Totens Bryggeri
Mal:Thumb høyreTotens Bryggeri ble etablert i 1857 av et interessentskap av gardbrukere på Toten. Bryggeriet leide tomt fra garden Alm i Østre Toten, sør for den kommende stasjonsbyen Skreia. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av Mjøsa, og produserte både øl og mineralvatn. Totens Bryggeri holdt det gående til 1918.
Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. Norsk Fruktmat A/S er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2011) er det bilopphoggeri på bryggeritomta.
Bakgrunn
Midt på 1800-tallet danna bøndene ei rekke små samvirkeforetak, og på Toten gikk gardbrukere blant annet sammen om å bygge næringsmiddelbedrifter som brennerier og meierier. På 1860-tallet var det hele seks samvirkebrennerier på Toten-bygdene, men bare ett bryggeri. Dette var altså Totens Bryggeri, som ble organisert som et såkalt interessentskap. Eierne fikk 31. mars 1856 forpakte tomt av Ole Alm (gnr. 33, bnr. 3),[1] mens naboen Christian P. Kjølseth leide ut grunn til atkomstveg og vassrettigheter i Slukelva.
Produksjonen kom i gang i 1857, under ledelse av bryggerimester Haagen Kjølseth. Han hadde kunnskap om ølbrygging fra Christiania Aktiebryggeri, der han tidligere hadde arbeidd.[2]
Produksjon
Mal:Thumb høyreTotens Bryggeri sysselsatte både kvinner og menn, men de hadde hver sine arbeidsoppgaver. Til vanlig var det fire mann i bryggeriet og to i mineralvannavdelingen, mens fire kvinner skylte flasker. På bruket Solbakken arbeidde både mann og kona på bryggeriet i 1910, nemlig Marthin Adolfsen og kona Amanda Hansen.[3]
Råvarene kom til dels fra Toten, til dels ble de importert via Kristiania. Lokalt byggmalt ble brukt når kvaliteten var god nok; ellers måtte det skaffes utenfra. Dette gjaldt alltid humle og ølgjær.
Transport av råvarer, ferdig øl og is til kjøling skapte også en del arbeidsplasser. Til å begynne med ble det kjørt is fra Skjeppsjøen til bryggeriet, der det var isbinger som ble dekka til med sagflis.[4] Seinere ble det installert kjøleanlegg, slik at produksjonen kunne gå hele året.
Ett brygg var på 30 hektoliter vørter, og på årsbasis ble det produsert omtrent 100 slike brygg. Bedriften solgte blant annet vørterøl, bokkøl, bayerøl, lagerøl (landsøl?) og pale ale.[5]
Avsetning
Totens Bryggeri var det eneste bryggeriet på Toten, og mye av produksjonen ble følgelig avsatt der. Samtidig ble det ansatt selgere i blant annet Land, Hamar, Østerdalen, Gudbrandsdalen og på Ringerike.[6] Det skal ha blitt solgt mye Toten-øl i nabodistrikter som Hadeland og Valdres. I Totens bygdebok gjengis en historie om hvordan oppfinnsomme direksjonsmedlemmer sørga for at ølet fikk innpass i Valdres:
| Det fortelles at for å få innarbeidet bryggeriets produkter i Valdres tok direksjonen en sommer en tur opp gjennom bygdene der, men de reiste enkeltvis, og valdrisene som ikke kjente dem, mente de var turister som skulle til fjells. Overalt hvor de var innom, spurte de etter totenøl, men i alminnelighet fik de det svaret at totenøl hadde de ikke. Men da de samme herrer kom forbi på nedtur, var det totenøl overalt.[7] | ||
Totningene forsøkte seg også med eksport, da med det engelske navnet Thotens Brewery. Pale ale var blant ølslaga de forsøkte å eksportere. I markedsføringa ble det brukt som kvalitetsstempel at bryggeriet hadde fått ærerik omtale under Stockholmsutstillinga i 1866. Her deltok 3800 utstillere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland.[8]
Det er usikkert hvor vellykka eksportframstøtet var. Flere norske bryggerier, deriblant de store Schous og Frydenlund, satsa på eksport til blant annet Sør-Amerika på 1870-tallet. De ble imidlertid utkonkurrert på pris da øl fra de tyske bryggeriene kom på markedet.[9]
Nedlegging
Bryggeriene på Hamar og Lillehammer samarbeida om å bli kvitt brysomme konkurrenter. I 1905 gikk de to ølprodusentene i hop om å kjøpe Nederkværn Bryggeri i Brumunddalen, og deretter ble bryggeriet lagt ned. Historikeren Trond Feiring skriver at også Totens Bryggeri ble ramma av samme aggressive politikk. I 1918 ble Toten-bedriften lagt ned, og Hamar og Lillehammer bryggerier kjøpte bryggerirettighetene. Inventaret ble solgt på auksjon. [10] Tallet på norske bryggerier falt dramatisk tidlig på 1900-tallet, blant annet gjennom oppkjøp.
Norsk Fruktmat
Interessentselskapet Totens Bryggeri solgte i 1920 bygningene til det nystarta selskapet A/S Vestopland Garveri og Skofabrik. På grunn av trøblete tider kom imidlertid ikke bedriften i gang, og Totens Sparebank måtte ta over.
Banken solgte i 1932 bryggerieiendommen til Conrad Lie, som alt året etter overdrog den til Norsk Fruktmat A/S. Dette var en ny bedrift, med Freia Chocoladefabrik i Oslo som hovedaksjonær. Norsk Fruktmat konserverte grønnsaker og framstilte syltetøy basert på ny konserveringsteknologi, under ledelse av Torleif Sangnes. Bedriften, som i 1939 ble solgt til Oslo-mannen Thor Hannevig, hadde betydning lokalt, da den tok imot hageprodukter og skogsbær, og dessuten hadde stort behov for arbeidsfolk i sesongene. I den travleste tida på året var om lag 60-70 personer sysselsatt her (ca. 1950).[11]
I seinere tid har den gamle bryggerieiendommen blitt brukt som bilopphoggeri og verksted, eid av Gunnar Alm.[12]
Referanser
- ↑ Panteregisteret (Digitalarkivet)
- ↑ Tollersrud 1952, s. 438-439. I 1865-folketellinga for Østre Toten eies garden Øver-Alm av gardbruker og bryggerimester Haagen Paulsen, som sikkert er identisk med Haagen Kjølseth.
- ↑ Folketellinga 1910 for Østre Toten. I denne tellinga et totalt fire menn og ei kvinne titulert som bryggeriarbeidere. Se også Tollersrud 1952, s. 438.
- ↑ Listerud 1995, s. 78.
- ↑ Tollersrud 1952, s. 438. Se også bilde av flaske med lagerøl samt etikett fra pale ale-flaske.
- ↑ Listerud 1995, s. 74 og 78.
- ↑ Tollersrud 1952, s. 439.
- ↑ Se etikett brukt som illustrasjon og artikkel om utstillinga på svensk Wikipedia. Dette var Sveriges første industri- og kunstutstilling etter europeisk mønster, og ble holdt i en midlertidig bygning ved Kungsträdgården.
- ↑ Vogt 1922, s. 30.
- ↑ Feiring 2008. Se også Tollersrud 1952, s. 439.
- ↑ Tollersrud 1952, s. 439-440.
- ↑ Listerud 1995, s. 79.
Kilder og litteratur
- Feiring, Trond: «Brenneriet blir et bryggeri», artikkel i Lillehammer Byavis, 4. desember 2008.
- Folketellinga 1865 for Østre Toten (garden Øver-Alm, der bryggerimester Haagen Kjølseth bodde)
- Folketellinga 1910 for Østre Toten (bruket Solbakken under Kjølset)
- Panteregister for Toten sorenskriveri (Digitalarkivet)
- Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka Totn 1995, s. 73-79.
- «Stockholmsutställningen 1866» (artikkel på svensk Wikipedia, besøkt 10/1 2012).
- Tollersrud, Kristian: «Totens Bryggeri og Norsk Fruktmat A/S», i Totens bygdebok I, Oslo 1952 s. 443.
- Vogt, Nils: Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921, Schous bryggeri 1922.