lokalhistoriewiki.no

Veøya: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Veøya (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:42

548 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (lenke)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Veoy middelalderkirke.jpg|Veøy gamle kirke sett fra sørøst. <br /><small>Foto: Dag Bertelsen</small>}} </onlyinclude> {{thumb høyre|Veoy gamle kirkegarder.JPG|Veoy gamle kirkegarder. <br /><small>Foto: Dag Bertelsen</small>}}
<onlyinclude>{{Thumb|Veoy middelalderkirke.jpg|Veøy gamle kirke sett fra sørøst. <br /><small>Foto: Dag Bertelsen</small>}} </onlyinclude> {{Thumb|Veoy gamle kirkegarder.JPG|Veoy gamle kirkegarder. <br /><small>Foto: Dag Bertelsen</small>}}


<onlyinclude>'''[[Veøya]]''' er en 1,1 km<sup>2</sup>, ubebodd øy. I [[middelalderen]] lå det et kjøpsted her, et av tretten norske kjøpsteder på den tiden. Navnets første ledd stammer trolig fra [[norrønt]] ''vé'', som betyr ''helligdom''. Første gang Veøya omtales i skriftlige kilder er i forbindelse med [[slaget ved Sekken]] i [[1162]], der [[Håkon Herdebrei]] tapte kampen mot [[Erling Skakke]].
<onlyinclude>'''[[Veøya]]''' er en 1,1 km<sup>2</sup>, ubebodd øy. I [[middelalderen]] lå det et kjøpsted her, et av tretten norske kjøpsteder på den tiden. Navnets første ledd stammer trolig fra [[norrønt]] ''vé'', som betyr ''helligdom''. Første gang Veøya omtales i skriftlige kilder er i forbindelse med [[slaget ved Sekken]] i [[1162]], der [[Håkon Herdebrei]] tapte kampen mot [[Erling Skakke]].


Veøya ligger i [[Romsdalsfjorden]], sørøst i [[Molde kommune]] i [[Møre og Romsdal]] &ndash; omtrent midt mellom [[Rødvenfjorden]], [[Sekken]] og [[Nesjestranda]]. Øya var navn på og tilhørte den tidligere [[Veøy kommune]] som ble delt og inngår i delvis [[Rauma kommune|Rauma]] og [[Molde kommune|Molde kommuner]], ved kommunesammenslåing [[1. januar]] [[1964]].
Veøya ligger i [[Romsdalsfjorden]], sørøst i [[Molde kommune]] i [[Møre og Romsdal]] &ndash; omtrent midt mellom [[Rødvenfjorden]], [[Sekken (Molde)|Sekken]] og [[Nesjestranda]]. Øya var navn på og tilhørte den tidligere [[Veøy kommune]] som ble delt og inngår i delvis [[Rauma kommune|Rauma]] og [[Molde kommune|Molde kommuner]], ved kommunesammenslåing [[1. januar]] [[1964]].


Det ble i [[1970]] etablert et 350 daa stort landskapsvernområdet nord på øya. Både kirken og prestegården ligger innenfor området.  
Det ble i [[1970]] etablert et 350 daa stort landskapsvernområdet nord på øya. Både kirken og prestegården ligger innenfor området.</onlyinclude>


== Kjøpstedet på Veøya ==
== Kjøpstedet på Veøya ==
Det er underlig at den lille øya i Romsdalsfjorden tidlig var markedsplass og senere kjøpsted ([[kaupang]]). Grunnen til at den ble kjøpsted var nok frykten for å seile på det beryktede havstykket [[Hustadvika]]. Båtene seilte  heller en indre led inn Romsdalsfjorden. </onlyinclude>De som skulle nordover seilte inn [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] hvor båtene tidligere ble dratt over land fra [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]] til [[Tingvollfjorden på Nordmøre|Tingvollfjorden]], på [[Nordmøre]]. Dersom reisen var til [[Østlandet]] gikk turen over land fra [[Åndalsnes]]. Midt i denne skipsleden ligger Veøya, plassert som et knutepunkt for båttrafikken i Romsdalsfjorden. Dette er årsaken til at stedet var [[kjøpsted]] (tettsted), et administrativt, økonomisk og religiøst sentrum i Romsdal i [[middelalderen]].  
Det er underlig at den lille øya i Romsdalsfjorden tidlig var markedsplass og senere kjøpsted ([[kaupang]]). Grunnen til at den ble kjøpsted var nok frykten for å seile på det beryktede havstykket [[Hustadvika (Fræna)|Hustadvika]]. Båtene seilte  heller en indre led inn Romsdalsfjorden. De som skulle nordover seilte inn [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] hvor båtene tidligere ble dratt over land fra [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]] til [[Tingvollfjorden på Nordmøre|Tingvollfjorden]], på [[Nordmøre]]. Dersom reisen var til [[Østlandet]] gikk turen over land fra [[Åndalsnes]]. Midt i denne skipsleden ligger Veøya, plassert som et knutepunkt for båttrafikken i Romsdalsfjorden. Dette er årsaken til at stedet var [[kjøpstad]] (tettsted), et administrativt, økonomisk og religiøst sentrum i Romsdal i [[middelalderen]].  


Den var et viktig senter i regionen og fylkestinget for Romsdalen ble holdt på øya. På det meste bodde nær 300 mennesker på Veøya. Det er antatt at det var 100 våningshus. Det er gjort myntfunn som tyder på at stedet hadde et eget myntpregeri.  
Den var et viktig senter i regionen og fylkestinget for Romsdalen ble holdt på øya. På det meste bodde nær 300 mennesker på Veøya. Det er antatt at det var 100 våningshus. Det er gjort myntfunn som tyder på at stedet hadde et eget myntpregeri.  


Veøya var kjøpsted fra [[1200-tallet]] og frem til [[svartedauden]] herjet landet i [[1349]]–[[1350|50]]. Kjøpstedets liv og handel ble sterkt redusert etter svartedauden.
[[Kaupang]]en på Veøy nevnes første gang i ''[[Heimskringla]]'', i forbindelse med [[slaget ved Sekken]] i [[1162]]. [[Håkon Herdebrei]] forsøkte da å hente forsterkninger blant «bymennene» der. Det er ukjent når kaupangen ble oppretta, men den må ha hatt en visse størrelse og betydning allerede ved midten av [[1100-tallet]]. Første ledd av navnet er antagelig ''vé'', «helligdom», noe som tyder på aktivitet på øya i førkristen tid. Kaupangen hadde sin storhetstid fra [[1200-tallet]] og fram til [[svartedauden]] i [[1349]].


På Veøya bor det ikke lengre noen mennesker. De gjenværende bygningene er [[Veøy gamle kirke]] og den tilhørende prestegården. Molde kommune eier kirka, mens prestegården eies av [[Romsdalsmuseet]]. Middelalderkirken Veøy gamle kirke er en steinkirke fra sist på [[1100-tallet]], den er i bruk som kirke enkelte dager i året, og i [[pinse]]n er det tradisjon med gudstjeneste der. Siste gang den var i bruk son sognekirke var i [[1907]]. Presteboligen er fra midt på [[1700-tallet]] og har vært bolig blant annet for familien [[William Coucheron Aamot]].
På Veøya bor det ikke lengre noen mennesker. De gjenværende bygningene er [[Veøy gamle kirke]] og den tilhørende prestegården. Molde kommune eier kirka, mens prestegården eies av [[Romsdalsmuseet]]. Middelalderkirken Veøy gamle kirke er en steinkirke fra sist på [[1100-tallet]], den er i bruk som kirke enkelte dager i året, og i [[pinse]]n er det tradisjon med gudstjeneste der. Siste gang den var i bruk son sognekirke var i [[1907]]. Presteboligen er fra midt på [[1700-tallet]] og har vært bolig blant annet for familien [[William Coucheron Aamot]].
Linje 20: Linje 20:
* Sanden, Jarle. (red.) 1999. ''Veøyboka'' [[Romsdalsmuseet]]. Molde. ISBN 82-90251-64-5  
* Sanden, Jarle. (red.) 1999. ''Veøyboka'' [[Romsdalsmuseet]]. Molde. ISBN 82-90251-64-5  
* Sanden, Jarle. (red.) 2008. ''Veøy kirke.'' Romsdalsmuseets Årbok 2008. [[Romsdalsmuseet]]. Molde.
* Sanden, Jarle. (red.) 2008. ''Veøy kirke.'' Romsdalsmuseets Årbok 2008. [[Romsdalsmuseet]]. Molde.
* [[Snorre Sturlasson]]: ''[[Heimskringla]]'', [http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga], kap. 5&ndash;8
* Sollie, Britt. 1991. ''Arkeologiske landskap på Veøya.'' Romsdalsmuseets Årbok 1991. [[Romsdalsmuseet]]. Molde. Side 27-42.
* Sollie, Britt. 1991. ''Arkeologiske landskap på Veøya.'' Romsdalsmuseets Årbok 1991. [[Romsdalsmuseet]]. Molde. Side 27-42.
* Sollie, Britt. 2008. ''Havn og seilsperring på Veøya.'' Viking LXXI. Side 153–178.
* Sollie, Britt. 2008. ''Havn og seilsperring på Veøya.'' Viking LXXI. Side 153–178.


[[Kategori:Molde kommune]]
[[Kategori:Molde kommune]]
[[Kategori:Øyer i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Øyer]]
{{artikkelkoord|62.6705|N|7.4248|Ø}}
{{F1}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/133675...2099574»