lokalhistoriewiki.no

Trondheim katedralskole: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Trondheim katedralskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 19:12

2 810 byte lagt til ,  2. nov. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(30 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]].
<onlyinclude>{{thumb|Trondheim katedralskole.jpg|Hovedbygningen i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787, arkitekt:  [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799).| [[:Commons:User:Jensens]]|2007}}
'''[[Trondheim katedralskole]]''' (latin ''Schola Cathedralis Nidorisiensis'') ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal [[Nicolaus Brakespear]] opphøyde [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at [[Håkon IV Håkonsson]] ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre [[katedralskole]]ne blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]].</onlyinclude>


==Historie==
==Historie==
 
{{thumb|85 Trondhjem Munkegaten - no-nb digifoto 20150622 00408 bldsa PK17517.jpg|Skolebygget fra 1787 i Munkegata, med Nidarosdomen i bakgrunnen.|Ukjent / Mittet & Co.|1920-åra}}
Det første skolebygget lå på vestsida av [[Nidarosdomen]], og ble ødelagt av brann i 1328 eller 1432. Skolen flytta da inn i det som nå heter [[Thomas Angells kapell]] i domkirken. I [[middelalderen]] ble skolen finansiert av en egen godssamling. Ved reformasjonen fikk den tildelt en del av [[Elgeseter kloster]]s eiendommer i [[Gudbrandsdalen]]. Skolen fikk også halvparten av [[tiende]]n fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]], samt at den rådde over flere legater.
Det første skolebygget lå på vestsida av [[Nidarosdomen]], og ble ødelagt av brann i 1328 eller 1432. Skolen flytta da inn i det som nå heter [[Thomas Angells kapell]] i domkirken. I [[middelalderen]] ble skolen finansiert av en egen godssamling. Ved reformasjonen fikk den tildelt en del av [[Elgeseter kloster]]s eiendommer i [[Gudbrandsdalen]]. Skolen fikk også halvparten av [[tiende]]n fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]], samt at den rådde over flere legater.


Linje 11: Linje 12:
Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]].
Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 22b, som ble kjent under navnet [[Interimskolen (Trondheim)|Interimskolen]].


Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff]] og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag fylke]] i 1964.  
Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og ble tatt i bruk i 1787. Den er i [[nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil, og ble tegna av [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799) og finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]]. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot [[Tinghusgata (Trondheim)|Tinghusgata]] tegna av [[Carl J. More]], og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] ligger, tegna av [[Knut Bergersen (artiktekt)|Knut Bergersen]]. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av [[Sør-Trøndelag]] fylke i 1964.  


I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.  
I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en [[middelskole]] og et [[gymnas]], og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]], og etter 1811 ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]]. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.  
Linje 52: Linje 53:
* [[Carl Arnoldus Müller (1818–1893)|Carl Arnoldus Müller]], 1851–1874.
* [[Carl Arnoldus Müller (1818–1893)|Carl Arnoldus Müller]], 1851–1874.
* [[Hans Henrik Petersen (1827–1906)|Hans Henrik Petersen]], 1874–1902.
* [[Hans Henrik Petersen (1827–1906)|Hans Henrik Petersen]], 1874–1902.
* [[Knut Henrik Holtermann Lossius (1847–1915)|Knut Henrik Holtermann Lossius]], 1902–1915.
* [[Knut Henrik Lossius]], 1902–1915.
* [[Hans Jenssen Johanssen (1857–1939)|Hans Jenssen Johanssen]], 1915–1925.
* [[Hans Jenssen Johanssen (1857–1939)|Hans Jenssen Johanssen]], 1915–1925.
* [[Axel Sommerfelt (1860–1938)|Axel Sommerfelt]], 1925–1931.
* [[Axel Sommerfelt (1860–1938)|Axel Sommerfelt]], 1925–1931.
Linje 63: Linje 64:
* [[Anne Lise Drege]], 1991–2012.
* [[Anne Lise Drege]], 1991–2012.
* [[Hilde Hov]], 2012–.
* [[Hilde Hov]], 2012–.
==Lærere==
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.
{|class="wikitable"
!Navn
!Periode
!Merknader
|-
|[[Johan Marius Hartmann]]
|1905–
|
|-
|[[Fredrik Riis Krogh]]
|1880
|
|-
|[[Henrik Henriksen (1903–1983)|Henrik Henriksen]]
|1936-1950.
|Ble senere rektor i Haugesund og i Oslo.
|-
|Leif Skarkerud
|1939–1953
|
|-
|[[Olaus Michael Schmidt]]
|1806–
|Senere [[høyesterettsassessor]] og statsråd.
|}
==Elever==
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der.
En liste som dette vil nødvendigvis bli svært mannsdominert, fordi skolen i det meste av sin lange historie har vært en ren gutteskole. Først i [[1902]] kom de første jentene inn.
{|class="sortable wikitable"
!Navn
!Avgangsår
!Beskrivelse
|-
|[[Nikolai Astrup]]
|1887
|Kunstmaler
|-
|[[Jon Bing]]
|1963
|Jurist og forfatter
|-
|[[Arvid Brodersen]]
|1923
|Sosiolog
|-
|[[Hans Parelius Brown]]
|1767
|Lagmann
|-
|[[Tore Braadlie]]
|1943
|Sivilingeniør
|-
|[[Carl Gustav Fleischer]]
|1902
|Offiser
|-
|[[Francis Hagerup]]
|1870
|Statsminister, diplomat
|-
|[[Håkon IV Håkonsson]]
|1217
|Konge
|-
|[[Henrik Jakob Jelstrup]]
|1893
|Embetsmann
|-
|[[Hilmar Meincke Krohg]]
|1794
|Eidsvollsmann
|-
|[[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Landmark]]
|1906
|Arkitekt
|-
|[[Ole Andreas Lindeman]]
|1788
|Musiker
|-
|[[Martin Linge]]
|1917
|Offiser
|-
|[[Knut Løfsnes]]
|1938
|Jurist
|-
|[[Carl Arnoldus Müller (1818–1893)|Carl Arnoldus Müller]]
|1837
|Rektor
|-
|[[Ulrik Wilhelm Møller]]
|1811
|Skolemann
|-
|[[Jonas Danielsen Ramus]]
|1665
|Prest
|-
|[[Ferdinand Roll]]
|1847
|Politiker, dommer
|-
|[[Hans Rosing (1625–1699)|Hans Rosing]]
|1645
|Biskop
|-
|[[Evald Rygh]]
|1858
|Statsråd
|-
|[[Lorentz Wittrup Schønheyder]]
|1825
|Prest
|-
|[[Ove Sørensen Schjelderup]]
|1692
|Amtmann
|-
|[[Johannes Smemo]]
|1919
|Biskop i Kristiansand og i Oslo.
|-
|[[Alf Axelssøn Sommerfelt]]
|1911
|Professor
|-
|[[Helga Stene]]
|1923
|Lektor
|-
|[[Erling Viksjø]]
|1930
|Arkitekt
|}


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 68: Linje 215:
* [https://snl.no/Trondheim_katedralskole Trondheim katedralskole] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Trondheim_katedralskole Trondheim katedralskole] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Trondheim katedralskole|nb}}.
* {{WP-lenke|Trondheim katedralskole|nb}}.
* {{Trondheim byleksikon 1996}}.
* {{Trondheim byleksikon 1996}}


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
{{F2}}
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 493

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/778707...1951353»