Skribenter
95 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(mer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker|høkere]]. | Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker|høkere]]. | ||
Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole som ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da [[Møllergata skole]]. Ny skole kom i [[1873]] da den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)|Sukkerhusgata]], tegnet av [[Henrik Thrap-Meyer]] ble åpnet. [[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1 | Vaterland ble innlemmet i byen i 1839, men strøket ble stadig mer preget av forfall. Den første [[Vaterland skole]] en fattig- og allmueskole som ble opprettet i 1806, men lagt ned igjen i 1861 da [[Møllergata skole]]. Ny skole kom i [[1873]] da den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)|Sukkerhusgata]], tegnet av [[Henrik Thrap-Meyer]] ble åpnet. [[Vaterland småkirke]] åpnet i 1899 med opprinnelig adresse [[Søberggangen]] 1. Søberggangen lå som en forlengelse av [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]], og da Søberggangen senere ble en del av Vognmannsgata fikk den adresse Vognmannsgata 25. Mot slutten av 1800-tallet ble det under byggeboomen fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899 reist endel trangbodde leiegårder og tunge industribygg. | ||
Rundt år 1900 var [[Laddevin|laddevinshandelen]] på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250.</ref> Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og nå er det bare enkeltbygninger i Brugata som står igjen og kan minne om eldre tiders Vaterland. | Rundt år 1900 var [[Laddevin|laddevinshandelen]] på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250.</ref> Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og nå er det bare enkeltbygninger i Brugata som står igjen og kan minne om eldre tiders Vaterland. | ||