Trondenes Samvirkelag

Mal:Thumb høyre Trondenes Samvirkelag ble stiftet 2. september 1945 under navnet Vågens Samvirkelag og etablerte utsalg i det som er blitt kjent som ”Kvitbrygga i Vika”. Man ville bygge eget forretningslokale, men det gikk i langdrag. Først på 1950-tallet ble det bygd forretning ved veien, da var foretaket også omdøpt til Trondenes Samvirkelag, men i daglig tale fikk foreningen navn etter beliggenheten: «Samvirkelaget i Vika». En kan si det var utviklingen som stoppet Ervikfolkets kooperative eksperiment allerede tidlig i 1960-åra. Mal:Thumb høyre

Laget stiftes

Lagets konstitusjonsprotokoll, som befinner seg i Riksarkivets samling, forteller oss at laget ble stiftet i møte på Sjøvollen (Harstad) søndag den 2. september 1945. Det møtte 32 forhåndstegnede interessenter som vedtok at lagets navn skulle være Vågens Samvirkelag: Her følger de som også undertegnet protokollen, oppstilt i alfabetisk rekkefølge

• Anathon Arnesen
• Asbjørn Bergersen
• Erling Bergersen
• Reidar Berglund
• Alfred Bjørkholt
• Hilberg Enoksen
• Kaare Ervik
• Angel Hansen
• Kristoffer Hansen
• Leif Johansen
• Karl Killengren
• O. Kristiansen
• Sigurd Kristiansen
• Ole Kristoffersen
• Leif Kulseng
• Kr. Kulseng
• Leonh. Lauritsen
• Johan Mikalsen
• Karl Mÿreng
• Terje Norman
• Arthur Olsen
• Bernhard Olsen
• Julius Olsen
• Norvald Olsen
• Rikard Olsen
• Sigurd Olsen
• Øivind Olsen
• Konrad Pedersen
• Peder Pedersen
• Per Pedersen
• Haakon Solsvik
• Birger Vaskin

Det første styret

Rikard Olsen, Berg ble med 20 stemmer, valgt til lagets første formann. De øvrige styremedlemmer ble besluttet valgt kretsvis:

• Krets 1, Berg – Gamnes: Aksel Ervik (27 stemmer). Vara: Reidar Berglund (19 stemmer)
• Krets 2, Ervik – Årnes: Terje Normann ( 22 stemmer). Vara: Kristian Kulseng (18 stemmer)
• Krets 3, Ervik – Grunnvassbotn: Konrad Pedersen (23 stemmer). Vara: Alfred Bjørkholdt (26 stemmer)

• Som revisorer ble valgt Kristian Isaksen (16 stemmer) og Einar Eilertsen (12 stemmer) og med Kristoffer Hansen og Leif Kulseng som varamenn.

Det første driftsåret

Ut fra lagets første regnskapsoversikt, som går fra 4. mai til 31. desember 1946, er det nærliggende å anta at butikken åpna da; lørdag 4. mai 1946. Drifta dette året ga et overskudd på kr 1.458,96. De kilder vi har vært i kontakt med hevder at Karl Killengren som hadde drevet butikk i Vika ble lagets første bestyrer – og det stemmer da også overens med regnskapsoversikten som er signert av bestyrer K. Killengren – sammen med Leonh. Lauritsen i egenskap av å være lagets formann, og sekretæren; Konrad Pedersen.

Men vi får ikke vite når Lauritsen overtok formannsvervet fra Rikard Olsen. Kan hende har Olsen trukket seg fra vervet, eller også har det vært avviklet årsmøte med nyvalg. Det siste virker å være mest sannsynlig. For den ene av revisorene; Einar Nymoen som undertegnet regnskapet for 1946 sammen med Kristian Isaksen var heller ikke blant de som ble valgt den 2. september 1945. Dette konfirmeres da også av at flere av de øvrige styrmedlemmene som også skrev under, er ny (her markert med ”x”: Terje Normann, xOle Kristoffersen, xKarl Myreng, xKr. Kulseng og xPeder Klaussen

Ny butikk og betjening

Man ble tidlig enige om at laget måtte bygge egen forretningsgård, og helst med bestyrerleilighet. Det viste seg da også snart at hverken butikkens beskaffenhet eller beliggenhet svarte til kundenes forventninger om moderne forretningsvirksomhet. I 1947 gikk man til innkjøp av ei tyskerbrakke med innredning som målte 8m x 27m. Den sto i leiren på Trondenes og ble betalt med kr 3.970,75. Den skulle plasseres på dertil leid tomt hos Angel Hansen, Gamnes. Det ble derfor søkt til myndighetene om byggetillatelse og kjøp av sement. Imidlertid; denne prosessen dro i langdrag, og i 1949 ble tyskerbrakka solgt – til noe i overkant av kostpris, og det ble igjen søkt myndighetene om byggetillatelse og materialkjøp. Men salget av brakka var også foranlediget av vansker med å få den frigitt. Samme prosedyren ble gjentatt i 1950 – også da med uforrettet sak. Men av beretningen for 1954 framgår det at forretningsbygget nå straks var ferdig ved fylkesveg 867 – Ervikveien. Bestyrerboligen ble tatt i bruk 31. august 1954 og butikk med finlager ble innviet 11. oktober. Man regnet da med at Husbankens lån kunne utbetales byggebanken i løpet av første kvartal 1955. Og i 1950 vedtok styret/generalforsamling å bygge ny butikk Samme år som nybutikken ble innviet, i 1955 kom det også ny bestyrer. Det ble Kåre Nilsen, som da kom fra Bardu Samvirkelag hvor han var avdelingsbestyrer for jernvareavdelingen.

Renovering av brygga

Butikken i Hoelbrygga, som seinere er gitt betegnelsen «Kvitbrygga» var både trang og uhensiktsmessig, og etter som tida gikk før de fikk tillatelse til å bygge egen gård ble det i 1948 foretatt vesentlige utbedringer som også medførte utvidelser av utsalget. Dette påførte laget en kostnad på om lag 6.000 kroner, som ikke omfattet annet enn bygningsmaterialer, etter som alt arbeidet ble utført på dugnad «(...)av en del medlemmer og bestyreren».

Kvinner selv sto opp og strede som de vare menn

I 1949 fikk Harstad Kooperative Kvindeforening i følge sin protokoll anmodning om å bistå kvinner i Ervik med omegn med å starte sin kvinneforening. Dette må være en misforståelse – eller feilføring i protokollen, for i årsmeldinga 1948 til Trondenes Samvirkelag heter det at «I året er det også stiftet en kooperativ kvinneforening; Trondenes Kooperative Kvinneforening med fru Judith Pedersen som formann». Året etter fortelles det at kvinneforeningen var innmeldt i Norges Kooperative Kvinneforbund. I 1954 var det denne foreningen som serverte middag; rømmegrøt til de 80 delegatene som møtte Distriktskonferansen som det året ble avholdt ved Trondarnes Folkehøgskole, men serveringa foregikk på Oldersletta.

Men i lagets styre var det tydeligvis ikke plass til så mange kvinner. De første (og eneste) kvinnelige styremedlemner vi fant var i 1954 der Sigvarda Bjørkholt og Johanne Olsen hadde kommet inn. Det betyr ikke at det kan ha vært flere, men vi har ikke hatt tilgang til noen av lagets protokoller og bare et fåtall årsmeldinger.

Vareomsetning og økonomi

• Av tilgjengelige årsmeldinger og regnskap ser vi at vareutvalget ikke var særlig å skryte av det første driftsåret. Likevel klarte man i løpet av nær åtte måneders drift i 1946 å få et overskudd på kr. 1.458.96.
• Fra driftsåret 1947 vet vi bare at omsetningen per medlem i gjennomsnitt utgjorde i overkant av 1.000 kroner. Vi kjenner ikke det eksakte medlemstallet i 1947, men i årsberetningen for 1948 framgår det at det da var kommet 10 ny medlemmer til, slik at man var kommet opp i 91 medlemmer. Dermed kan vi anslå omsetningen i1947 til å ha vært ca i underkant av 90.000 kroner om vi regner salg for ca 1.100 kroner per medlem.
• I 1948 økte omsetningen med hele 79% til kr 161.508,90 og bruttofortjenesten ble kr 20.830,42, uten at beretningen forteller noe om årsakssammenhengene. Men bare halvparten av bruttofortjenesten ble brukt til avskriving på inventar, fondsavsetninger og 2% kjøpeutbytte til medlemmene.
• I 1949 ble omsetningen på kr 161.939,45, og bruttofortjenesten ble kr. 22.479,14, men driftsutgiftene tok da godt og vel 14.000 kroner, slik at bare litt i overkant av 8.000 ble anvendt til fonds og kjøpeutbytte. Årsmeldingen forteller at man «(…) etter hvert har opptatt salg av flere varegrupper, og står nå godt rustet til å skaffe medlemmene alle slags varer»”.
• 1950 ga en liten omsetningsøking, til kr. 194.339,68 med en brutto varefortjeneste på kr. 23.113,06. Når man så ser at utgiftene er steget betraktelig og at nettofortjenesten bare på kr. 7.170,37 så aner man at noe galt er i ferd med å utvikle seg.
• Dette til tross; medlemmene synes å ha tillit til laget. For både ansvars- og låneinnskuddene økte jamt og trutt, fra samlet kr. 10.129,- per 1. januar 1946 til kr. 25.291,15 i 1954.

• Et annet moment er lønnsutgiftene: Det var kan hende ikke så merkelig at den første bestyreren ikke varte lenger enn et års tid? Lønnsutgiftene for mai til desember 1946 er bokført med kr 2.315,-. Så om vi antar at bestyreren var alene på butikken fikk han altså ikke mer enn om lag 260 kroner per måned. Men i 1950-åra forstår vi at det må ha vært flere som delte på å ekspedere i butikken; lønnsutgiftene ble i 1954 bokført med kr 13.125,92. Og i 1954 hadde da også nettofortjenesten sunket til kr 3.912,43 selv om brutto varefortjeneste var økt til 25.177,49 etter en omsetning på kr. 218.683,83.

Medlemsutviklingen

Vi har sett at det var 32 forhåndstegnede medlemmers som møtte på Vaagens Samvirkelag konstitueringsmøte på Sjøvollen den 2. september 1945.

• For 1947 har vi beregnet oss fram til at det må ha vært 81 medlemmer – ut fra at det
• i 1948 kom 10 nye medlemmer året som ga 91 medlemmer.
• I 1949 kom det ytterligere fem nye, slik at de kom opp i 96 medlemmer
• 1950 ga bare tre nye; totalt 99 medlemmer.
• Per 31. desember 1954 hadde laget etter en tilvekst på tre fått 105 medlemmer, som er den siste .

Vareutvalget utvides inklusive Norsk Tipping og det blir lager for Harstad i Vika

Så seint som midt i 1950-åra var Vågens Samvirkelag/Samvirkelaget i Vika som da hadde skifta navn til Trondenes Samvirkelag en nokså typisk utstyrt landhandel. Her foregikk selvsagt all kolonialhandel per løsvekt i tillegg til at den også førte manufaktur og noe sten- og krustøy inklusive annet husgeråd. Gunnar Reppen husker at det armbåndsuret han fikk til konfirmasjonen i 1952 var kjøpt på Samvirkelaget i Vika. Butikken var særs tungvint og da heller ikke økonomien var den beste, ble det et slit å søke og få til lønnsom drift.

I 1949 ble Samvirkelaget i Vika antatt som kommisjonær for Norsk Tipping, og «(…) For våre kooperatører skulle det således ikke være nødvendig å levere inn sine tippekuponger hos andre kommisjonærer».

Det ble foretatt en utbygging av samvirkelaget, som ble benyttet som varelager for Harstad Samvirkelag, og sannsynligvis ble den lille lastebilen som laget anskaffet blant annet brukt til å frakte varer fra dette lageret til Harstad Samvirkelags mange underavdelinger rundt om i byen.

Utkonkurrert

Selv med sin nye beliggenhet i lokaler beregnet på å møte konkurransen fra private kjøpmenn, så klarte ikke Samvirkelaget i Vika å møte framtida. Det er blitt hevdet at byggekostnadene med nybutikken var det som tok knekken på laget. Men det kan vel også ha vært selve utviklingen: Det at folk som bor i områdene rundt byen begynte å gjøre sine innkjøp i byens større spesialforretninger med bedre utvalg av varer. Etter som tida gikk var det jo også stadig flere som fikk privatbil, som igjen gjorde det lettere å handle lenger unna heimen. Den eksakte slutt for laget i Vika har det ikke lykkes å finne ut av, men flere nevner året 1965.

Ansatte ved Vågen - Trondenes Samvirkelag

• 

  
  Rigmor Jensen fra Gryllefjord, ekspederte kunder i Vika fra 1957 til 1960. Hun sluttet som yrkesaktiv da hun giftet seg med Julius Andreassen fra Kasfjord.

Kilder

Samtaler med

• Rigmor Andreassen (født Jensen)
• Bjørn Bjørnstad (gift med Birgit Bjørnstad)
• Sverre Kulseng (sønn av Kristian Kulseng)
• Kåre Nilsen (bestyrer ved Trondenes Samvirkelag 1955-1960)
• Tore Engdal Normann (barnebarn av Terje Normann)
• Gunnar Reppen (Oppvokst i Vika)
• Perny Andrea Strømme (søster av fru Svanhild Nilsen)

• Harstad Kooperative Kvindeforening: Protokoll for13. februar 1945 – 11. januar 1966.
• Norges Kooperative Kvinneforbund: 40 års beretning : Samt (deres) beretninger og regnskaper for 1948 og 1949, Oslo 1950

Riksarkivet: Arkivverket – Felleskatalogen for Arkivverket PA-1394 Coop NKL BA . som omfatter avskrift av konstitueringsmøtet og diverse årsmeldinger og regnskap.