Veøya: Forskjell mellom sideversjoner

Veøya (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2009 kl. 18:21

4 byte lagt til , 4. mar. 2009

lenkeretting

Halvard Hatlen (Halvard)

Skribenter

1 736

redigeringer

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 Det er underlig at den lille øya i Romsdalsfjorden tidlig var markedsplass og senere kaupang. Grunnen til at den ble kaupang var nok frykten for å seile på det beryktede havstykket [[Hustadvika]]. Båtene seilte  heller en indre led inn Romsdalsfjorden. </onlyinclude>De som skulle nordover seilte inn [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] hvor båtene tidligere ble dratt over land fra [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]] til [[Tingvollfjorden (Nordmøre)|Tingvollfjorden]], på [[Nordmøre]]. Dersom reisen var til [[Østlandet]] gikk turen over land fra [[Åndalsnes]]. Midt i denne skipsleden ligger Veøya, plassert som et knutepunkt for båttrafikken i Romsdalsfjorden. Dette er årsaken til at stedet var en [[kaupang]] (tettsted), et administrativt, økonomisk og religiøst sentrum i Romsdal i [[middelalderen]].
-Veøya var kaupang fra [[1200-tallet]] og frem til svartedøden herjet landet i [[1349]]. Den var et viktig senter i regionen og fylkestinget for Romsdalen ble holdt på øya. På det meste bodde nær 300 mennesker på Veøya. På Veøya bor det ikke lengre noen mennesker. De gjenværende bygningene er [[Gamle Veøy kirke]] og den tilhørende prestegården, de er i dag eid av [[Romsdalsmuseet]]. Middelalderkirken Veøy gamle kirke er en steinkirke fra sist på [[1100-tallet]], den er i bruk som kirke enkelte dager i året, og i [[pinse]]n er det tradisjon med gudstjeneste der. Siste gang den var i bruk son sognekirke var i [[1907]]. Presteboligen er fra midt på [[1700-tallet]] og har vært bolig blant annet for familien [[William Coucheron Aamot]].
+Veøya var kaupang fra [[1200-tallet]] og frem til [[svartedøden]] herjet landet i [[1349]]. Den var et viktig senter i regionen og fylkestinget for Romsdalen ble holdt på øya. På det meste bodde nær 300 mennesker på Veøya. På Veøya bor det ikke lengre noen mennesker. De gjenværende bygningene er [[Veøy gamle kirke]] og den tilhørende prestegården, de er i dag eid av [[Romsdalsmuseet]]. Middelalderkirken Veøy gamle kirke er en steinkirke fra sist på [[1100-tallet]], den er i bruk som kirke enkelte dager i året, og i [[pinse]]n er det tradisjon med gudstjeneste der. Siste gang den var i bruk son sognekirke var i [[1907]]. Presteboligen er fra midt på [[1700-tallet]] og har vært bolig blant annet for familien [[William Coucheron Aamot]].
 == Litteratur ==