Utøya (Hole)
Utøya er ei øy i Tyrifjorden i Hole kommune. Den har siden 1950 vært eid av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), og har blitt brukt som kurssted. Øya fikk en plass i de flestes bevissthet 22. juli 2011, da det ble utført et terrorangrep på Utøya. Øya er på 120 dekar, og ligger omkring 500 meter ut fra Utstranda.
På 1600-tallet var det et mindre bruk der, som var krongods. Det ble brukt under en av gårdene på fastlandet. Bruket ble så skyldsatt i 1626. I 1685 tilhørte den fogd Christen Christensen på Frøyshov. Det ser ut til at fogdene fortsatte å eie øya lenge. I en takst fra 1797 fortelles det at det ikke var bygninger på øya, men taksten ble satt til 300 riksdaler i første omgang, og så redusert til 50 etter en omkamp om taksten. I 1823 skjedde det en utskifting i Krokskogens allmenning, og Ole Jørgensen Rytterager fikk kjøpt øya. Han hadde inntil da leid den av fogden, der det ut til. I 1839 solgte Ole Rytterager øya til Jørgen Pedersen Ødelien. Rundt 1890 kjøpte Jens Kristian Meinich Bratlie Utøya, og brukte den som feriested. Gårdshistoria på Utøya behandles i egen artikkel, Utøya (Hole gnr. 235).
I 1860 skjøt Jørgen Olsen Rytterager en ulv på Utøya. Dette skal være den siste ulven som ble skutt i Hole.
Oslo og omegn Faglige Samorganisasjon kjøpte øya av Jens Bratlie i 1933. Tanken var å bruke den som feriested for arbeiderbarn fra Oslo. Kommunen motsatte seg først konsesjon, fordi de frykta at det ville gå ut over skatteinntektene. Men Landbruksdepartementet ga nødvendig konsesjon, og fra 1938 var det sommerkoloni der. Sommeren 1936 var Lev Trotskij på øya i et par uker mens han var flyktning i Norge.
Under andre verdenskrig tok Nasjonal Samling over øya, og hadde sommerleire der.
I 1950 valgte så samorganisasjonen å gi Utøya og Utøystua på fastlandet til AUF. Det eneste kravet var at AUF måtte ta over en pantegjeld på 8000 kronner, samt at giver måtte godkjenne eventuelt salg eller pantsetting av eiendommen. Sommerleirene gikk over til å være politiske leire for AUF. I 1959 var det hele 2500 deltakere på en nordisk sommerleir. Det er innendørs sengeplass til omkring 100 personer, mens resten av deltakerne sover i telt.
Etter terrorangrepet i 2011 måtte flere bygninger rives, og det var også vanskelig å vite når man kunne komme i gang med sommerleire igjen. Kafébygget ble renovert og bevart. I 2015 begynte AUF igjen å arrangere sommerleire på øya.
Som følge av at AUF har hatt sommerleire på øya i så mange år har det oppstått nye stedsnavn der, som Kjærlighetsstien og Bolsjevika.
Under innspillinga av filmen Utøya, som omhandler terrorangrepet, valgte man å bruke Frognøya i Tyrifjorden som innspillingssted.
Se også
Litteratur og kilder
- Utøya på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bakke, Gudmund: Hole bygdebok. B. 1 : Bygda og folket : bosettingshistorie i Årnesfjerdingen. Utg. Hole kommune. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Bakke, Gudmund: Hole bygdebok. B. 5 : Bygda og folket : bosettingshistorie for østsida av fjorden og Krokskogen. Utg. Hole kommune. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Bakke, Gudmund: Hole bygdebok. B. 6 : Historien om Hole : det var her det begynte. Utg. Hole kommune. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket..