Tradisjonsbåtregisteret/Veiledning til spørreskjema

Registreringsnummer

Dette er et registreringsnummer som tildeles av Forbundet KYSTEN. Prefikset BAAT er ordet båt med dobbel a for ikke alle systemer tåler den norske å'en.

Museumsnummer

Detter legges inn av museene og er deres egne inventarnumre. Hvert museum har egne forkortelser som prefiks. Norsk Maritimt Museum har NSM (som henger igjen etter dets forrige navn Norsk Sjøfartsmuseum), Bergens Sjøfartsmuseum har B. Sj., Stavanger Sjøfartsmuseum har STAVMUS, osv.

Egennanvn

Dette er ganske enkelt navnet du eller noen andre har gitt båten. Har ikke båten navn trenger du ikke fylle ut dette feltet.

Båttype

Hvis du synes valgmulighetene i dette feltet er for begrenset kan du sende en mail til Per Hillesund, generalsekretær i Forbundet KYSTEN, per@kysten.no, og spørre om han kan legge til ditt ønske om kategori båttype som kan inkludere ditt registreringsobjekt. Dette feltet følger det tradisjonelle inndelingssystemet som har vært vanlig å bruke til norsk tradisjonsbåter, brukt helt siden Eilert Sundt og Fyr- Diriks' dager på 1800-tallet. Det følger konstruksjonsdetaljene i båtene, som varierer i de forskjellige landsdelene. Noen av kategoriene er orientert etter andre faktorer, som gavelbåt. Gavelbåten har navn etter den tverre enden og når den også noen ganger kalles vabåt eller vadbåt, etter det gamle navnet for not. Vabåten er altså en notbåt, hvor nota har gått over rullene akter. Se ellers siden om båttyper.

Byggeår

Du kan skrive inn nøyaktig hvilkent år, men er det usikkerhet om året kan du formulere deg så presist du har belegg for. Noen ganger vet man ikke mer nøyaktig enn for eksempel første tiår av 1900-tallet eller før krigen. Mer presis datering kan kanskje foretas etterhvert.

Lengde i cm

Her kunne vi holdt oss til norske tommer, men dette er 2000-tallet. Hvis du ønsker, kan du legge inn de norske målene i kommentar-feltet. Det som kalles norske tommer er vel også egentlig danske tommer, innført av den danske regenten i 1541.

Største bredde i cm

Noen ganger forenom midten, andre ganger attenom. Noen ganger midt på.

Antall bord

Her må du telle med alle omfar. Noen steder i landet kalles en båt trebording selv om den har et ekstra fjerde bord inntil kjølen. Noen båter har også en kort bordlengde som ikke går kjølens fulle lengde, tell den også.

Antall rom

Her skal man telle rommene mellom forreste band og bakerste band. Man skal ikke telle med skutene (det "rommet" som ender i båtens spiss/stevn). Noen båter har et tilleggsrom som er mindre enn de andre, i færingens tilfelle kalles de da gjerne hundromsfæring eller 2 ¹/₂-romsfæring.