323 359
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Fredrik Lange.jpg|Skonnerten «Fredrik Lange» var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.|Ukjent}} | ||
{{thumb | {{thumb|Skipsverftet 1920-tallet.jpg|Alle slippene belagt. Ca. 1920?|Ukjent}} | ||
{{thumb | {{thumb|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?|Ukjent}} | ||
{{thumb | {{thumb|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg|Fra den store verkstedhallen.|Ukjent}} | ||
{{thumb | {{thumb|Skipsverftet 1955 FW.jpg|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.|Fjellanger/Widerøe}} | ||
Tromsø | <onlyinclude>{{thumb|Sentrum nord 1969FW.jpg|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.|Fjellanger/Widerøe}} | ||
'''[[Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)|Skansegata 1]] i 1848. | |||
Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i | Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i byen. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
== Oppgang == | == Oppgang == | ||
Det nye hundreåret brakte med seg en høykonjunktur for skipsverftet. Antall ansatte | Det nye hundreåret brakte med seg en høykonjunktur for skipsverftet. Antall ansatte økte kraftig og i 1902 passerte omsetningen for første gang 100.000 kr. Overgangen fra åpne fiskebåter til båter med dekk skapte stor aktivitet og også hvalfangsten i Nordishavet skaffet arbeid. | ||
Da [[Roald Amundsen]] planla sin ekspedisjon mot Nordvestpassasjen kjøpte han jakten «[[Gjøa]]» i Tromsø og skipsverftet fikk oppdraget med å forsterke fartøyet. I boka «Nordvestpassasjen» fra 1907 skrev Amundsen: | Da [[Roald Amundsen]] planla sin ekspedisjon mot Nordvestpassasjen kjøpte han jakten «[[Gjøa]]» i Tromsø og skipsverftet fikk oppdraget med å forsterke fartøyet. I boka «Nordvestpassasjen» fra 1907 skrev Amundsen: | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
''«På Tromsø Skipsverft ble det meste av det arbeidet utført, og jeg skylder verftet min største anerkjennelse for den usedvanlig samvittighetsfulle måte, hvorpå alt ble gjort».'' | ''«På Tromsø Skipsverft ble det meste av det arbeidet utført, og jeg skylder verftet min største anerkjennelse for den usedvanlig samvittighetsfulle måte, hvorpå alt ble gjort».'' | ||
Årene fram til 1. verdenskrigs slutt ble eneste stor opptur. 3 nye slipper ble bygd, eiendommen ble utvidet gjennom oppkjøp og anlegget helt modernisert. Hovedbeskjeftigelsen var reparasjonsarbeid på dampskip, ishavsskuter og fiskefartøyer, de kunne ha opptil hundre slike oppdrag i året. Noen nye båter ble levert, men dette var ikke lenger så viktig, og etter 1915 innstilte man hele nybyggvirksomheten. | Årene fram til 1. verdenskrigs slutt ble en eneste stor opptur. 3 nye slipper ble bygd, eiendommen ble utvidet gjennom oppkjøp og anlegget helt modernisert. Hovedbeskjeftigelsen var reparasjonsarbeid på dampskip, ishavsskuter og fiskefartøyer, de kunne ha opptil hundre slike oppdrag i året. Noen nye båter ble levert, men dette var ikke lenger så viktig, og etter 1915 innstilte man hele nybyggvirksomheten. | ||
== Aksjeselskap == | == Aksjeselskap == | ||
I 1902 var det bare 3 eiere igjen i det gamle Interessentskapet: M.W. Holmboe & Søn, Andreas Aagaard og P. Hanssen & Co. Dette siste firmaet var da under avvikling og [[Anton Næss]] overtok deres andel. I 1915 kom de første følere fra et konsortium av forretningsmenn i byen om å overta bedriften. Dette ble det arbeidet videre med i to år og i 1917 møttes representanter for de 3 eierne. De ble enige om betingelsene og fra 1. januar 1918 var Tromsø Skibsværfts Interessentskab historie, erstattet av A/S Tromsø Skibsverft & Mek. Verksted. | I 1902 var det bare 3 eiere igjen i det gamle Interessentskapet: M.W. Holmboe & Søn, Andreas Aagaard og P. Hanssen & Co. Dette siste firmaet var da under avvikling og [[Anton Næss]] overtok deres andel. I 1915 kom de første følere fra et [[konsortium]] av forretningsmenn i byen om å overta bedriften. Dette ble det arbeidet videre med i to år og i 1917 møttes representanter for de 3 eierne. De ble enige om betingelsene og fra 1. januar 1918 var Tromsø Skibsværfts Interessentskab historie, erstattet av A/S Tromsø Skibsverft & Mek. Verksted. | ||
== Ny nedgang == | == Ny nedgang == | ||
Handelen ble gjort mens alle konjunkturer var på topp, fra 1920 av pekte alle piler nedover. I de første ti årene fikk aksjonærene utbetalt utbytte to ganger, samtidig ble verdien av aksjene kraftig redusert. I 1930 ble selskapet rekonstruert, bl.a. ved å nedskrive den gamle aksjekapitalen fra 700.000 til 14.000 kr. Fra da av ble det igjen overskudd i regnskapene og opp gjennom 1930-tallet ble det igjen investert i bygninger, kaier og slipper. Under krigen ble verftet okkupert av tyskerne, men fortsatte sin konsolidering etter krigen. | Handelen ble gjort mens alle konjunkturer var på topp, fra 1920 av pekte alle piler nedover. I de første ti årene fikk aksjonærene utbetalt utbytte to ganger, samtidig ble verdien av aksjene kraftig redusert. I 1930 ble selskapet rekonstruert, bl.a. ved å nedskrive den gamle aksjekapitalen fra 700.000 til 14.000 kr. Fra da av ble det igjen overskudd i regnskapene og opp gjennom 1930-tallet ble det igjen investert i bygninger, kaier og slipper. Under krigen ble verftet okkupert av tyskerne, men fortsatte sin konsolidering etter krigen. | ||
{{thumb|Viking slipsatt påTromsø skipsverft.jpg|[[Hospitalskipet Viking]] måtte også innom Tromsø ved et par anledninger|Ukjent. 1924}} | |||
== Ny oppgang - og konkurs == | == Ny oppgang - og konkurs == | ||
Tromsø skipsverft fikk en ny gullalder fra 1967 til 1979 – og endte med konkurs 19. juni 1981. I denne perioden startet man, for første gang i nyere tid, nybygging av båter. Det startet med en ferge for FFR, ”Bussesund”, i 1967 og så fulgte nesten en serieproduksjon med ferger. Men det skulle ikke vare. Den siste leveringen ble Hvalerferga II i 1979. | Tromsø skipsverft fikk en ny gullalder fra 1967 til 1979 – og endte med konkurs 19. juni 1981. I denne perioden startet man, for første gang i nyere tid, nybygging av båter. Det startet med en ferge for FFR, ”Bussesund”, i 1967 og så fulgte nesten en serieproduksjon med ferger. Men det skulle ikke vare. Den siste leveringen ble Hvalerferga II i 1979. | ||
Noen måneder etter konkursen gjenoppsto verftet, nå som Tromsøverftet A/S, med ca. 80 ansatte, hundre færre enn tidligere. Heller ikke nå klarte man å få lønnsomhet i driften og | Noen måneder etter konkursen gjenoppsto verftet, nå som Tromsøverftet A/S, med ca. 80 ansatte, hundre færre enn tidligere. Heller ikke nå klarte man å få lønnsomhet i driften og det endte med ny konkurs i 1991. | ||
Nå gikk det kort tid før man var tilbake på banen, under sitt gamle navn Tromsø skipsverft. Med åpning mot den russiske trålerflåten på 1990-tallet og økte fiskekvoter hjemme klarte verftet å stabilisere driften. | Nå gikk det kort tid før man var tilbake på banen, under sitt gamle navn Tromsø skipsverft. Med åpning mot den russiske trålerflåten på 1990-tallet og økte fiskekvoter hjemme klarte verftet å stabilisere driften. | ||
| Linje 57: | Linje 58: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Sørensen, Sverre: Tromsø Skipsverft 1848-1948 | * Sørensen, Sverre: ''Tromsø Skipsverft 1848-1948'', Tromsø 1948. | ||
* Ytreberg, N.A.: Tromsø bys historie. B. 1 | * Ytreberg, N.A.: ''Tromsø bys historie. B. 1'', 1946. | ||
* Tjelmeland, | * [[Tjelmeland, Hallvard]]: ''Fra byfolk og bona til tromsøværing''. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996. | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | |||
{{Artikkelkoord|69.65271|N|18.96588|Ø}} | |||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | |||
[[Kategori:Verft]] | |||
{{F2}}{{bm}} | |||