Ullern (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:
| postnr        = 3300 [[Hokksund]]
| postnr        = 3300 [[Hokksund]]
}}
}}
{{thumb|No-nb digibok 2011060723003 0091 1.jpg|Ullern|Fra Nils Johnsen ''Eker'', utg. 1914.}}
'''[[Ullern (Øvre Eiker)|Ullern]]''' er en [[Namnegard|navnegård]] og [[Matrikkelgård|matrikkelgård]] i [[Sanden fjerding (Eiker)|Sanden fjerding]] og [[Haug sogn (Eiker)|Haug sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ligger i omtrent 1 kilometer nord for [[Hokksund]] sentrum.




'''[[Ullern (Øvre Eiker)|Ullern]]''' er en [[Namnegard|navnegård]] og [[Matrikkelgård|matrikkelgård]] i [[Sanden fjerding (Eiker)|Sanden fjerding]] og [[Haug sogn (Eiker)|Haug sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ligger i omtrent 1 kilometer nord for [[Hokksund]] sentrum.
<br />
<br />


==Navnet==
==Navnet==
Linje 30: Linje 29:
===Tidlig nytid (1500-1650)===
===Tidlig nytid (1500-1650)===
I skattematrikkelen fra 1647 er Ullern oppført som en fullgård med landskyld på 3 skippund. Brukeren het '''Amund Wlderen''', og han var leilending under fru [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]], som eide 1 skippund og 15 lispund, og '''Tryg Dramdall''', som eide 1 skippund og 5 lispund.  
I skattematrikkelen fra 1647 er Ullern oppført som en fullgård med landskyld på 3 skippund. Brukeren het '''Amund Wlderen''', og han var leilending under fru [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]], som eide 1 skippund og 15 lispund, og '''Tryg Dramdall''', som eide 1 skippund og 5 lispund.  
<br />
 
<br />
 


==Fra matrikler og panteregister==
==Fra matrikler og panteregister==
Linje 52: Linje 51:
|  
|  
|}
|}
<br />
 
<br />
 


==Nyere historie==
==Nyere historie==
I skattemanntallet fra 1661 er Maren Skram fortsatt ført opp som eier av 7 fjerdingspund, altså det samme som i 1647, mens Tryg Dramdals arvinger hadde 5 fjerdingspund. Brukeren het nå '''Niels Ulleren'''. Dessuten blir det opplyst at gården hadde to sagbruk, og at den øverste av dem ble brukt under gården, mens den nederste tilhørte '''Hans Nielsen''', som var borger på [[Bragernes]].<ref>Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags gotiske gruppe: Ulleren, Nielss paaboer, schylder - 3 schipund blandingss Korn, der aff følger [......] fru Maren Schram - 7 fringer med bøxell offuer alt, Tryg Dramdals arffuinger - 5 fringer. Der under thuende Sauge, dend øffuerste bruges aff Gaardens besidder, dend nederste Saug bruges aff Hans Nielsen paa Bragenis.</ref> Dette må være sager som lå langs [[Ullernbekken (Øvre Eiker)|Ullernbekken]] ved [[Vendelborg (Øvre Eiker)|Vendelborg]] og som seinere ble kjent som [[Vendelborgsagene|Vendelborgbruket]].
I skattemanntallet fra 1661 er Maren Skram fortsatt ført opp som eier av 7 fjerdingspund, altså det samme som i 1647, mens Tryg Dramdals arvinger hadde 5 fjerdingspund. Brukeren het nå '''Niels Ulleren'''. Gården hadde kvern, som malte til husbehov, skog til små  last og et laksefiske med drivgarn.<ref>Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags Gotiske gruppe: Item et Quernehus til Gaarden, kand mallis noget paa til hussbehoff, och er til gaarden schauff til smae Last, sampt it Laxsefischet med driffgarn, hafr samme Landschyld och Rettighed.</ref> Dessuten blir det opplyst at gården hadde to sagbruk, og at den øverste av dem ble brukt under gården, mens den nederste tilhørte '''Hans Nielsen''', som var borger på [[Bragernes]].<ref>Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags gotiske gruppe: Ulleren, Nielss paaboer, schylder - 3 schipund blandingss Korn, der aff følger [......] fru Maren Schram - 7 fringer med bøxell offuer alt, Tryg Dramdals arffuinger - 5 fringer. Der under thuende Sauge, dend øffuerste bruges aff Gaardens besidder, dend nederste Saug bruges aff Hans Nielsen paa Bragenis.</ref> Dette må være sager som lå langs [[Ullernbekken (Øvre Eiker)|Ullernbekken]] ved [[Vendelborg (Øvre Eiker)|Vendelborg]] og som seinere ble kjent som [[Vendelborgsagene|Vendelborgbruket]].


Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at oppsitteren på gården, '''Niels Joensen''' var selveier over det meste av gården, 2 skippund og 15 lispund, mens  Biørn Flagnes arvinger eide de siste 5 lispundene. Det ble sådd 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre og avlet 16 lass høy. Husdyrholdet var to hester, ti storfe, åtte sauer og seks geiter. Gården hadde «Huustømmer vexte skov samt gierdefang og brende væd», samt seter og et laksefiske som ble taksert til 6 lispund. Av husmannsplasser hadde Ullern fire løkker, der det ble sådd til sammen 3 tønner havre. Antakelig er dette løkkene i [[Dynge (Øvre Eiker)|Dynge]], like nedenfor [[Hellefossen]], der også laksefisket foregikk.  
Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at oppsitteren på gården, '''Niels Joensen''' var selveier over det meste av gården, 2 skippund og 15 lispund, mens  Biørn Flagnes arvinger eide de siste 5 lispundene. Det ble sådd 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre og avlet 16 lass høy. Husdyrholdet var to hester, ti storfe, åtte sauer og seks geiter. Gården hadde «Huustømmer vexte skov samt gierdefang og brende væd», samt seter og et laksefiske som ble taksert til 6 lispund. Av husmannsplasser hadde Ullern fire løkker, der det ble sådd til sammen 3 tønner havre. Antakelig er dette løkkene i [[Dynge (Øvre Eiker)|Dynge]], like nedenfor [[Hellefossen]], der også laksefisket foregikk.  
Linje 65: Linje 64:
*'''Niels Johnsen''' og hustru '''Kirsten Christophersdatter''', med tjenestedrengen Lars Andersen og piken Anne Pedersdatter
*'''Niels Johnsen''' og hustru '''Kirsten Christophersdatter''', med tjenestedrengen Lars Andersen og piken Anne Pedersdatter
*Husmannen '''Knud Stephensen''' og hans kone '''Alhed Olsdatter'''
*Husmannen '''Knud Stephensen''' og hans kone '''Alhed Olsdatter'''
<br />
 
<br />
 


===Deling av gården fra omkring 1800===
===Deling av gården fra omkring 1800===
Linje 73: Linje 72:
*Ole Nilsens part, der dato for skjøtet ikke er oppgitt, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund
*Ole Nilsens part, der dato for skjøtet ikke er oppgitt, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund
I fellesskap eide de to brødrene gårdskverna, som ikke var i bruk, men som ble taksert til 30 riksdaler.<ref>Deliberasjonprotokoll 1803, s.108: Det ved gaarden værende qværne huus bestaaende udi 2de sammahls bekke qværne som alleneste kann gaae i Flom har af Eyeren icke været benyttet i de sidste forløbne 4 Aar ansees af Commissionen til Værdi 30rd</ref> Dessuten hadde de en andel i et drivgransfiske, som besto i fiskerett hvert åttende døgn og ble taksert til en årlig verdi av 10 riksdaler, samt et teinefiske etter laks som ble verdsatt til 20 riksdaler årlig.
I fellesskap eide de to brødrene gårdskverna, som ikke var i bruk, men som ble taksert til 30 riksdaler.<ref>Deliberasjonprotokoll 1803, s.108: Det ved gaarden værende qværne huus bestaaende udi 2de sammahls bekke qværne som alleneste kann gaae i Flom har af Eyeren icke været benyttet i de sidste forløbne 4 Aar ansees af Commissionen til Værdi 30rd</ref> Dessuten hadde de en andel i et drivgransfiske, som besto i fiskerett hvert åttende døgn og ble taksert til en årlig verdi av 10 riksdaler, samt et teinefiske etter laks som ble verdsatt til 20 riksdaler årlig.
<br />
 
<br />
 


===Den nye matrikkelen (1812)===
===Den nye matrikkelen (1812)===
Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, var Ullern igjen samlet i ett bruk. Gården fikk matrikkelnummer 218 og løpenummer 684. Med til gården hørte også en part av nabogården [[Kruke (Øvre Eiker)|Kruke]], og i den trykte matrikkelen fra 1838 er dette innført som:
Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, var Ullern igjen samlet i ett bruk. Gården fikk matrikkelnummer 218 og løpenummer 684. Med til gården hørte også en part av nabogården [[Kruke (Øvre Eiker)|Kruke]], og i den trykte matrikkelen fra 1838 er dette innført som:
*LN 684: Ulleren (3 skippund) med Kruke (6 lispund), med ny skyld av 10 riksdaler, 1 ort og 21 skilling. Eier var [[Hans Poulsen (1776-1849)|Hans Paulsen]].  
*LN 684: Ulleren (3 skippund) med Kruke (6 lispund), med ny skyld av 10 riksdaler, 1 ort og 21 skilling. Eier var [[Hans Poulsen (1776-1849)|Hans Paulsen]].  
<br />
 
<br />
 


===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===
===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===
Linje 156: Linje 155:
*Bnr.74: [[Solhaug (Øvre Eiker, 96/74)|Solhaug]]
*Bnr.74: [[Solhaug (Øvre Eiker, 96/74)|Solhaug]]
*Bnr.75: [[Furulund (Øvre Eiker, 96/75)|Furulund]]
*Bnr.75: [[Furulund (Øvre Eiker, 96/75)|Furulund]]


==Referanser==
==Referanser==
<references/><br />
<references/>
<br />
 
 
==Kilder==
==Kilder==
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|«Sigden og sagbladet»]], bind 2 av «Eikers historie», utg.1994.
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|«Sigden og sagbladet»]], bind 2 av «Eikers historie», utg.1994.
Linje 171: Linje 174:
*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/138 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 123]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/138 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 123]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35478/93  RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 93]
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35478/93  RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 93]
<br />
 
<br />
 


{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
{{bm}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 08:42

Ullern
Sokn: Haug
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 96
Postnummer: 3300 Hokksund
Ullern
Foto: Fra Nils Johnsen Eker, utg. 1914.

Ullern er en navnegård og matrikkelgård i Sanden fjerding og Haug sogn i Øvre Eiker kommune. Den ligger i omtrent 1 kilometer nord for Hokksund sentrum.


Navnet

Beliggenhet og topografi

Opprinnelse og forhistorie

Arkeologiske funn og kulturminner

Høymiddelalderen (1050-1350)

Seinmiddelalderen (1350-1500)

Tidlig nytid (1500-1650)

I skattematrikkelen fra 1647 er Ullern oppført som en fullgård med landskyld på 3 skippund. Brukeren het Amund Wlderen, og han var leilending under fru Maren Skram, som eide 1 skippund og 15 lispund, og Tryg Dramdall, som eide 1 skippund og 5 lispund.


Fra matrikler og panteregister

Matrikkel 1647 Fullgård med landskyld 3 skippund
Gammel matrikkel MN 89 med skyld 3 skippund tunge
Matrikkel 1838 MN 213 med skyld 10 riksdaler 1 ort 21 skilling
Matrikkel 1887 Gnr.96: 9 bruk med samlet skyld 47 mark 89 øre
Areal og antall bruk 2009


Nyere historie

I skattemanntallet fra 1661 er Maren Skram fortsatt ført opp som eier av 7 fjerdingspund, altså det samme som i 1647, mens Tryg Dramdals arvinger hadde 5 fjerdingspund. Brukeren het nå Niels Ulleren. Gården hadde kvern, som malte til husbehov, skog til små last og et laksefiske med drivgarn.[1] Dessuten blir det opplyst at gården hadde to sagbruk, og at den øverste av dem ble brukt under gården, mens den nederste tilhørte Hans Nielsen, som var borger på Bragernes.[2] Dette må være sager som lå langs Ullernbekken ved Vendelborg og som seinere ble kjent som Vendelborgbruket.

Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at oppsitteren på gården, Niels Joensen var selveier over det meste av gården, 2 skippund og 15 lispund, mens Biørn Flagnes arvinger eide de siste 5 lispundene. Det ble sådd 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre og avlet 16 lass høy. Husdyrholdet var to hester, ti storfe, åtte sauer og seks geiter. Gården hadde «Huustømmer vexte skov samt gierdefang og brende væd», samt seter og et laksefiske som ble taksert til 6 lispund. Av husmannsplasser hadde Ullern fire løkker, der det ble sådd til sammen 3 tønner havre. Antakelig er dette løkkene i Dynge, like nedenfor Hellefossen, der også laksefisket foregikk.

I skattemanntallet fra 1765 er det to brukere av Ullern, antakelig far og sønn, men de er oppført med hver sin husholdning og underliggende husmannsplass:

  • John Nielssen og hustru Maren Andersdatter, med tjenestedrengen Povel Olsen og piken Maren Olsdatter.
  • Husmann Anders Arnesen og hans kone Elen Johnsdatter
  • Niels Johnsen og hustru Kirsten Christophersdatter, med tjenestedrengen Lars Andersen og piken Anne Pedersdatter
  • Husmannen Knud Stephensen og hans kone Alhed Olsdatter


Deling av gården fra omkring 1800

Jordkommisjonen i 1803 viser at Ullern på dette tidspunktet var delt i to like store bruk, og eierne var brødre:

  • Nils Nilsens part, etter skjøte av 18/2-1799, med landskyld 1 1/2 skippund
  • Ole Nilsens part, der dato for skjøtet ikke er oppgitt, med landskyld 1 1/2 skippund

I fellesskap eide de to brødrene gårdskverna, som ikke var i bruk, men som ble taksert til 30 riksdaler.[3] Dessuten hadde de en andel i et drivgransfiske, som besto i fiskerett hvert åttende døgn og ble taksert til en årlig verdi av 10 riksdaler, samt et teinefiske etter laks som ble verdsatt til 20 riksdaler årlig.


Den nye matrikkelen (1812)

Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, var Ullern igjen samlet i ett bruk. Gården fikk matrikkelnummer 218 og løpenummer 684. Med til gården hørte også en part av nabogården Kruke, og i den trykte matrikkelen fra 1838 er dette innført som:

  • LN 684: Ulleren (3 skippund) med Kruke (6 lispund), med ny skyld av 10 riksdaler, 1 ort og 21 skilling. Eier var Hans Paulsen.


Bruksnummer i 1887-matrikkelen



Referanser

  1. ↑ Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags Gotiske gruppe: Item et Quernehus til Gaarden, kand mallis noget paa til hussbehoff, och er til gaarden schauff til smae Last, sampt it Laxsefischet med driffgarn, hafr samme Landschyld och Rettighed.
  2. ↑ Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags gotiske gruppe: Ulleren, Nielss paaboer, schylder - 3 schipund blandingss Korn, der aff følger [......] fru Maren Schram - 7 fringer med bøxell offuer alt, Tryg Dramdals arffuinger - 5 fringer. Der under thuende Sauge, dend øffuerste bruges aff Gaardens besidder, dend nederste Saug bruges aff Hans Nielsen paa Bragenis.
  3. ↑ Deliberasjonprotokoll 1803, s.108: Det ved gaarden værende qværne huus bestaaende udi 2de sammahls bekke qværne som alleneste kann gaae i Flom har af Eyeren icke været benyttet i de sidste forløbne 4 Aar ansees af Commissionen til Værdi 30rd


Kilder



Eiker Leksikons logo.jpeg Ullern (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ullern_(Øvre_Eiker)&oldid=2093890»