Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenkeretting
Ingen redigeringsforklaring |
m (lenkeretting) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Trettende kvartal i Gamlebyen|Trettende kvartal]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] avgrenses av Raadhusgaten i vest, Færgeportgaten i nord, Voldgaten i øst og Voldportgaten i sør. Her finner vi både større og mindre privatgårder og forretningsgårder. Hovedsakelig er bebyggelsen oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1830|brannen i 1830]], med unntak av hjørnegården Voldgaten 10 som brant i 1970-årene.<onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Trettende kvartal i Gamlebyen|Trettende kvartal]]''' i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] avgrenses av [[Rådhusgaten (Fredrikstad)|Raadhusgaten]] i vest, [[Færgeportgaten (Fredrikstad)|Færgeportgaten]] i nord, [[Voldgaten (Fredrikstad)|Voldgaten]] i øst og [[Voldportgaten (Fredrikstad)|Voldportgaten]] i sør. Her finner vi både større og mindre privatgårder og forretningsgårder. Hovedsakelig er bebyggelsen oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1830|brannen i 1830]], med unntak av hjørnegården Voldgaten 10 som brant i 1970-årene.<onlyinclude> | ||
== Tidligere bebyggelse i trettende kvartal == | == Tidligere bebyggelse i trettende kvartal == | ||
Det var i dette kvartalet den katastroftale bybrannen brøt ut [[bybrannen i Fredrikstad 1764|1. mai 1764]]. Det var i enkefru Meitz' gård, som lå omtrent hvor [[Rokkes hotell]] ligger idag, at det tok fyr , i en pipe som ikke var tett. I henhold til et kvartalskart fra 1758 over byens eiendommer, var kvartalet preget av middelstore og små gårder. Av de mer fremtredende var kjøpmann [[Frederik Grønbech]] som eide gården på hjørnet [[Rådhusgaten]]/[[Voldportgaten]], hvor Raadhusgaten 12 ([[Cewex-gården]]) ligger idag. Han eide også bygningen med den høye murkjelleren mot Raadhusgaten samt [[Voldgaten 12]]. Resten av gårdene var mindre og stort sett eid av håndverkere, som Jacob Tømmermann og skomaker Morten Meitz' enke. | Det var i dette kvartalet den katastroftale bybrannen brøt ut [[bybrannen i Fredrikstad 1764|1. mai 1764]]. Det var i enkefru Meitz' gård, som lå omtrent hvor [[Rokkes hotell]] ligger idag, at det tok fyr , i en pipe som ikke var tett. I henhold til et kvartalskart fra 1758 over byens eiendommer, var kvartalet preget av middelstore og små gårder. Av de mer fremtredende var kjøpmann [[Frederik Grønbech]] som eide gården på hjørnet [[Rådhusgaten (Fredrikstad)|Rådhusgaten]]/[[Voldportgaten (Fredrikstad)|Voldportgaten]], hvor Raadhusgaten 12 ([[Cewex-gården]]) ligger idag. Han eide også bygningen med den høye murkjelleren mot Raadhusgaten samt [[Voldgaten 12]]. Resten av gårdene var mindre og stort sett eid av håndverkere, som Jacob Tømmermann og skomaker Morten Meitz' enke. | ||
I forkant av [[bybrannen i Fredrikstad 1830|bybrannen i 1830]] var kvartalet gjenoppbygd med noe større gårder. Ut mot Voldportgaten lå [[kapteinvaktmester]] [[Friedrich Dietrichson]]s gård, samme sted hvor han lot oppførte [[Rokkes hotell|den nye to-etasjes gården]] etter brannen. Fremdeles var flere av gårdene eid av småkjøpmenn og håndverkere, men gården på hjørnet av Raadhusgaten/Færgeportgaten var eid av festningens [[vollmester]] [[Peter Hoff]], som etter brannen oppført gården som fremdeles står her idag, [[Færgeportgaten 83]]. | I forkant av [[bybrannen i Fredrikstad 1830|bybrannen i 1830]] var kvartalet gjenoppbygd med noe større gårder. Ut mot Voldportgaten lå [[kapteinvaktmester]] [[Friedrich Dietrichson]]s gård, samme sted hvor han lot oppførte [[Rokkes hotell|den nye to-etasjes gården]] etter brannen. Fremdeles var flere av gårdene eid av småkjøpmenn og håndverkere, men gården på hjørnet av Raadhusgaten/Færgeportgaten var eid av festningens [[vollmester]] [[Peter Hoff]], som etter brannen oppført gården som fremdeles står her idag, [[Færgeportgaten 83]]. | ||