Ulrik Frederik Gyldenløve: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ulrik Frederik Gyldenløve 1.jpg|thumb|Ulrik Frederik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach. (Portrettsamlingen på Frederiksborg Slot).}} | |||
{{thumb|Bilde 21 0002.jpg|thumb|Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med det som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.}} | |||
'''Ulrik Frederik Gyldenløve''' ([[20. juli]] (eller 4. juni) [[1638]]- [[17. april]] [[1704]]) var [[stattholder]] i Norge fra [[1664]] til [[1699]]. Han var utenomekteskapelig, såkalt [[Utenomekteskapelige barn|uekte]] sønn av [[Fredrik III]] og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen ''Guldenlew''. | '''[[Ulrik Frederik Gyldenløve]]''' ([[20. juli]] (eller 4. juni) [[1638]]- [[17. april]] [[1704]]) var [[stattholder]] i Norge fra [[1664]] til [[1699]]. Han var utenomekteskapelig, såkalt [[Utenomekteskapelige barn|uekte]] sønn av [[Fredrik III]] og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen ''Guldenlew''. | ||
Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i [[1666]] ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) [[1675]]-[[1679|79]]. Han bodde i [[Statholdergaarden]] i [[Kvadraturen i Oslo]] på slutten av 1600-tallet. [[Fredriksten festning]] ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. [[Karl XII]] falt like under kanontårnet Gyldenløve den [[11. desember]] [[1718]]. | Han ble oberst i 1657, og fikk samme år [[Utstein klosterlen]]. Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i [[1666]] ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) [[1675]]-[[1679|79]]. Han bodde i [[Statholdergaarden]] i [[Kvadraturen i Oslo]] på slutten av 1600-tallet. [[Fredriksten festning]] ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. [[Karl XII]] falt like under kanontårnet Gyldenløve den [[11. desember]] [[1718]]. | ||
I løpet av de 35 årene Gyldenløve var stattholder i Norge oppholdt han seg ofte i Danmark, der han også var politisk aktiv. Mens han var ute av Norge ivaretok en ''visestattholder'' hans embetsoppgaver i Norge. I Danmark videreførte han riksskattemester Hannibal Sehesteds reformer innenfor skattevesenet, forsvaret og rettspleien, og sørget han for at [[leilending]]ene fikk bedre beskyttelse. Fra [[1670]] var bedrev han et vennskapelig samarbeid med Peder Schumacher Griffenfeld innen politikken. | I løpet av de 35 årene Gyldenløve var stattholder i Norge oppholdt han seg ofte i Danmark, der han også var politisk aktiv. Mens han var ute av Norge ivaretok en ''visestattholder'' hans embetsoppgaver i Norge. I Danmark videreførte han riksskattemester Hannibal Sehesteds reformer innenfor skattevesenet, forsvaret og rettspleien, og sørget han for at [[leilending]]ene fikk bedre beskyttelse. Gyldenløve stod dessuten for byggingen av Charlottenborg Slott ved Kongens Nytorv i København. Formelt var han som stattholder øverste leder av [[Overhoffretten]], men i realiteten var det gjerne visestattholderen som tok denne oppgaven. Fra 1667 til 1676 var han beordra til Overhoffretten som dommer. Han var generalpostmester i Norge fra 1676 til 1681. | ||
Fra [[1670]] var bedrev han et vennskapelig samarbeid med [[Peder Schumacher Griffenfeld]] innen politikken. Dette forholdet brøt sammen i 1673, da Griffenfeld ikke sikra støtte til Gyldenløves forsøk på å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Dette resulterte i at Gyldenløve ble sendt til Norge; selv om han var stattholder her ble dette oppfatta som en forvisning. | |||
I [[1671]] opprettet Ulrik Fredrik Gyldenløve [[Laurvigen grevskap]] der det tidligere [[Brunla amt]] hadde vært og grunnla samtidig byen [[Larvik]] i [[Vestfold]] ved å bygge [[Larvik kirke|kirken]] og [[Herregården (Larvik)|Herregården]]. | I [[1671]] opprettet Ulrik Fredrik Gyldenløve [[Laurvigen grevskap]] der det tidligere [[Brunla amt]] hadde vært og grunnla samtidig byen [[Larvik]] i [[Vestfold]] ved å bygge [[Larvik kirke|kirken]] og [[Herregården (Larvik)|Herregården]]. | ||
I 1699 oppga han sine stillinger. | |||
Gyldenløve fikk sitt adelsskap naturalisert i 1655. I 1671 ble han [[kammerherre|overkammerherre]], og i 1671 [[greve]]. Han ble [[Elefantordenen|Elefantridder]] i 1664. | |||
Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general [[Wilhelm von Ulrichsdal]] var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge. | Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general [[Wilhelm von Ulrichsdal]] var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge. | ||
| Linje 13: | Linje 19: | ||
== Ekteskap == | == Ekteskap == | ||
Ulrik Frederik var gift tre ganger: | Ulrik Frederik var gift tre ganger: | ||
# I 1659 hemmelig gift med Sofie Urne, ekteskapet ble oppløst i 1660 | # I 1659 hemmelig gift med Sofie Urne, ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarks Jørgen Urne og Margrethe Marsvin. | ||
# 16. desember 1660 med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670 | # 16. desember 1660 med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre Erik Grubbe og [[Maren Iversdatter Juul]]. | ||
# I 1677 gift med Antonia Augusta av Altenburg | # I 1677 gift med Antonia Augusta av Altenburg , datter av grev Anton av Aldenburg og Augusta von Wittgenstein. | ||
== Spor i navn == | == Spor i navn == | ||
| Linje 27: | Linje 33: | ||
{{Sluttboks}} | {{Sluttboks}} | ||
== | ==Litteratur== | ||
* [http://runeberg.org/dbl/6/0352.html Grundig biografi i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905 (på dansk)] | * [http://runeberg.org/dbl/6/0352.html Grundig biografi i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905 (på dansk)] | ||
* {{Weidling 2000}} | |||
* {{WP-lenke|Ulrik Frederik Gyldenløve|nb}} | |||
{{DEFAULTSORT:Gyldenløve, Ulrik Frederik}} | {{DEFAULTSORT:Gyldenløve, Ulrik Frederik}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:Kongssønner]] | |||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Godseiere]] | [[Kategori:Godseiere]] | ||
Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 13:17
Ulrik Frederik Gyldenløve (20. juli (eller 4. juni) 1638- 17. april 1704) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699. Han var utenomekteskapelig, såkalt uekte sønn av Fredrik III og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen Guldenlew.
Han ble oberst i 1657, og fikk samme år Utstein klosterlen. Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg 14. november 1659. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i 1666 ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 1675-79. Han bodde i Statholdergaarden i Kvadraturen i Oslo på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.
I løpet av de 35 årene Gyldenløve var stattholder i Norge oppholdt han seg ofte i Danmark, der han også var politisk aktiv. Mens han var ute av Norge ivaretok en visestattholder hans embetsoppgaver i Norge. I Danmark videreførte han riksskattemester Hannibal Sehesteds reformer innenfor skattevesenet, forsvaret og rettspleien, og sørget han for at leilendingene fikk bedre beskyttelse. Gyldenløve stod dessuten for byggingen av Charlottenborg Slott ved Kongens Nytorv i København. Formelt var han som stattholder øverste leder av Overhoffretten, men i realiteten var det gjerne visestattholderen som tok denne oppgaven. Fra 1667 til 1676 var han beordra til Overhoffretten som dommer. Han var generalpostmester i Norge fra 1676 til 1681.
Fra 1670 var bedrev han et vennskapelig samarbeid med Peder Schumacher Griffenfeld innen politikken. Dette forholdet brøt sammen i 1673, da Griffenfeld ikke sikra støtte til Gyldenløves forsøk på å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Dette resulterte i at Gyldenløve ble sendt til Norge; selv om han var stattholder her ble dette oppfatta som en forvisning.
I 1671 opprettet Ulrik Fredrik Gyldenløve Laurvigen grevskap der det tidligere Brunla amt hadde vært og grunnla samtidig byen Larvik i Vestfold ved å bygge kirken og Herregården.
I 1699 oppga han sine stillinger.
Gyldenløve fikk sitt adelsskap naturalisert i 1655. I 1671 ble han overkammerherre, og i 1671 greve. Han ble Elefantridder i 1664.
Hans sønn fra første ekteskap, Waldemar Løvendal, var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general Wilhelm von Ulrichsdal var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge.
Ekteskap
Ulrik Frederik var gift tre ganger:
- I 1659 hemmelig gift med Sofie Urne, ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarks Jørgen Urne og Margrethe Marsvin.
- 16. desember 1660 med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre Erik Grubbe og Maren Iversdatter Juul.
- I 1677 gift med Antonia Augusta av Altenburg , datter av grev Anton av Aldenburg og Augusta von Wittgenstein.
I Larvik og i Oslo er Gyldenløves gate oppkalt etter ham, og i Danmark bærer Sjællands høyeste punkt, Gyldenløves Høj hans navn. Dette fordi han eide herregården Skjoldenæsholm som befinner seg få kilometer derfra.
Se også
| Forgjenger: Iver Krabbe |
Stattholder |
Etterfølger: Frederik Gabel som visestattholder |
Litteratur
- Grundig biografi i Dansk biografisk Lexikon fra 1887-1905 (på dansk)
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ulrik Frederik Gyldenløve på Wikipedia på bokmål og riksmål