31. mars 1856 forpakte tomt av Ole Alm (gnr. 33, bnr. 3),<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregisteret (Digitalarkivet)]</ref> mens naboen Christian P. Kjølseth leide ut grunn til atkomstveg og vassrettigheter i [[Slukelva]].

{{thumb høyre|Totens Bryggeri flaske.jpg|Lagerøl fra Totens Bryggeri. Ølet på denne flaska ble nok drukket opp på Hadeland.|Hadeland Folkemuseum}}Totens Bryggeri sysselsatte både kvinner og menn, men de hadde hver sine arbeidsoppgaver. Til vanlig var det fire mann i bryggeriet og to i mineralvannavdelingen, mens fire kvinner skylte flasker. På bruket Solbakken arbeidde både mann og kona på bryggeriet i 1910, nemlig Marthin Adolfsen og kona Amanda Hansen.<ref>Folketellinga 1910 for Østre Toten. I denne tellinga et totalt fire menn og ei kvinne titulert som bryggeriarbeidere. Se også Tollersrud 1952, s. 438.</ref>  

Transport av råvarer, ferdig øl og is til kjøling skapte også en del arbeidsplasser. Til å begynne med ble det kjørt is fra [[Skjeppsjøen]] til bryggeriet, der det var isbinger som ble dekka til med sagflis.<ref>Listerud 1995, s. 78.</ref> Rundt 1912 ble det installert kjøleanlegg, slik at produksjonen kunne gå hele året. Bryggeriet omtales i heftet ''Fra Gjøvik og omliggende bedrifters næringsliv (1914)'', og der legges det stor vekt på «ismaskinen, der utvikler 20000 kuldekalorier og kan bringe temperaturen i lager- og gjæringskjeldere ned til 1/2 grad». Omtrent samtidig ble det også installert nye pasteureringsapparater.<ref>Granvin 1914, s. 31.</ref>  

Ett brygg var på 30 hektoliter vørter, og på årsbasis ble det produsert omtrent 100 slike brygg. Bedriften solgte blant annet vørterøl, bokkøl, bayerøl og pale ale.<ref>Tollersrud 1952, s. 438. Se også bilde av flaske med lagerøl samt etikett fra pale ale-flaske.</ref> Da de nye ølsortene [[Landsøl]], [[Mungaat]] og [[Bjor]] kom på markedet i 1913, begynte bryggeriet snart å produsere alle disse. Spesielt Totens landsøl (en lettøltype) skal ha fått «et godt navn og stor utbredelse».<ref>Granvin 1914, s. 31.</ref>

Bryggeriene på Hamar og Lillehammer samarbeida om å bli kvitt brysomme konkurrenter. I 1905 gikk de to ølprodusentene i hop om å kjøpe [[Nederkværn Bryggeri]] i [[Brumunddal]]en, og deretter ble bryggeriet lagt ned. Historikeren Trond Feiring skriver at også Totens Bryggeri ble ramma av samme aggressive politikk. I 1918 ble Toten-bedriften lagt ned, og Hamar og Lillehammer bryggerier kjøpte bryggerirettighetene. Inventaret ble solgt på auksjon. <ref>Feiring 2008. Se også Tollersrud 1952, s. 439.</ref> Tallet på norske bryggerier falt dramatisk tidlig på 1900-tallet, blant annet gjennom oppkjøp.

Banken solgte i 1932 bryggerieiendommen til Skreia-kjøpmannen Conrad Lie,<ref>Aftenposten, 7. januar 1932.</ref> som alt året etter overdrog den til [[Norsk Fruktmat|Norsk Fruktmat A/S]]. Dette var en ny bedrift, med [[Freia|Freia Chocoladefabrik]] i [[Oslo]] som hovedaksjonær. Norsk Fruktmat konserverte grønnsaker og framstilte syltetøy basert på ny konserveringsteknologi, under ledelse av [[Torleif Sangnes]]. Bedriften, som i 1939 ble solgt til Oslo-mannen [[Thor Hannevig]], hadde betydning lokalt på Toten, da den tok imot hageprodukter og skogsbær, og dessuten hadde stort behov for arbeidsfolk i sesongene. I den travleste tida på året var om lag 60-70 personer sysselsatt her (ca. 1950).<ref>Tollersrud 1952, s. 439-440.</ref>

*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=f60528&gardpostnr=258&personpostnr=1557&merk=1557#ovre Folketellinga 1865 for Østre Toten (garden Øver-Alm, der bryggerimester Haagen Kjølseth bodde)]

*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036441002169/ Folketellinga 1910 for Østre Toten (bruket Solbakken under Kjølset)]

*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036441002189/ Folketellinga 1910 for Østre Toten (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde)]

*[[Granvin, Johan]]: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV20 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 31.]

*[http://sv.wikipedia.org/wiki/Stockholmsutst%C3%A4llningen_1866 «Stockholmsutställningen 1866» (artikkel på svensk Wikipedia, besøkt 10/1 2012).]

*[[Tollersrud, Kristian]]: «Totens Bryggeri og Norsk Fruktmat A/S», i [[Totens bygdebok]] I, Oslo 1952 s. 443.

[[Kategori:Industri og handverk i Østre Toten kommune]]