Universitetet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Om 50-års jubileet i 1861 == | == Om 50-års jubileet i 1861 == | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 3 sept 1861 telegram.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. september 1861: Omtale av kong [[Karl IV]]s gratulasjonstelegram ved universitetets 50-årsjubileum.}} | ||
2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Frimurerlogen]], med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på [[Klingenberg]], den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i [[Pipervika]], som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag): | 2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Frimurerlogen]], med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på [[Klingenberg]], den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i [[Pipervika]], som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag): | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Rektorer== | ==Rektorer== | ||
{{thumb høyre|Didrik Arup Seip gravminne.jpg|[[Didrik Arup Seip]] var universitetets rektor før og under krigen. Her er hans signerte gravminne ved [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]] i Bærum.|Stig Rune Pedersen.}} | |||
{{thumb høyre|Gamle festsal UiO interiør 2005.jpg|Gamle festsal Universitetet i Oslo (sentrum).|Stig Rune Pedersen.}} | |||
Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]]. Rektorer ved Universitetet i Oslo: | Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]]. Rektorer ved Universitetet i Oslo: | ||
* [[1907]]–[[1911]] [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] | * [[1907]]–[[1911]] [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] | ||
| Linje 46: | Linje 45: | ||
* [[2009]]–-Nåværende [[Ole Petter Ottersen]] | * [[2009]]–-Nåværende [[Ole Petter Ottersen]] | ||
{{ | == Galleri == | ||
<gallery> | |||
Fil: Blindern Matematikkbygningen 2012.jpg | Matematikkbygningen på Blindern, fra 1966. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil: Universitetsbiblioteket Blindern 2012.jpg | Universitetsbiblioteket på Blindern ble innviet i 1999. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur, kilder og referanser == | ==Litteratur, kilder og referanser == | ||
[[Fil:Immatrikulering UiO 1990 annonse.JPG|thumb|Avisannonse for immatrikulering og opptak 1990/91, UiO.]] | [[Fil:Immatrikulering UiO 1990 annonse.JPG|thumb|Avisannonse for immatrikulering og opptak 1990/91, UiO.]] | ||
* Aftenposten 3. september 1861. | |||
*[[Rune Slagstad]]: ''Universitetet som dannelsesinstitusjon''. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): ''Dannelsens forvandlinger''. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1 | *[[Rune Slagstad]]: ''Universitetet som dannelsesinstitusjon''. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): ''Dannelsens forvandlinger''. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1 | ||
* Oslo byleksikon, utgave 2000. | * Oslo byleksikon, utgave 2000. | ||
{{Digitaltfortalt | |||
|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112733&info=3&fylke_nr=300 | |||
}} | |||
[[Kategori:Universitetet i Oslo| ]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo| ]] | ||
Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 19:46
Mal:Thumb høyre Universitetet i Oslo (latin Universitas Osloensis) er Norges eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1811 under navnet Det Kgl. Frederiks Universitet, med navn etter Frederik VI av Danmark-Norge. Dagens navn ble innført i 1939. Universitetsbygningene i Oslo senrum ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.
UiO hadde i 1800-årene intensjoner om å være forskerakademi, embedskole og dannelsesarena. Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren Christopher Hansteen (leder for Det astronomiske observatorium, den første egne universitetsbygningen), og historikeren P. A. Munch. Dessuten var Anton Martin Schweigaard både professor og stortingsmann.
Ved Universitetsreformen av 1905 ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. Waldemar Christopher Brøgger erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.
Etter den annen verdenskrig ble det samfunnsvitenskapelige faktultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. De teologisk og filosofiske fakulteter måtte gradvis vike plass for andre vitenskaper.
Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på Blindern (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk.
Om 50-års jubileet i 1861
Mal:Thumb høyre 2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i Frimurerlogen, med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på Klingenberg, den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i Pipervika, som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag):
| Igaar aftes, efter festmiddagen i Logen, gaves paa Klingenberg en almindelig folkefest i anledning af Universitetets jubelhøitid.Kl. 7 aabnede lektor J. E. Thaasen festen ved fra talerstolen ude i havenat byde gjæsterne et hjerteligt velkommen. I sit foredrag skilderede han bestræbelserne for Universitetets oprettelse, dets store betydning for den høiere fannelse og paaviste navnlig den inderlige sammenhæng, hvori det staar med kampen for vor politiske frihed. … Sener på aftenen afbrændtes et fyrværkeri, arrangertet af hr. Lindstrøm. Hele haven var smukt oplyst. | ||
I sin utgave 3. september 1861 refererte Aftenposten også kong [Karl IV]]s gratulasjon i anledning 50-årsjubileet, formidlet gjennom et telegram til førstestatsråd i Christiania, Hans Christian Petersen, datert Stockholm 2. september kl. 1000 (utdrag):
| Hindret fra personligen at overvære eders høitid, er jeg dog i tanken nærværende hos eder og jeg sender eder, lærere og studerende ved det norske universitet, denne min hilsen, deri indesluttende udtrykket af min glæde over universitetets velsingelsesrige virksomhed under de tilbagelagte 50 aarog deri nedlæggende mine bedste ønsker for dets fremtid til hæder, gavn og lykke for Norge. | ||
Rektorer
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av 9. oktober 1905, som trådte i kraft fra 1. januar 1907. Rektorer ved Universitetet i Oslo:
- 1907–1911 Waldemar Christopher Brøgger
- 1912–1918 Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne
- 1919–1921 Axel Holst
- 1921–1927 Fredrik Stang
- 1928–1936 Sem Sæland (en vei på Blindern bærer hans navn).
- 1937–1945 Didrik Arup Seip
- 1941–1945 Adolf Hoel
- 1946–1951 Otto Lous Mohr
- 1952–1957 Frede Castberg
- 1958–1963 Johan Tidemand Ruud
- 1964–1969 Hans Vogt
- 1970–1972 Johs. Andenæs
- 1973–1976 Otto Bastiansen
- 1977–1984 Bjarne A. Waaler
- 1985–1992 Inge Lønning
- 1993–1998 Lucy Smith
- 1999–2001 Kaare R. Norum
- 2002–2005 Arild Underdal
- 2006–2009 Geir Ellingsrud
- 2009–-Nåværende Ole Petter Ottersen
Galleri
Matematikkbygningen på Blindern, fra 1966.Foto: Stig Rune Pedersen
Universitetsbiblioteket på Blindern ble innviet i 1999.Foto: Stig Rune Pedersen
Litteratur, kilder og referanser
- Aftenposten 3. september 1861.
- Rune Slagstad: Universitetet som dannelsesinstitusjon. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1
- Oslo byleksikon, utgave 2000.