276 671
redigeringer
m
Robot: Korrigerer <references />-syntaks
m (RolfSteinar flyttet siden Undals sagbruk til Undals sagbruk (Lindesnes): Tilhørighet kommune) |
m (Robot: Korrigerer <references />-syntaks) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Undals sagbrug - LIB-3402.jpg|Undals sagbruk 1902.|Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum}} | {{thumb|Undals sagbrug - LIB-3402.jpg|Undals sagbruk 1902.|Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum}} | ||
{{thumb|Undals sagbrug LIB-3135.jpg|Undals sagbruk som brant i | {{thumb|Undals sagbrug LIB-3135.jpg|Undals sagbruk som brant i september 1909.|Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum}} | ||
{{thumb|Lindesnes - Undal sagbruk - arbeidere.jpg|Arbeidere ved Nye Undals sagbruk etter 1910|Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum}} | {{thumb|Lindesnes - Undal sagbruk - arbeidere.jpg|Arbeidere ved Nye Undals sagbruk etter 1910|Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum}} | ||
{{thumb|Lindesnes - Undals sagbruk - arbeidere 3.jpg|Arbeidere ved Nye Undals sagbruk etter 1910. Navn uten nærmere angivelse av hvem som er hvem: Tobias Buhølen (hos Ingeborg), Rudolf Hagehei, Tobias Roland (Risdal), Johan Bustad, Jørun Birkestøl, Ånen Bustad, Hans Nyvold, Jakob Eiken, Andreas Slettan, Tobias Hagen, Theodor Furuhei. Eneste plasserte: nr to første rad fra venstre er Tobias Berntsen Hage f.1858.|Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum}} | {{thumb|Lindesnes - Undals sagbruk - arbeidere 3.jpg|Arbeidere ved Nye Undals sagbruk etter 1910. Navn uten nærmere angivelse av hvem som er hvem: Tobias Buhølen (hos Ingeborg), Rudolf Hagehei, Tobias Roland (Risdal), Johan Bustad, Jørun Birkestøl, Ånen Bustad, Hans Nyvold, Jakob Eiken, Andreas Slettan, Tobias Hagen, Theodor Furuhei. Eneste plasserte: nr to første rad fra venstre er Tobias Berntsen Hage f.1858.|Ukjent fotograf/Lindesnes bygdemuseum}} | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
{{thumb|20150525-Haga.jpg|Slik ser det ut på stedet i 2015.|Rolf Steinar Bergli}} | {{thumb|20150525-Haga.jpg|Slik ser det ut på stedet i 2015.|Rolf Steinar Bergli}} | ||
{{thumb|20150104-rester etter Undal sagbruk.jpg|Få rester er igjen, men noen grunnmurer står ennå i 2015.|Rolf Steinar Bergli}} | {{thumb|20150104-rester etter Undal sagbruk.jpg|Få rester er igjen, men noen grunnmurer står ennå i 2015.|Rolf Steinar Bergli}} | ||
'''[[Undals sagbruk]]''' var | '''[[Undals sagbruk]]''' (Undals brug) var et sagbruk ved Melhusfossen i [[Sør-Audnedal kommune|Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]]. | ||
Rundt Melhusfossen lå det flere bedrifter, [[Melhus trevarefabrikk]] og Foss sag i Melhusfossen, mens Undalssaga hentet kraften fra Grislefallet. Gårdsnummer 65, Foss, bruksnr 46 har da også navnet Gritlefallet. | Rundt Melhusfossen lå det flere bedrifter, [[Melhus trevarefabrikk]] og Foss sag i Melhusfossen, mens Undalssaga hentet kraften fra Grislefallet. Gårdsnummer 65, Foss, bruksnr 46 har da også navnet Gritlefallet. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
*1839 Flere eiere | *1839 Flere eiere | ||
*1859 Bertel Thorsen Nyvold (drev sag og mølle) | *1859 Bertel Thorsen Nyvold (drev sag og mølle) | ||
* | *1909 Brann | ||
*1910 Ny Undals Sagbruk A/S på begge sider av Grislebekken, Gunnar Spilling drev garveri på Spilling, og startet Undal Sagbruk sammen med sønnen Ola. | *1910 Ny Undals Sagbruk A/S på begge sider av Grislebekken, Gunnar Spilling drev garveri på Spilling, og startet Undal Sagbruk sammen med sønnen Ola. | ||
*1915 Konkurs | *1915 Konkurs | ||
*1917 Peder Nilsen kjøpte til snekkererksted og høvleri, drev sagbruk i Hogsånå. | *1917 Peder Nilsen kjøpte til snekkererksted og høvleri, drev sagbruk i Hogsånå. | ||
* | *1924 Brann | ||
== Undals Sagbrug & co == | == Undals Sagbrug & co == | ||
| Linje 78: | Linje 78: | ||
Thorleif Peder Leifsen, Spilling, Nordre Undal, er indtraadt som 3die parthaver istedetfor Ole Tallaksen Usland, der er udtraadt, med adgang til istedetfor denne at tegne selskabets firma, ligesom Olaf Gundersen, Spilling, Nordre Undal, herved meddeles selskabets prokura. | Thorleif Peder Leifsen, Spilling, Nordre Undal, er indtraadt som 3die parthaver istedetfor Ole Tallaksen Usland, der er udtraadt, med adgang til istedetfor denne at tegne selskabets firma, ligesom Olaf Gundersen, Spilling, Nordre Undal, herved meddeles selskabets prokura. | ||
Undertegnet: Ærbødigst '''G. O. Spilling O. A. Spilling''' 7de december 1906 | Undertegnet: Ærbødigst '''G. O. Spilling O. A. Spilling''' 7de december 1906 | ||
Natt til 18. september 1909 brant det på sagbruket. | |||
"''Undals Brug brændt. Mandal, 18. Septbr. Undals Sagbrug og Høvleri, beliggende i Søndre Undal, er inat totalt nedbrændt. Bruget med Materialer samt 2 Beboelseshuse, som netop var færdigbygget, strøg med. Firmaet bygger Huse til Opsætning andetsteds. Alt var assureret.''" Dagens Nyt. I en annen avis anslås skadene til å utgjøre 40.000 kr. | |||
== Nye Undals Sagbruk A/S == | == Nye Undals Sagbruk A/S == | ||
''23 april 1910 ble det tinglyst et skjøte fra Zakarias Larsen, Andreas Olsen, Kristian Hujesen, Tobias Hujesen og Tobias Nilsen til A/S Undals Sagbruk for 3000 kr. | ''23 april 1910 ble det tinglyst et skjøte fra Zakarias Larsen, Andreas Olsen, Kristian Hujesen, Tobias Hujesen og Tobias Nilsen til A/S Undals Sagbruk for 3000 kr. | ||
at der er solgt fra disse brug to vandfald med tilhørende tomt og rettigheder i Gritlebækken til aktieselskabet Undals sagbrug og høvleri. Mændsopnævnelsen vedlægges. Af mændene har samtlige aflagt ed som skjønsmænd. De interesserede parter var tilstede og paaviste eiendommene. Mændene valgte til formand G. P. Skofteland. De frasolgte vandfald er beliggende paa vestre side af Gritlebækken mellom det saakaldte Andreas Aanensens fald og Undalselven. Delemærker er ikke nedsat, ligesom nærmere grændselinier heller ikke kan beskrives.'' | at der er solgt fra disse brug to vandfald med tilhørende tomt og rettigheder i Gritlebækken til aktieselskabet Undals sagbrug og høvleri. Mændsopnævnelsen vedlægges. Af mændene har samtlige aflagt ed som skjønsmænd. De interesserede parter var tilstede og paaviste eiendommene. Mændene valgte til formand G. P. Skofteland. De frasolgte vandfald er beliggende paa vestre side af Gritlebækken mellom det saakaldte Andreas Aanensens fald og Undalselven. Delemærker er ikke nedsat, ligesom nærmere grændselinier heller ikke kan beskrives. | ||
== Elektrisk lys på det nyoppbygde sagbruket == | |||
I oktober 1910 kan vi lese i avisen at det er montert lys på sagbruket: ''Undals sagbruk har i disse dage installert elektrisk lys saavel inde i sagbygningerne som ute paa tomten. Som man vet, kjøpte bruket av Mandals interessentskap sagbygningen paa Kastelodden, og i handelen med fulgte ogsaa den gamle dynamo, som i sin tid blev benyttet derute. Nu har den gjennemgaat en grundig reparation og er atter tat i bruk. Den er paa ca. 7 hestekræfter og skaffer strøm til 35 lamper. Arbeidet med lysanlægget er utført av Mandals elektricitetsverk.''<ref>Lindesnes, mandag 31. oktober [https://www.nb.no/items/869ee956a9837ee3a59e75b7829056a6?page=1&searchText=%22Undals%20sagbruk%22 1910]</ref> | |||
== Mulige arbeidere i 1910 == | == Mulige arbeidere i 1910 == | ||
| Linje 179: | Linje 185: | ||
Andre gamle i arbeid her var Th. Tryland, Ola Tryland, Emil Fladen.}} | Andre gamle i arbeid her var Th. Tryland, Ola Tryland, Emil Fladen.}} | ||
== Den siste brannen == | |||
I januar 1924 brant sagbruket for siste gang, og i avisen leser vi: | |||
'''''Undals sagbruk i Sør-Audnedal brann ned idagtidleg. 3 bygningar og eit stort parti materialer strauk med. Det er den tridje branden i Sør-Audnedal paa eit aar.''''' | |||
''I fyremiddag fekk me melding fra Mandal um at Undals sagbruk i Sør Audnedal brann ned til grunnen idag tidleg kl. halv 5. Det var ialt 3 bygningar med sagbruk, høvleri, snikkarverkstad og turkehus. Baade maskinene og eit stort parti materialer brann ogso upp. Bygningane var trygda for umlag 40,000 kr. Materialen var ogso trygda, men eigaren kjem likevel til aa lida tap. Det arbeidde no 6-8 mann paa snikkarverkstaden. Ved sagbruket var det ikkje noko større verksemd no. Korleis elden hev kome laus veit ein ikkje. Det vart arbeid paa sagbruket igaar, og daa var det ikkje noko mistenkjeleg aa sjaa. Fabrikbygningane som no brann hev stade sidan 1909, daa dei gamle husi brann. Dette er den tridje fabrikbranden i Sør-Audnedal paa 1 aar.''<ref>Agder Tidend, onsdag 23. januar 1924 [https://www.nb.no/items/ef630ec623c7d435d01b8c85e7e43e13?page=5&searchText=%22Undals%20sagbruk%22]</ref> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 184: | Linje 197: | ||
*''Sør-Audnedal bygdebok. 1 : Bygd og bygdeliv'', s. 164. | *''Sør-Audnedal bygdebok. 1 : Bygd og bygdeliv'', s. 164. | ||
*''Sør-Audnedal bygdebok. 2 : Gard og ætt'', s. 325 | *''Sør-Audnedal bygdebok. 2 : Gard og ætt'', s. 325 | ||
<references> | <references /> | ||
[[Kategori:Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
[[Kategori:Lindesnes kommune]] | [[Kategori:Lindesnes kommune]] | ||
{{bm}} | |||