Tryslingenes supplikk og Kongens reskript: Forskjell mellom sideversjoner

Den 8. august 1704 underskrev åtte skattebønder fra Elverum og Åmot en supplikk til kong Fredrik IV i København. Det var et klagebrev som i hovedsak ga uttrykk for sterk misnøye med finnenes fremferd i skogene, og hvor det fremgikk at finnene gjerne kom på skaren om våren  - både søndager og helligdager – felte elg og fordrev dyrene fra traktene samtidig som de fratok bøndene fiskevannene. Og ikke minst, som det ble presisert, ruinerte de i høy grad skogene ved tømmerhugst og bråtebrenning – med den følge at bøndene ikke ble i stand til å kunne svare sine ”Contributioner og Skatters Rettigheder”. Fryktet var også faren for krigshandlinger – det var i den store nordiske krigs tid. Bøndene unnlot heller ikke i supplikken å nevne finnenes tidligere ugjerninger i krigstid, hvor de både hadde myrdet folk og berøvet dem hester og kyr. På grunnlag av disse til dels berettigede anklager, bønnfalt de om at skogfinnene enten måtte utryddes eller forflyttes.

Høsten 1704 forfattet også noen bønder i Trysil en lignende supplikk til København. Da imidlertid kanselliets svar på denne uteble – og de vanskelige materielle kår som tryslingene levde under ikke bedret seg – ble en ny supplikk som var påtrykt seglene til seks bønder sendt fra Sørbye 20. januar 1705. Denne klagen gir etter forholdene et sannferdig bilde av tryslingenes levevilkår – samtidig som den, liksom klagen fra Elverum, kanskje best bidrar til å kaste lys over og bekrefte hvilket problem skogfinnene kunne utgjøre for bøndene i grensetraktene generelt og tryslingene spesielt. Supplikken har da også to siktemål som må sees i sammenheng. For det første søker tryslingene om fritak for soldathold på bakgrunn av sitt særlig svake og sårbare næringsgrunnlag. Dernest ber de om å bli kvitt skogfinnene som gjennom onde og lovstridige gjerninger ytterligere forsterket deres nød. Supplikken lød i sin helhet: