Uggdal kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  24. jan. 2012
Linje 7: Linje 7:
I eit dokument frå  1288 vert det nemnd at det fanst  ei kyrkje i Opdal, ei såkalla [[papirkirke]].  
I eit dokument frå  1288 vert det nemnd at det fanst  ei kyrkje i Opdal, ei såkalla [[papirkirke]].  


Men først i 1630-åra veit me noko sikkert om kyrkjebygg i bygda. Det vart då bygd ei kyrkje etter bestilling frå [[Jens Juel]], som var statthaldar i Noreg 1618-1629 og slottsherre i [[Bergenhus]] 1830. Kyrkja vart oppført i tømmer. I ei synfaring frå 1721 heiter det at skipet var 27 alner langt og 16 alner breitt, medan koret var 13 alner langt og 12 alner breitt. Kyrkjebygget var truleg orientert med koret i aust, på vanleg måte. Det var óg eit våpenhus som ein ikkje veit måla på.
Men først i 1630-åra veit me noko sikkert om kyrkjebygg i bygda. Det vart då bygd ei kyrkje etter bestilling frå [[Jens Juel]], som var statthaldar i Noreg 1618-1629 og slottsherre i [[Bergenhus]] 1630. Kyrkja vart oppført i tømmer. I ei synfaring frå 1721 heiter det at skipet var 27 alner langt og 16 alner breitt, medan koret var 13 alner langt og 12 alner breitt. Kyrkjebygget var truleg orientert med koret i aust, på vanleg måte. Det var óg eit våpenhus som ein ikkje veit måla på.
    
    
Våren 1721 vart kyrkja sterkt skadd i ein storm. Endå verre var det i 1774, då kyrkja vart råka av eit lynnedslag som gjorde stor skade. Det var så voldsamt at folka på nabogarden trudde det var domedag. I årenes løp kom den eine reparasjonen etter den andre. Det ser ikkje ut for at nokon av dei forskjellige kyrkjeeigarane var viljuge til å kosta på ein hovudreparasjon på kyrkja. Etter kvart vart tilhøva så ille at ein diskusjon om bygging av ei ny kyrkje kom opp på slutten av 1860-talet.
Våren 1721 vart kyrkja sterkt skadd i ein storm. Endå verre var det i 1774, då kyrkja vart råka av eit lynnedslag som gjorde stor skade. Det var så voldsamt at folka på nabogarden trudde det var domedag. I årenes løp kom den eine reparasjonen etter den andre. Det ser ikkje ut for at nokon av dei forskjellige kyrkjeeigarane var viljuge til å kosta på ein hovudreparasjon på kyrkja. Etter kvart vart tilhøva så ille at ein diskusjon om bygging av ei ny kyrkje kom opp på slutten av 1860-talet.
Skribenter
1 575

redigeringer