Václav Marek: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
(Litt skrint. Det om tida etter at han dro fra norge er surrete - autooversatte den tsjekkiske wikiartikkelen hans - bestilte opp bok og satser på å skjønner mer når jeg får den.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Václav Marek]]''' (født [[5. mars]] [[1908]] i [[ | '''[[Václav Marek]]''' (født [[5. mars]] [[1908]] i [[Sentral-Böhmen]], død [[14. mai]] [[1994]]) var gårdsarbeider, fotograf, forfatter, spaltist, oversetter, reingjeter og fangstmann. Han bodde i [[Susendal]] i [[Hattfjelldal kommune]] mellom 1933 og 1948 og er særlig kjent for fotografiene sine. Bildene dokumenterer norsk og [[sørsamisk]] liv i tida før og etter den andre verdenskrigen. Han mottok Hattfjelldal kommunes kulturpris i 1991. | ||
== Oppvekst og reiser == | |||
Václav Marek vokste opp i byen ''Sadská'' i Sentral-Böhmen. Foreldre drev stoffbutikk, men slet med gjeld og dårlig økonomi. Etter at faren døde tok mora over butikken. Da Václav var 16 døde også hun. Han begynte å ta økonomifag på videregående skole samtidig som han prøvde seg som lærling - først ved et slakteri og deretter ved ei mølle. I 1927, da han var 19, satte han fast en arm i ei drivreim mens han arbeida ved mølla. Armen ble slitt av, men han fortsatte å arbeide ved mølle, om enn ikke med de samme oppgavene som før. Ved siden av jobben tok han videregående skole. | |||
I | Etter en tid i et arkitektfirma ble han arbeidsledig og i 1929 bestemte han seg for å legge ut på reise. Han reise rundt i Europa i en femårsperiode. Ofte gjorde han lavtlønna arbeid i noen dager av dagen på ulike gårder, og slik holdt han det gående gjennom mange land i Europa. Han hadde også en liten uførestønad på grunn av den manglende armen. Det var i denne perioden han først begynte å skrive historier. | ||
== Susendal == | |||
I 1933 besøkte han for første gang Susendalen. Han trivdes der og fant seg til rette i lokalmiljøet. Han gjorde ulike småjobber på gårdene i området, drev med jakt og fiske og tjente penger på fotografering. Han trivdes godt i fjellet. Allerede på 30-tallet skrev han også på tsjekkisk om livet i Susendal. Han var særlig opptatt av de etniske og kulturelle problemstillingene i forholdet mellom nordmenn og [[samer]], og studerte språket og kulturen til begge folkeslag. | |||
Han fotograferte de han ble kjent med, både samer og nordmenn. I de 15 åra han levde i Susendalen tok han flere tusen fotografier. Bildene består av mye portretter, og dokumenterer lokalsamfunnet i tiåra før og etter andre verdenskrig. Negativene fra denne perioden er i Nasjonalbibliotets eie. | |||
Under andre verdenskrig hjalp han folk å føykte over fjellet til Sverige. På grunn av dette ble han satt i tysk militærfengsel i [[Mosjøen]], men heldigvis ble han sluppet fri på grunn av manglende bevis. | |||
I 1946 møtte han Hermina Střízková, som ble hetende Hermina Markova etter at de gifta seg. Hun var xylofonist i et tsjekkisk turnerende dameorkester. Sammen fikk de dattera Nora. | |||
Etter krigen bygde de hus i Susendal. Planen var å bli værende, men etter den kommunistiske maktovertagelsen i 1948 bestemte han og Hermina seg for å reise tilbake til Tsjekkoslovakia. | |||
== tilbake i Tsjekkoslovakia== | |||
Etter at han kom tilbake til Tsjekkoslovakia prøvde han å få utgitt det han hadde skrevet i Norge, men med liten suksess. | |||
- krangla med myndighetene og var redde de skulle stjele livsverket hans-. | |||
På 40-tallet skrev han om samisk historie, kultur og religion på stjekkisk. Han ønska å gi ut materialet sitt i Norge også, men fikk lite gjennomslag. | |||
Han arbeida ved den Tsjekkoslovakiske landsbrukshøgskolen fra 1955. | |||
Han kom bare tilbake til Norge en gang, i 1979. | |||
- manuskriptene lest på nytt, men han var bitter og kranglete. | |||
''Samene i susendalen'' ble utgitt i 1992, rett før han døde. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* ''Samene i Susendalen'', Hattfjelldal kommune 1992 (Bok oversatt fra tsjekkisk). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061605135}}. | |||
* Selvbiografisk appendix i: Kovář, Michal (red) ''</nowiki>Václav Marek and the Sami'', Pavel Mervart, 2021. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2022062048554}}) | |||
* Willy Pedersen "Liv som kunne vært levd anre steder" i Morgenbladet, fredag 18. juni 2021. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_20210618_202_23_1}} | |||
Václav Marek på Svensk og Tsjekkisk wikipedia (autmatisk oversatt). | |||
== Eksterne lenker == | |||
*{{Preusfotograf|3822|Vaclav Marek}}. | *{{Preusfotograf|3822|Vaclav Marek}}. | ||
* | * [https://www.nb.no/search?mediatype=bilder&name=%22Marek,%20V%C3%A1clav%22 Negativarkivet etter Václav Marek ved Nasjonalbiblioteket, Rana.] | ||
* Kopi av [https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-10000000029509 Vaclav Mareks dokumentarkiv] ved [[Samisk arkiv]]. | * Kopi av [https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-10000000029509 Vaclav Mareks dokumentarkiv] ved [[Samisk arkiv]]. | ||
{{Preus fotoregister}} | {{Preus fotoregister}} | ||
{{DEFAULTSORT:Marek, Vaclav}} | {{DEFAULTSORT:Marek, Vaclav}} |
Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 15:19
Václav Marek (født 5. mars 1908 i Sentral-Böhmen, død 14. mai 1994) var gårdsarbeider, fotograf, forfatter, spaltist, oversetter, reingjeter og fangstmann. Han bodde i Susendal i Hattfjelldal kommune mellom 1933 og 1948 og er særlig kjent for fotografiene sine. Bildene dokumenterer norsk og sørsamisk liv i tida før og etter den andre verdenskrigen. Han mottok Hattfjelldal kommunes kulturpris i 1991.
Oppvekst og reiser
Václav Marek vokste opp i byen Sadská i Sentral-Böhmen. Foreldre drev stoffbutikk, men slet med gjeld og dårlig økonomi. Etter at faren døde tok mora over butikken. Da Václav var 16 døde også hun. Han begynte å ta økonomifag på videregående skole samtidig som han prøvde seg som lærling - først ved et slakteri og deretter ved ei mølle. I 1927, da han var 19, satte han fast en arm i ei drivreim mens han arbeida ved mølla. Armen ble slitt av, men han fortsatte å arbeide ved mølle, om enn ikke med de samme oppgavene som før. Ved siden av jobben tok han videregående skole.
Etter en tid i et arkitektfirma ble han arbeidsledig og i 1929 bestemte han seg for å legge ut på reise. Han reise rundt i Europa i en femårsperiode. Ofte gjorde han lavtlønna arbeid i noen dager av dagen på ulike gårder, og slik holdt han det gående gjennom mange land i Europa. Han hadde også en liten uførestønad på grunn av den manglende armen. Det var i denne perioden han først begynte å skrive historier.
Susendal
I 1933 besøkte han for første gang Susendalen. Han trivdes der og fant seg til rette i lokalmiljøet. Han gjorde ulike småjobber på gårdene i området, drev med jakt og fiske og tjente penger på fotografering. Han trivdes godt i fjellet. Allerede på 30-tallet skrev han også på tsjekkisk om livet i Susendal. Han var særlig opptatt av de etniske og kulturelle problemstillingene i forholdet mellom nordmenn og samer, og studerte språket og kulturen til begge folkeslag.
Han fotograferte de han ble kjent med, både samer og nordmenn. I de 15 åra han levde i Susendalen tok han flere tusen fotografier. Bildene består av mye portretter, og dokumenterer lokalsamfunnet i tiåra før og etter andre verdenskrig. Negativene fra denne perioden er i Nasjonalbibliotets eie.
Under andre verdenskrig hjalp han folk å føykte over fjellet til Sverige. På grunn av dette ble han satt i tysk militærfengsel i Mosjøen, men heldigvis ble han sluppet fri på grunn av manglende bevis.
I 1946 møtte han Hermina Střízková, som ble hetende Hermina Markova etter at de gifta seg. Hun var xylofonist i et tsjekkisk turnerende dameorkester. Sammen fikk de dattera Nora.
Etter krigen bygde de hus i Susendal. Planen var å bli værende, men etter den kommunistiske maktovertagelsen i 1948 bestemte han og Hermina seg for å reise tilbake til Tsjekkoslovakia.
tilbake i Tsjekkoslovakia
Etter at han kom tilbake til Tsjekkoslovakia prøvde han å få utgitt det han hadde skrevet i Norge, men med liten suksess. - krangla med myndighetene og var redde de skulle stjele livsverket hans-.
På 40-tallet skrev han om samisk historie, kultur og religion på stjekkisk. Han ønska å gi ut materialet sitt i Norge også, men fikk lite gjennomslag. Han arbeida ved den Tsjekkoslovakiske landsbrukshøgskolen fra 1955.
Han kom bare tilbake til Norge en gang, i 1979. - manuskriptene lest på nytt, men han var bitter og kranglete.
Samene i susendalen ble utgitt i 1992, rett før han døde.
Kilder
- Samene i Susendalen, Hattfjelldal kommune 1992 (Bok oversatt fra tsjekkisk). Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Selvbiografisk appendix i: Kovář, Michal (red) </nowiki>Václav Marek and the Sami, Pavel Mervart, 2021. Mal:Bokhylla)
- Willy Pedersen "Liv som kunne vært levd anre steder" i Morgenbladet, fredag 18. juni 2021. Mal:Bokhylla
Václav Marek på Svensk og Tsjekkisk wikipedia (autmatisk oversatt).
Eksterne lenker
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Vaclav Marek på Digitalt museum.
- Vaclav Marek på KulturNav.
- Negativarkivet etter Václav Marek ved Nasjonalbiblioteket, Rana.
- Kopi av Vaclav Mareks dokumentarkiv ved Samisk arkiv.
Václav Marek er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |