Valdresbanen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
2 Hov st. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160209 00470 bldsa PK15540.jpg|Hov stasjon ved banens åpning 1906. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small> | 2 Hov st. Fra Valdresbanens aabning - no-nb digifoto 20160209 00470 bldsa PK15540.jpg|Hov stasjon ved banens åpning 1906. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small> | ||
3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small> | 3 Fagernæs. Haakon VII aabner Valdresbanen - no-nb digifoto 20160209 00471 bldsa PK15542.jpg|Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small> | ||
Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg|Fagernes stasjon. <small>Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Arnulf Husmo 1967.</small> | Fagernes - no-nb digifoto 20160720 00148 NB MIT FNR 22960.jpg|[[Fagernes stasjon]]. <small>Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Arnulf Husmo 1967.</small> | ||
Billett Valdresbanen.jpg|Turistbillett Eina-Aurdal på Valdresbanen. <small>Ukjent/Norsk Jernbanemuseum</small> | Billett Valdresbanen.jpg|Turistbillett Eina-Aurdal på Valdresbanen. <small>Ukjent/Norsk Jernbanemuseum</small> | ||
Jernbanekart NSB 1930.jpg|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo. <small>Skannet av eier, Stig Rune Pedersen.</small> | Jernbanekart NSB 1930.jpg|Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo. <small>Skannet av eier, Stig Rune Pedersen.</small> | ||
Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 11:00
Valdresbanen var ei jernbanelinje som gikk fra Eina på Vestre Toten til Fagernes i Nord-Aurdal. Den ble åpna som privat jernbane fra Eina til Dokka i 1902, og ble så videreført til Fagernes og gitt navnet Valdresbanen i 1906. Banen var 109 km lang. I 1937 tok Norges statsbaner over drifta. Den ble drevet som sidebane til Gjøvikbanen.
I 1988 ble banen nedlagt for persontrafikk, og i 1999 stoppa også tømmertrafikken. Strekningen fra Fagernes til Leira ble revet opp allerede i 1991, mens skinnene fra Leira til Bjørgo ble fjerna i 2003.
Foreninga Nye Valdresbanen ble etablert etter nedleggelsen, og jobber for å bevare det som er igjen av banen sammen med A/S Valdresbanen, et foretak som drev utleie av dressiner og kjørte turisttog på banen. Fordi banen forfalt måtte man slutte å kjøre turisttog i 2009.
Hov stasjon ved banens åpning 1906. Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Kong Haakon VII åpner Valdresbanen 1906. Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Fagernes stasjon. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Arnulf Husmo 1967.
Turistbillett Eina-Aurdal på Valdresbanen. Ukjent/Norsk Jernbanemuseum
Engelskspråklig brosjyre utgitt av NSB i 1930, forlagt av Grøndahl og søn, Oslo. Skannet av eier, Stig Rune Pedersen.
Kilder
- Valdresbanen i Store norske leksikon
- Valdresbanen på Wikipedia på bokmål og riksmål
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |