Vaterland (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller ''Waterland'' på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Siden området lå utafor bygrensa, og utafor murtvangen, kunne arbeidsfolk bygge husene sine av tre her. Bebyggelsen langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]]. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over [[Vaterlands bru]] fra [[1654]]. | Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller ''Waterland'' på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Siden området lå utafor bygrensa, og utafor murtvangen, kunne arbeidsfolk bygge husene sine av tre her. Bebyggelsen langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]]. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over [[Vaterlands bru]] fra [[1654]]. | ||
Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. | Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker|høkere]]. | ||
Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole | Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da [[Møllergata skole]] åpnet. Ny skole kom i [[1873]] i nytt skolebygg ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)|Sukkerhusgata]], tegnet av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Daginstitusjonen [[Vaterland børneasyl]] åpnet i 1838, og ble liggende i strøket helt fram til 1933, først på [[Vaterlands torg]] og fra 1847 i [[Tomtegata (Oslo)|Tomtegata]] 10. Dette var et av byens, med forsteder, første barneasyl og forløper til dagens barnehager. | ||
[[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1. Søberggangen lå som en forlengelse av [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]], og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk | [[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1. Søberggangen lå som en forlengelse av [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]], og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk kirken adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg. | ||
Rundt år 1900 var [[Laddevin|laddevinshandelen]] på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250.</ref> Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og nå er det bare enkeltbygninger i Brugata som står igjen og kan minne om eldre tiders Vaterland. | Rundt år 1900 var [[Laddevin|laddevinshandelen]] på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250.</ref> Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og nå er det bare enkeltbygninger i Brugata som står igjen og kan minne om eldre tiders Vaterland. | ||
Sideversjonen fra 25. mai 2017 kl. 20:45
Vaterland (tidligere lokal uttale Vatt'land) er navnet på strøkene mellom Jernbanetorget, Storgata, Brugata og Akerselva i Oslo, man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i 2011 gjerne blir omtalt som Grønland.
I Amund Hellands verk Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»[1] Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens Vaterlands bru.
Det var en jordvei her i middelalderen, som fra 1400-tallet lå under Nonneseter kloster.
Opprinnelig var Vaterland en forstad til Christiania, der tømmer ble skipet ut. Fram til 1700-tallet var mesteparten av området fjord (vannlinja lå høyere opp enn den gjør i dag) eller sump - vasstrukket land, eller Waterland på nederlandsk. Navnet kom i bruk på 1600-tallet under trelasthandelen med nederlenderne. Siden området lå utafor bygrensa, og utafor murtvangen, kunne arbeidsfolk bygge husene sine av tre her. Bebyggelsen langs Akerselva kom før Christiania ble anlagt etter bybrannen i 1624. Hovedinnfartsveien fra øst til den nye byen gikk over Vaterlands bru fra 1654.
Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder Nils Trolles befaling i 1658[2]. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av Bjørvika i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og høkere.
Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første Vaterland skole en fattig- og allmueskole ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da Møllergata skole åpnet. Ny skole kom i 1873 i nytt skolebygg ved hjørnet av Stenersgata og Sukkerhusgata, tegnet av Henrik Thrap-Meyer. Daginstitusjonen Vaterland børneasyl åpnet i 1838, og ble liggende i strøket helt fram til 1933, først på Vaterlands torg og fra 1847 i Tomtegata 10. Dette var et av byens, med forsteder, første barneasyl og forløper til dagens barnehager.
Vaterland småkirke åpnet i 1899 med opprinnelig adresse Søberggangen 1. Søberggangen lå som en forlengelse av Vognmannsgata, og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk kirken adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til Kristianiakrakket i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg.
Rundt år 1900 var laddevinshandelen på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.[3] Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og nå er det bare enkeltbygninger i Brugata som står igjen og kan minne om eldre tiders Vaterland.
Kjente personer med tilknytning til Vaterland
- Karl XII bodde i Vaterland under beleiringen av Akershus festning under Det første Norgesfelttoget i 1716. Ga navn til Karl XIIs gate i 1874, da han bodde i et hus på hjørnet mellom denne og Rødfyllgata.
- Knut Hamsun bodde i Tomtegata 11 før han ble en kjent forfatter. Gården er modell for gården som kalles «Huset med de to innganger» hvor hovedpersonen i Sult bor.
- Arne Garborg bodde i Vaterland den første tida han bodde og studerte i Christiania
- Axel Paulsen, skøyteløper, var sønn av en kjøpmann i Vaterland, og drev selv handel her
- Ólafia Jóhannsdóttir - islandsk kvinne som virket blant vanskeligstilte i Oslos slumkvarter
- Tilla Valstad var lærerinne ved Vaterland skole 1898–1920
- Oscar Mathisen, skøyteløper, bodde som barn en tid i Vaterland
Fotnoter
Kilder
- Ellen Røsjø: "Det gamle Vaterland", Oslo Byarkivs nettsted
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |