Vålerenga (strøk)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vålerenga kirke ble bygget i 1902, brant i 1979, gjenoppbygd 1984.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Flyfoto over Vålerenga og Etterstad.
Foto: Karl Harstad (1930).
Danmarks gate 41 er en av Andreas Olsens noe standardiserte bygninger.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Kart over Vålerenga sogn i 1911.

Vålerenga, tidligere skrevet Vålerengen, er et strøk i Oslo, i Bydel Gamle Oslo. Navnet er fra Volin som er av norrøn avstamning, fra Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»).

Avgrensning

Strøket grenser til Kampen i nord, til Etterstad i øst og til Gamlebyen i sør. Mellom Vålerenga og Gamlebyen ligger Galgeberg, som har navnet fordi det var rettersted der tidligere.

Bebyggelse

Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Dette var hovedsakelig på jordveien til Volin gård. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet.

Vålerenga var en del av Aker kommune til strøket ble innlemmet i Oslo under byutvidelsen i 1878. På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i flere tiår. Denne var ikke begrenset av murtvangen og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små trehus med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er Vålerenggata 10, 12 og 14.

Denne forstadsbebyggelsen ble oppført av beboere som var innflyttere fra områdene rundt byen og tok med sin byggeskikk derfra, noe som gir et ganske stort spenn i de bygningsmessige uttrykkene. Enkelte av husene var antakelig også eldre hus fra innflytternes hjemsteder.

Men noe av bebyggelsen ble oppført av små entreprenører for salg, som for eksempel Danmarks gate 31-41 som består av to-etasjes laftehus med stående panel, alle oppført av snekker Andeas Olsen umiddelbart før byutvidelsen og den dermed følgende murtvangen. En vesentlig del av denne forstadsbebyggelsen er bevart.

Fram mot byutvidelsen kom det flere leiegårder i tre og øverst på Vålerenga kom det også større privatboliger med hager. Senere, etter byutvidelsen ble det oppført tre eller fire etasjes bygårder, hovedsakelig i pusset tegl som i byen forøvrig. På denne tiden ble det flere industriarbeidere som slo seg ned i bydelen.

Arbeidsplasser

Industrialiseringer ga mange arbeidsplasser og var en viktig forutsetning for utbyggingen av strøket. Den leirholdige jorden ble råstoff for flere teglverk og særlig Kværner Brug, grunnlagt i 1853 av Oluf Onsum, etter at han året før hadde kjøpt Kværner gård med mølle og vannfallsrettigheter i Alna. Mølla ble omdannet til et jernstøperi og Kværner Brug som produserte var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.

Nitedals Tændstikfrabrik fra 1872 ved Grønvoll ga mange arbeidsplasser, også til kvinner og barn. Likeens veveriene ved Brynsfossen, særlig Joh. Petersens Lin- og Bomullsvarefabrikker. I 1907 flyttet Sætre Kjæksfabrik til nye fabrikklokaler i Østerdalsgata 1.

I tillegg var det en rekke mindre håndverksbedrifter, som snekkerverksteder og jernstøperier, samt Bratlie skismøring i Etterstadgata 4 og Synnøve Finden som startet osteproduksjon i Danmarks gate 41 i 1928.

Kommunikasjoner

Vålerenga ble tilknyttet trikkenettet i Kristiania da Gamlebylinja som gikk fra Stortorget via Grønland og fram til Botsfengselet, ved Schweigaards gate, ble lagt om til elektrisk drift i 1900 og det ble anlagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via Galgeberg til Vålerenga.

I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til Etterstad og Helsfyr. Trikken gikk da opp Strømsveien og ned Vålerengata.

Fra 1926 benyttet også Østensjøbanen seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også Lambertseterbanen. Trikkelinjene ble lagt ned da T-banen åpnet, og rutene trafikeres idag av bussrute nr 37, Helsfyr–Nydalen.

2. august 1958 var det en større trikkebrann på hjørnet av Totengata og Strømsveien, hvor fem mennesker døde og bygningen i Totengata 1 fikk store skader.

Kultur

Vålerenga skole i Islands gate 5 åpnet i 1895 som Vaalerengens skole, med bygninger tegnet av Paul Due. Skolen var i årene 1978-1999 også ungdomsskole, men er nå en kun barneskole (1-7).

Vålerenga kirke ble innviet i 1902, etter at Vålerenga menighet hadde blitt utskilt fra Gamlebyen menighet i 1899.

Olsok 1913 ble Vålerengens Idrettsforening (VIF) stiftet i Vålerenggata 29, denne har siden blitt en av landets største idrettsklubber.

Kilder og videre lesning

  • Vålerenga. (2012-03-02) i Store norske leksikon.
  • Vålerenga Historielag. Disse har informasjon om tidligere beboere i dagens gater her. Her finnes et kart over bydelen fra 1934.
  • Schau, Lene Røstvær: «Vålerenga - tidligere arbeiderklassestrøk, nå beste østkant?», Byminner nr.2-2010, s.24-39 Digital versjonNettbiblioteket
  • Vålerenga. Treby i støpeskjeen. Bevaring og fornyelse. Oslo 1982. ISBN 82-990811-1-4
  • Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne. Oslo. En arkitekturguide. Oslo 1984. ISBN 82-00-05961-8