Varpepåler og fortøyningsringer (Grimstad): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Varpepåler og fortøyningsringer''' var tidligere en viktig del av den maritime infrastrukturen. Varpepålene ble satt opp for å hale seilskutene ut i åpent farvann, eller inn til ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
I forbindelse med [[Forbundet KYSTEN|Forbundet KYSTENs]] prosjekt [[Adopter et kystkulturminne]] har [[Kystlaget Terje Vigen]] registrert og rustbehandlet ca. 80 slike påler i Grimstadskjærgården Og malt opp igjen merket.
I forbindelse med [[Forbundet KYSTEN|Forbundet KYSTENs]] prosjekt [[Adopter et kystkulturminne]] har [[Kystlaget Terje Vigen]] registrert og rustbehandlet ca. 80 slike påler i Grimstadskjærgården Og malt opp igjen merket.


 
=== Kilder ===
Kilder  
*Kystverket: Landsverneplan for maritime kulturminner, 2009
*Kystverket: Landsverneplan for maritime kulturminner, 2009
*Informasjonensskriv fra Kystlaget Terje Vigen, desember 2013.
*Informasjonensskriv fra Kystlaget Terje Vigen, desember 2013.





Sideversjonen fra 26. jun. 2014 kl. 07:05

Varpepåler og fortøyningsringer var tidligere en viktig del av den maritime infrastrukturen. Varpepålene ble satt opp for å hale seilskutene ut i åpent farvann, eller inn til havn. Man finner de derfor i trange sund hvor det var vanskelig å seile. Ved fortøyningsringene/pålene var det ofte malt svarte og hvite ringer, for at det skulle være lett å finne. Fortøyningspålene ble brukt når skutene lå i havn og ventet på gunstig vind, eller når skutene lå i opplag for vinteren. Disse pålene finner man i de havnene som ble brukt i seilskutetiden. I Grimstad var ikke de mest brukte havnene for seilskutene inne i byen, men ved Groos, ved Hesnesøyene og i Hombordsund. De fleste pålene ble satt opp mellom 1750 og 1850. Fra opprettelse av Fyr- og merkevesenet i 1841 hadde de ansvar for oppsetting og vedlikehold av fortøyningsringene. Etter hvert som havner ble bygd ut, og seil ble avløst av motorkraft, avtok behovet for disse fortøyningsanordningene. Vedlikehold opphørte på 1960-tallet og de eldste pålene er ofte rustet nesten helt vekk.

Adopter et kystkulturminne

I forbindelse med Forbundet KYSTENs prosjekt Adopter et kystkulturminne har Kystlaget Terje Vigen registrert og rustbehandlet ca. 80 slike påler i Grimstadskjærgården Og malt opp igjen merket.

Kilder

  • Kystverket: Landsverneplan for maritime kulturminner, 2009
  • Informasjonensskriv fra Kystlaget Terje Vigen, desember 2013.