Tromsø Skipsverft: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Fredrik Lange.jpg|Skonnerten "Fredrik Lange" var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.|Ukjent.}}
{{thumb|Fredrik Lange.jpg|Skonnerten «Fredrik Lange» var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.|Ukjent}}
{{thumb høyre|Skipsverftet 1920-tallet.jpg|Alle slippene belagt. Ca. 1920?|Ukjent.}}
{{thumb|Skipsverftet 1920-tallet.jpg|Alle slippene belagt. Ca. 1920?|Ukjent}}
{{thumb høyre|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?|Ukjent.}}
{{thumb|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?|Ukjent}}
{{thumb høyre|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg|Fra den store verkstedhallen.|Ukjent.}}
{{thumb|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg|Fra den store verkstedhallen.|Ukjent}}
{{thumb høyre|Skipsverftet 1955 FW.jpg|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.|Fjellanger/Widerøe}}
{{thumb|Skipsverftet 1955 FW.jpg|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.|Fjellanger/Widerøe}}
{{thumb høyre|Sentrum nord 1969FW.jpg|Tromsø skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier og Tromsøbrua er på plass.|Fjellanger/Widerøe}}
<onlyinclude>{{thumb|Sentrum nord 1969FW.jpg|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.|Fjellanger/Widerøe}}
'''[[Tromsø Skipsverft|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)|Skansegata 1]] i 1848. For eiendommens historie, se denne adressen.
'''[[Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)|Skansegata 1]] i 1848.


Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra Kristiansand var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.
Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i byen. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 33: Linje 33:


== Oppgang ==
== Oppgang ==
Det nye hundreåret brakte med seg en høykonjunktur for skipsverftet. Antall ansatte øktekraftig og i 1902 passerte omsetningen for første gang 100.000 kr. Overgangen fra åpne fiskebåter til båter med dekk skapte stor aktivitet og også hvalfangsten i Nordishavet skaffet arbeid.
Det nye hundreåret brakte med seg en høykonjunktur for skipsverftet. Antall ansatte økte kraftig og i 1902 passerte omsetningen for første gang 100.000 kr. Overgangen fra åpne fiskebåter til båter med dekk skapte stor aktivitet og også hvalfangsten i Nordishavet skaffet arbeid.


Da [[Roald Amundsen]] planla sin ekspedisjon mot Nordvestpassasjen kjøpte han jakten «[[Gjøa]]» i Tromsø og skipsverftet fikk oppdraget med å forsterke fartøyet. I boka «Nordvestpassasjen» fra 1907 skrev Amundsen:
Da [[Roald Amundsen]] planla sin ekspedisjon mot Nordvestpassasjen kjøpte han jakten «[[Gjøa]]» i Tromsø og skipsverftet fikk oppdraget med å forsterke fartøyet. I boka «Nordvestpassasjen» fra 1907 skrev Amundsen:
Linje 42: Linje 42:


== Aksjeselskap ==
== Aksjeselskap ==
I 1902 var det bare 3 eiere igjen i det gamle Interessentskapet: M.W. Holmboe & Søn, Andreas Aagaard og P. Hanssen & Co. Dette siste firmaet var da under avvikling og [[Anton Næss]] overtok deres andel.  I 1915 kom de første følere fra et konsortium av forretningsmenn i byen om å overta bedriften.  Dette ble det arbeidet videre med i to år og i 1917 møttes representanter for de 3 eierne. De ble enige om betingelsene og fra 1. januar 1918 var Tromsø Skibsværfts Interessentskab historie, erstattet av A/S Tromsø Skibsverft & Mek. Verksted.
I 1902 var det bare 3 eiere igjen i det gamle Interessentskapet: M.W. Holmboe & Søn, Andreas Aagaard og P. Hanssen & Co. Dette siste firmaet var da under avvikling og [[Anton Næss]] overtok deres andel.  I 1915 kom de første følere fra et [[konsortium]] av forretningsmenn i byen om å overta bedriften.  Dette ble det arbeidet videre med i to år og i 1917 møttes representanter for de 3 eierne. De ble enige om betingelsene og fra 1. januar 1918 var Tromsø Skibsværfts Interessentskab historie, erstattet av A/S Tromsø Skibsverft & Mek. Verksted.


== Ny nedgang ==
== Ny nedgang ==
Linje 58: Linje 58:


== Kilder ==
== Kilder ==
* Sørensen, Sverre: Tromsø Skipsverft 1848-1948. Tromsø 1948.
* Sørensen, Sverre: ''Tromsø Skipsverft 1848-1948'', Tromsø 1948.
* Ytreberg, N.A.: Tromsø bys historie. B. 1. 1946.
* Ytreberg, N.A.: ''Tromsø bys historie. B. 1'', 1946.
* Tjelmeland, Halvard: Fra byfolk og bona til tromsøværing. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.
* [[Tjelmeland, Hallvard]]: ''Fra byfolk og bona til tromsøværing''. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.


{{Artikkelkoord|69.65271|N|18.96588|Ø}}
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Verft]]
[[Kategori:Verft]]
{{F2}}{{bm}}