Ustaoset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Stølsdrift: lenkefiks)
(Endret tab.)
Linje 20: Linje 20:


== Stølsdrift ==
== Stølsdrift ==
På 1600-talet var folketalet i Hol aukande, og i løpet av 1700-talet dobla det seg. Gamle gardar vart delte og nye rudd, og det vart trongt om plassen både i gamle og nye grender. Fjellet, heilt opp til Usta, vart ekspansjonsområde ikkje berre for dei næraste bygdene, men også for gardar så langt aust som i Holet. Kring langstølane var det gode fiskevatn, beiteområde og jaktmarker. I motsetnad til i heimestølområda, var det lite faste grenser i fjellet, men på 1700-talet byrja utskiftinga også her.  
På 1600-talet var folketalet i Hol aukande, og i løpet av 1700-talet dobla det seg. Gamle gardar vart delte og nye rudd, og det vart trongt om plassen både i gamle og nye grender. Fjellet, heilt opp til Usta, vart ekspansjonsområde ikkje berre for dei næraste bygdene, men også for gardar så langt aust som i Holet. Kring langstølane var det gode fiskevatn, beiteområde og jaktmarker.  


Tabellen nedanfor syner langstølar registrert på Ustaoset i 1934. <ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NNO Seternamnarkivet], Universitetet i Oslo, 1934</ref>. Oversynet er ikkje komplett.  
Tabellen nedanfor syner langstølar registrert på Ustaoset i 1934. <ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NNO Seternamnarkivet], Universitetet i Oslo, 1934</ref>. Oversynet er ikkje komplett.  
Linje 26: Linje 26:
{| class="sortable wikitable"  
{| class="sortable wikitable"  
|-
|-
! Stølsnamn
!Namn
! Alternative namn
!Fyrst nemnt i kjelder
! Gardsnummer
!Fyrste kjende eigar
! Bruksnummer
!Eigar ca 1934
! Høgd over havet
!Nedlagt
! Status i 1934
!Høgd over havet
|-
|-
|Eirikstølen
|Eirikstølen
|
|
|Gnr 64 Geilo
|
|Bnr 8 Geilo, øvre
|64/8 Øvre Geilo
|970 moh
|Nedlagd før 1934 (selt til byfolk).
|Nedlagt. Selt til byfolk.
|0970
|-
|-
|Embrikkstølen
|Embrikkstølen
|
|
|Gnr 65 Sølesjord
|
|Bnr 1 Rannegard
|65/1 Raunsgard
|1115 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1115
|-
|-
|[[Geilolia støl (Ustaoset)|Geilolia]]
|[[Geilolia støl (Ustaoset)|Geilolia]]
|
|
|[[Kaupang (Hol)|Gnr 52 Kaupang]]
|
|[[Vindegg (Hol)|Bnr 1 og 3 Vindegg]]
|[[Kaupang (Hol)|52/1,3 Vindegg]]
|1000 moh
|Nedlagt kring 1905.
|Nedlagt kring 1905
|1000
|-
|-
|Guristølen
|Kjersundlie, Guristølen
|Kjersundlie
|
|Gnr 44 Trøgaton
|
|Bnr 6 Trøgaton, nordre
|44/6 Nordre Trøgaton
|1032 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1032
|-
|-
|Hornebustølen
|Hornbustølen (Hodnbu, Hødnbustøladn)
|Hodnbu, Hødnbustøladn
|
|Gnr 68 Verpe
|
|Bnr 1 Verpe
|68/1 Verpe
|996 moh
|Berre brukt til slått kring 1934. 3  
|Ikkje i bruk. No berre slått. 3 stølar.
 
stølar.
|0996
|-
|-
|Hovdestølen
|Hovdestølen
|
|
|Gnr 5 Slettemoen
|
|Bnr 2 Slettemoen, søre II
|5/2 Søre Slettemoen II
|1043 moh
|I bruk kring 1934 .
|I bruk
|1043
|-
|-
|Huskerud
|Huskerud
|
|
|Gnr 5 Slettemoen
|
|Bnr 2 Slettemoen, søre II
|5/2 Søre Slettemoen II
|1050 moh
|Nedlagt kring 1895.
|Nedlagt kring 1895
|1050
|-
|-
|Kulthaug
|Kulthaug (Kuldhaug)
|Kuldhaug
|
|Gnr 5 Slettemoen
|
|Bnr 1 Slettemoen, søre
|5/2 Søre Slettemoen
|1012 moh
|Nedlagt 1929.
|Nedlagt 1929
|1012
|-
|-
|Lakaset
|Lakaset
|
|
|Gnr 68 Verpe
|
|Bnr 1 Verpe
|68/1 Verpe
|Nedlagt lenge før manns minne.
|1150 moh
|1150 moh
|Nedlagt lenge før manns minne
|-
|-
|Lauvviki
|Lauvviki
|
|
|Gnr 6 Slettemoen
|
|Bnr 1 Slettemoen, nordre
|6/1 Nordre Slettemoen
|982 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|0982
|-
|-
|Lii  
|Lii (Lie)
|Lie
|
|Gnr 64 Geilo
|
|Bnr 3 Slåtta, nedre
|64/3 Nedre Slåtta
|907 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|0907
|-
|-
|Lorthøl
|Lorthøl
|
|
|[[Kaupang (Hol)|Gnr 52 Kaupang]]
|
|[[Vindegg (Hol)|Bnr 1 og 3 Vindegg]]
|[[Kaupang (Hol)|52/1,3 Vindegg]]
|1093 moh
|Nedlagt kring 1905.
|Nedlagt kring 1905
|1093
|-
|-
|Mestølen
|Gjerdudn, Mestølen
|Gjerdudn
|
|Gnr 44 Trøgaton
|
|Bnr 1 Trøgaton, søre
|44/1 Søre Trøgaton
|1013 moh
|I bruk kring 1934. Frå gamalt 2 stølar  
|I bruk. Frå gamalt 2 stølar med kvar sine hus.
 
med kvar sine hus.
|1013
|-
|-
|Nyhall
|Nyhall
|
|
|Gnr 72 Tufto
|
|Bnr 3 Tufto, nordre
|72/3 Nordre Tufto
|1119 moh
|Nedlagt før 1934.
|Nedlagt
|1119
|-
|-
|Nystølen
|Nystølen
|
|
|[[Kaupang (Hol)|Gnr 52 Kaupang]]
|
|[[Vindegg (Hol)|Bnr 1 og 3 Vindegg]]
|[[Kaupang (Hol)|52/1,3 Vindegg]]
|1093 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1093
|-
|-
|Osestølen
|Osestølen
|
|
|[[Kaupang (Hol)|Gnr 52 Kaupang]]
|
|[[Vindegg (Hol)|Bnr 1 og 3 Vindegg]]
|[[Kaupang (Hol)|52/1,3 Vindegg]]
|1020 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1020
|-
|-
|Plassen
|Plassen
|
|
|Gnr 44 Trøgaton
|
|Bnr 1 Trøgaton, søre
|44/1 Søre Trøgaton
|1012 moh
|Nedlagt kring 1910.
|Nedlagt kring 1910
|1012
|-
|-
|Prestholtstølane
|Prestholtstølane
|
|
|Gnr 19 Nerol
|
|Bnr 15 Rudningen
|19/15 Rudningen
|1242 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1242
|-
|-
|Prestholtstølane
|Prestholtstølane
|
|
|Gnr 60 Pukerud
|
|Bnr 1 og 2 Pukerud, søre
|60/1,2 Søre Pukerud
|1242 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1242
|-
|-
|Prestholtstølane
|Prestholtstølane
|
|
|Gnr 61 Isungset
|
|Bnr 1 Isungset
|61/1 Isungset
|1242 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1242
|-
|-
|Prestholtstølane
|Prestholtstølane
|
|
|Gnr 66 Uthus
|
|Bnr 1 Uthus, øvre
|66/1 Øvre Uthus
|1242 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1242
|-
|-
|Raggen, søre
|Raggen, søre
|
|
|Gnr 72 Tufto
|
|Bnr 2 Tufto millom
|Ikkje brukt dei siste åra
|1220 moh
|72/2 Myljo Tufto
|Ikkje brukt dei siste åra
|1220
|-
|-
|Rennedalen
|Sekshusstølane (Rennedalen)
|Sekshusstølane
|
|Gnr 47 Givsjord
|
|Bnr 1 Givsjord, nordre
|47/1 Nordre Givsjord
|980 moh
|I bruk før 1934. Var i gamal tid 3  
|I bruk. Var i gamal tid 3 stølar, til gardane Sekshus, Løyte og Slåtto.
 
stølar, til gardane Sekshus, Løyte og  
 
Slåtto.  
|0980
|-
|-
|Rennedalen, gamle
|Sekshusstølane (Gamle Rennedalen)
|
|
|
|Gnr 47 Givsjord
|47/1 Nordre Givsjord
|Bnr 1 Givsjord
|Nedlagt før 1934.
|980 moh
|0980
|Nedlagt
|-
|-
|Ruken
|Ruken
|
|
|Gnr 64 Geilo
|
|Bnr 12 Geilo, nedre
|64/12 Nedre Geilo
|1150 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1150
|-
|-
|Ruken, nordre
|Ruken, nordre
|
|
|Gnr 71 Sekshus
|
|Bnr 1 Sekshus
|71/1 Sekshus
|1150 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1150
|-
|-
|Sisseldalen
|Sisseldalen
|
|
|Gnr 5 Slettemoen
|
|Bnr 1 Slettemoen, søre II
|5/2 Søre Slettemoen II
|1010 moh
|I bruk kring 1934. Rudt 1929.
|I bruk. Rudt 1929
|1010 
|-
|-
|Skarvesølsviern
|Skarvestølsviern
|
|
|Gnr 47 Givsjord
|
|Bnr 3 Givsjord, nordre
|47/3 Nordre Givsjord
|1088 moh
|Nedlagt før 1934. Ikkje brukt i manns  
|Nedlagt. Ikkje brukt i manns minne
 
minne.
|1088
|-
|-
|Smettbak
|Smettbak
|
|
|Gnr 64 Geilo
|
|Bnr 1 Slåtto, øvre
|64/1 Øvre Slåtto
|1012 moh
I bruk kring 1934.
|I bruk
|1012
|-
|-
|Såbalstølan
|Såbalstølan
|
|
|Gnr 64 Geilo
|
|Bnr 3 Slåtto, nedre
|64/3 Nedre Slåtto
|950 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|0950
|-
|-
|Såbalstølan
|Såbalstølan
|
|
|Gnr 66 Uthus
|
|Bnr 7 Fossgard, nordre
|66/7 Nordre Fossgard
|950 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|0950
|-
|-
|Såbalstølan
|Såbalstølan
|
|
|Gnr 67 Hallsteinsgard
|
|Bnr 1 og 2 Hallsteinsgard
|67/1,2 Hallsteinsgard
|950 moh
|Nedlagt 1920.
|Nedlagt 1920
|0950
|-
|-
|Tuva, nordre
|Tuva, nordre
|
|
|Gnr 82 Flatåker
|
|Bnr 1 Flatåker
|82/1 Flatåker
|1184 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1184
|-
|-
|Uppåberget
|Uppåberget
|
|
|Gnr 72 Tufto
|
|Bnr 3 Tufto, nordre
|72/3 Nordre Tufto
|1198 moh
|Nedlagt før 1934. 3 vollar
|Nedlagt. 3 vollar
|1198
|-
|-
|Urenstølane
|Urenstølane
|
|
|Gnr 47 Givsjord
|
|Bnr 1 Givsjord
|47/1 Givsjord
|1169 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1169
|-
|-
|Urenstølane
|Urenstølane
|
|
|Gnr 48 Tufto
|
|Bnr 1 Tufto
|48/1 Tufto
|1169 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1169
|-
|-
|Ustebergstølen
|Ustebergstølen (Tuftestølen)
|Tuftestølen
|
|Gnr 72 Tufto
|
|Bnr 3 Tufto, nordre
|72/3 Nordre Tufto
|1000 moh
|I bruk. Ny bu og nytt fjøs. I eldre tid  
|I bruk. Ny bu og nytt fjøs. I eldre tid skifta dei på å bruke Ustebergstølen, Vikastølen, Nyhall, Uppåberget.  
 
skifta dei på å bruke Ustebergstølen,  
 
Vikastølen, Nyhall, Uppåberget.
|1000
|-
|-
|Verpestølen, nordre
|Verpestølen, nordre
|
|
|Gnr 68 Verpe
|
|Bnr 1 Verpe
|68/1 Verpe
|996 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|0996
|-
|-
|Verpestølen, søre
|Verpestølen, søre
|
|
|Gnr 68 Verpe
|
|Bnr 1 Verpe
|68/1 Verpe
|996 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|0996
|-
|-
|Veslestølen
|Veslestølen
|
|
|Gnr 67 Hallsteinsgard
|
|Bnr 1 og 2 Hallsteinsgard
|67/1,2 Hallsteinsgard
|935 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|0935
|-
|-
|Vikastølen
|Vikastølen
|
|
|Gnr 72 Tufto
|
|Bnr 3 Tufto, nordre
|G72/3 Nordre Tufto
|1000 moh
|Nedlagt før 1934.
|Nedlagt
|1000
|-
|-
|Øynadn
|Øynadn
|
|
|Gnr 72 Tufto
|
|Bnr 2 Tufto, millom
|72/2 Myljo Tufto
|1200 moh
|Nedlagt før 1934.
|Nedlagt
|1200
|-
|-
|Åkerstølan, nedre
|Åkerstølan, nedre
|
|
|Gnr 55 Foss
|
|Bnr 7 Fosshagen, nordre
|55/7 Nordre Fosshagen  
|1091-1120 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1091-1120
|-
|-
|Åkerstølan, øvre
|Åkerstølan, øvre
|
|
|Gnr 55 Foss
|
|Bnr 8 Fosshagen
|55/8 Fosshagen
|1091-1120 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1091-1120
|-
|-
|Årsetstøl
|Årsetstøl
|
|
|Gnr 55 Foss
|
|Bnr 1 Årset, nordre
|55/1 Nordre Årset
|1032 moh
|I bruk kring 1934.
|I bruk
|1032
|-
|-
|}
|}


== Fotnotar ==
== Fotnotar ==

Sideversjonen fra 6. jun. 2012 kl. 19:23

Mal:Thumb høyreUstaoset er ei hyttegrend i Hol kommune i Hallingdal i Buskerud fylke, som vart bygd opp kring Ustaoset stasjon (990,6 moh) på Bergensbanen frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på Osestølen, som alle høyrde til garden Vindegg i Kvisla, aust for Geilo. Det var kring denne stølen at Ustaoset hotell og dei fyrste hyttene vart bygde.

Topografi

Mal:Thumb høyre Ustaoset er naturleg avgrensa mellom Hallingskarvet i nord og Nordre Nordmannsslepa i sør, og mellom elvene Eima i aust og Karistølbekken i vest. Det vel tre mil lange Hallingskarvet ragar i landskapet, med Folarskardsnuten på 1933 moh som høgste punkt. Nedunder Skarvet er det gode beite, og mellom elvane og vatna ligg det tufter og stølar frå ulike periodar. Usta eller Ustevatnet nede i dalbotnen, er det nest største vatnet i Hol, og det går i vest over i Sløtvatnet ved Haugastøl.

Namnet

Sentrum av Ustaoset med Osestølen ligg nær staden der Usteåne eller Ustaelva renn ut or Ustevatnet. Førsteleddet "Ust-" er brukt i fleire stadnamn i området og har vore tolka på fleire måtar. Ifølgje Gunnleik Akselberg [1] heng det truleg saman med den germanske rota "us", som betyr "å brenne", og som kan gjelde både elva og vatnet. Men det kan òg ha samanheng med det norrøne "ast" eller "ost", som betyr "kjærleik", eller kome av det høgtyske "Unst", som betyr "gunst" eller "velvilje".

Den fyrste busetjinga

Oldsaksamlinga i Oslo har registrert fleire funn frå steinalderen på Ustaoset, særleg kring Ustevatnet. Mest omfattande er funna frå ein buplass på øya Digernes, der det er registrert eit rikt utval av reiskapar og verkty, samt brente beinrester og fordjupingar som kan ha vore brukt som kokegroper. Det er også registrert funn etter steinalderbuplassar på halvøya Buodden, ved Vikastølen og nedanfor Menutane. [2] I Riksantikvarens Kulturminnesøk er det dessutan registert buplassar frå steinalderen i Lauvvika, ved Verpestølen og ved utlaupet av Ustaelva. [3]

Funna frå jern- og mellomalder syner at det har vore stor jernblåsteraktivitet kring Ustevatnet, truleg også handel med jern. Her er funne kolgroper, jernvinner og restar etter slagg, til dels i dei same områda som steinalderfunna er gjort, mellom anna i Lauvvika[4] og ved Vikastølen[5], dessutan ved Hornbustølen[6] og Verpestølen[7]. Dei dreiv truleg med myrmalsmelting til inn på 1500-talet.

Nedanfor Menutane, i nærleiken av buplassane frå steinalderen, er det funne tufter etter ein buplass frå jern- eller mellomalder.[8] Det finst også restar etter fangstanlegg frå same tid fleire stader. Ved Reinsvaet, ned for dei bratte Reinsvahaugane, ligg ei samling dyregravar. Namnet gir ein pekepinn om kva slag dyr dei kunne få i gravene.[9].

Stølsdrift

På 1600-talet var folketalet i Hol aukande, og i løpet av 1700-talet dobla det seg. Gamle gardar vart delte og nye rudd, og det vart trongt om plassen både i gamle og nye grender. Fjellet, heilt opp til Usta, vart ekspansjonsområde ikkje berre for dei næraste bygdene, men også for gardar så langt aust som i Holet. Kring langstølane var det gode fiskevatn, beiteområde og jaktmarker.

Tabellen nedanfor syner langstølar registrert på Ustaoset i 1934. [10]. Oversynet er ikkje komplett.

Namn Fyrst nemnt i kjelder Fyrste kjende eigar Eigar ca 1934 Nedlagt Høgd over havet
Eirikstølen 64/8 Øvre Geilo Nedlagd før 1934 (selt til byfolk). 0970
Embrikkstølen 65/1 Raunsgard I bruk kring 1934. 1115
Geilolia 52/1,3 Vindegg Nedlagt kring 1905. 1000
Kjersundlie, Guristølen 44/6 Nordre Trøgaton I bruk kring 1934. 1032
Hornbustølen (Hodnbu, Hødnbustøladn) 68/1 Verpe Berre brukt til slått kring 1934. 3

stølar.

0996
Hovdestølen 5/2 Søre Slettemoen II I bruk kring 1934 . 1043
Huskerud 5/2 Søre Slettemoen II Nedlagt kring 1895. 1050
Kulthaug (Kuldhaug) 5/2 Søre Slettemoen Nedlagt 1929. 1012
Lakaset 68/1 Verpe Nedlagt lenge før manns minne. 1150 moh
Lauvviki 6/1 Nordre Slettemoen I bruk kring 1934. 0982
Lii (Lie) 64/3 Nedre Slåtta I bruk kring 1934. 0907
Lorthøl 52/1,3 Vindegg Nedlagt kring 1905. 1093
Gjerdudn, Mestølen 44/1 Søre Trøgaton I bruk kring 1934. Frå gamalt 2 stølar

med kvar sine hus.

1013
Nyhall 72/3 Nordre Tufto Nedlagt før 1934. 1119
Nystølen 52/1,3 Vindegg I bruk kring 1934. 1093
Osestølen 52/1,3 Vindegg I bruk kring 1934. 1020
Plassen 44/1 Søre Trøgaton Nedlagt kring 1910. 1012
Prestholtstølane 19/15 Rudningen I bruk kring 1934. 1242
Prestholtstølane 60/1,2 Søre Pukerud I bruk kring 1934. 1242
Prestholtstølane 61/1 Isungset I bruk kring 1934. 1242
Prestholtstølane 66/1 Øvre Uthus I bruk kring 1934. 1242
Raggen, søre Ikkje brukt dei siste åra 72/2 Myljo Tufto 1220
Sekshusstølane (Rennedalen) 47/1 Nordre Givsjord I bruk før 1934. Var i gamal tid 3

stølar, til gardane Sekshus, Løyte og

Slåtto.

0980
Sekshusstølane (Gamle Rennedalen) 47/1 Nordre Givsjord Nedlagt før 1934. 0980
Ruken 64/12 Nedre Geilo I bruk kring 1934. 1150
Ruken, nordre 71/1 Sekshus I bruk kring 1934. 1150
Sisseldalen 5/2 Søre Slettemoen II I bruk kring 1934. Rudt 1929. 1010
Skarvestølsviern 47/3 Nordre Givsjord Nedlagt før 1934. Ikkje brukt i manns

minne.

1088
Smettbak 64/1 Øvre Slåtto

I bruk kring 1934.

1012
Såbalstølan 64/3 Nedre Slåtto I bruk kring 1934. 0950
Såbalstølan 66/7 Nordre Fossgard I bruk kring 1934. 0950
Såbalstølan 67/1,2 Hallsteinsgard Nedlagt 1920. 0950
Tuva, nordre 82/1 Flatåker I bruk kring 1934. 1184
Uppåberget 72/3 Nordre Tufto Nedlagt før 1934. 3 vollar 1198
Urenstølane 47/1 Givsjord I bruk kring 1934. 1169
Urenstølane 48/1 Tufto I bruk kring 1934. 1169
Ustebergstølen (Tuftestølen) 72/3 Nordre Tufto I bruk. Ny bu og nytt fjøs. I eldre tid

skifta dei på å bruke Ustebergstølen,

Vikastølen, Nyhall, Uppåberget.

1000
Verpestølen, nordre 68/1 Verpe I bruk kring 1934. 0996
Verpestølen, søre 68/1 Verpe I bruk kring 1934. 0996
Veslestølen 67/1,2 Hallsteinsgard I bruk kring 1934. 0935
Vikastølen G72/3 Nordre Tufto Nedlagt før 1934. 1000
Øynadn 72/2 Myljo Tufto Nedlagt før 1934. 1200
Åkerstølan, nedre 55/7 Nordre Fosshagen I bruk kring 1934. 1091-1120
Åkerstølan, øvre 55/8 Fosshagen I bruk kring 1934. 1091-1120
Årsetstøl 55/1 Nordre Årset I bruk kring 1934. 1032


Fotnotar

  1. ↑ NRK Hordalands Språkspalte.
  2. ↑ Funn registert i tilvekstkatalogen til Oldsaksamlinga, Universitetet i Oslo.
  3. ↑ http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=ustevatn&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=1200&em_date=020&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k
  4. ↑ Treff på Lauvvika i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase
  5. ↑ Treff på Vikastølen, Riksantikvarens Kulturminnesøkbase
  6. ↑ Treff på Hødnestølen i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase
  7. ↑ Treff på Verpestølen i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase
  8. ↑ Treff på Menutane i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase
  9. ↑ Treff på Reinsvahaugene i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase
  10. ↑ Seternamnarkivet, Universitetet i Oslo, 1934

Kjelder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ustaoset&oldid=273396»