Veøya: Forskjell mellom sideversjoner
m (setningsflyt) |
(litt mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Veoy middelalderkirke.jpg|Veøy gamle kirke sett fra sørøst. <br /><small>Foto: Dag Bertelsen</small>}} </onlyinclude> {{thumb høyre|Veoy gamle kirkegarder.JPG|Veoy gamle kirkegarder. <br /><small>Foto: Dag Bertelsen</small>}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Veoy middelalderkirke.jpg|Veøy gamle kirke sett fra sørøst. <br /><small>Foto: Dag Bertelsen</small>}} </onlyinclude> {{thumb høyre|Veoy gamle kirkegarder.JPG|Veoy gamle kirkegarder. <br /><small>Foto: Dag Bertelsen</small>}} | ||
<onlyinclude>'''[[Veøya]]''' er en | <onlyinclude>'''[[Veøya]]''' er en 1,1 km<sup>2</sup>, ubebodd øy og det tidligere tettstedet [[Veøykaupangen]]. Navnets første ledd stammer trolig fra [[norrønt]] ''vé'', som betyr ''helligdom''. Første gang Veøya omtales i skriftlige kilder er i forbindelse med [[slaget ved Sekken]] i [[1162]], der [[Håkon Herdebrei]] tapte kampen mot [[Erling Skakke]]. | ||
Veøya ligger i [[Romsdalsfjorden]], sørøst i [[Molde kommune]] i [[Møre og Romsdal]] – omtrent midt mellom [[Rødvenfjorden]], [[Sekken]] og [[Nesjestranda]]. Øya var navn på og tilhørte den tidligere [[Veøy kommune]] som ble delt og inngår i delvis [[Rauma kommune|Rauma]] og [[Molde kommune|Molde kommuner]], ved kommunesammenslåing [[1. januar]] [[1964]]. | |||
På Veøya bor det ikke lengre noen mennesker. De gjenværende bygningene er [[Gamle Veøy kirke]] og den tilhørende prestegården, de er i dag eid av [[Romsdalsmuseet]]. Veøy gamle kirke er fra [[ | Det er underlig at den lille øya i Romsdalsfjorden tidlig var markedsplass og senere kaupang. Grunnen til at den ble kaupang var nok frykten for å seile på det beryktede havstykket [[Hustadvika]]. Båtene seilte heller en indre led inn Romsdalsfjorden. </onlyinclude>De som skulle nordover seilte inn [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] hvor båtene tidligere ble dratt over land fra [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]] til [[Tingvollfjorden (Nordmøre)|Tingvollfjorden]], på [[Nordmøre]]. Dersom reisen var til [[Østlandet]] gikk turen over land fra [[Åndalsnes]]. Midt i denne skipsleden ligger Veøya, plassert som et knutepunkt for båttrafikken i Romsdalsfjorden. Dette er årsaken til at stedet var en [[kaupang]] (tettsted), et administrativt, økonomisk og religiøst sentrum i Romsdal i [[middelalderen]]. | ||
Veøya var kaupang fra [[1200-tallet]] og frem til svartedøden herjet landet i [[1349]]. Den var et viktig senter i regionen og fylkestinget for Romsdalen ble holdt på øya. På det meste bodde nær 300 mennesker på Veøya. På Veøya bor det ikke lengre noen mennesker. De gjenværende bygningene er [[Gamle Veøy kirke]] og den tilhørende prestegården, de er i dag eid av [[Romsdalsmuseet]]. Middelalderkirken Veøy gamle kirke er en steinkirke fra sist på [[1100-tallet]], den er i bruk som kirke enkelte dager i året, og i [[pinse]]n er det tradisjon med gudstjeneste der. Siste gang den var i bruk son sognekirke var i [[1907]]. Presteboligen er fra midt på [[1700-tallet]] og har vært bolig blant annet for familien [[William Coucheron Aamot]]. | |||
Det ble i [[1970]] etablert et 350 daa stort landskapsvernområdet nord på øya. Både kirken og prestegården ligger innenfor området. | |||
== Litteratur == | |||
* Sanden, Jarle. (red.) 1999. ''Veøyboka'' ISBN 82-90251-64-5 | |||
[[Kategori:Molde kommune]] | [[Kategori:Molde kommune]] | ||
[[Kategori:Øyer i Møre og Romsdal]] | [[Kategori:Øyer i Møre og Romsdal]] | ||
Sideversjonen fra 4. mar. 2009 kl. 17:16
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Veøya er en 1,1 km2, ubebodd øy og det tidligere tettstedet Veøykaupangen. Navnets første ledd stammer trolig fra norrønt vé, som betyr helligdom. Første gang Veøya omtales i skriftlige kilder er i forbindelse med slaget ved Sekken i 1162, der Håkon Herdebrei tapte kampen mot Erling Skakke.
Veøya ligger i Romsdalsfjorden, sørøst i Molde kommune i Møre og Romsdal – omtrent midt mellom Rødvenfjorden, Sekken og Nesjestranda. Øya var navn på og tilhørte den tidligere Veøy kommune som ble delt og inngår i delvis Rauma og Molde kommuner, ved kommunesammenslåing 1. januar 1964.
Det er underlig at den lille øya i Romsdalsfjorden tidlig var markedsplass og senere kaupang. Grunnen til at den ble kaupang var nok frykten for å seile på det beryktede havstykket Hustadvika. Båtene seilte heller en indre led inn Romsdalsfjorden. De som skulle nordover seilte inn Langfjorden hvor båtene tidligere ble dratt over land fra Eidsvåg til Tingvollfjorden, på Nordmøre. Dersom reisen var til Østlandet gikk turen over land fra Åndalsnes. Midt i denne skipsleden ligger Veøya, plassert som et knutepunkt for båttrafikken i Romsdalsfjorden. Dette er årsaken til at stedet var en kaupang (tettsted), et administrativt, økonomisk og religiøst sentrum i Romsdal i middelalderen.
Veøya var kaupang fra 1200-tallet og frem til svartedøden herjet landet i 1349. Den var et viktig senter i regionen og fylkestinget for Romsdalen ble holdt på øya. På det meste bodde nær 300 mennesker på Veøya. På Veøya bor det ikke lengre noen mennesker. De gjenværende bygningene er Gamle Veøy kirke og den tilhørende prestegården, de er i dag eid av Romsdalsmuseet. Middelalderkirken Veøy gamle kirke er en steinkirke fra sist på 1100-tallet, den er i bruk som kirke enkelte dager i året, og i pinsen er det tradisjon med gudstjeneste der. Siste gang den var i bruk son sognekirke var i 1907. Presteboligen er fra midt på 1700-tallet og har vært bolig blant annet for familien William Coucheron Aamot.
Det ble i 1970 etablert et 350 daa stort landskapsvernområdet nord på øya. Både kirken og prestegården ligger innenfor området.
Litteratur
- Sanden, Jarle. (red.) 1999. Veøyboka ISBN 82-90251-64-5