Vegkontoret i Harstad

Mal:Thumb høyre Vegkontoret for Troms har sin historie fra 1859 da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het Finnmarkens Amt (og som i 1866 ble delt og kalt Tromsø Amt og Finnmarkens Amt – (i 1919 ble betegnelsen amt erstattet med fylke). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i Tromsø. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra Salangen til Sør-Varanger. Tygen døde 24 mai 1883. Deretter ble Marius Holst ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgaven etaten da hadde.

Kontoret etableres i Harstad

Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret november 1884 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. I begynnelsen av Holsts bestyrertid var ett av de største veiprosjektene langs Tjeldsundet mot Harstad. Veien til Kvæfjord og flere andre veier i Troms hadde i 1826 fått status som offentlige veier, og i 1847 kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. Vegarbeidene hadde vært viktige oppgaver for samfunnet og hadde krevd mye arbeidskraft, og det hdde vært alminnelig å ta i bruk ubetalt pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente at veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet.

Forsterkninger på kontoret

I 1890 fikk Holst en kjærkommen forsterkning på kontoret da ingeniør Nicolai Saxegaard ble ansatt. Han skulle senere bli leder av kontoret med tittelen amtsingeniør. I 1894 ble staben igjen utvidet med ingeniør Thorvald Smith Sunde. Også han skulle senere bli kontorets leder. Begge disse ingeniørene gjorde en innsats i lokalsamfunnet som gjorde dem historiske.

I 1896 forlot Holst Harstad og tok tilsvarende stilling i Aust-Agder, hvor han virket til 1921. Også her utmerket han seg og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Nicolai Saxegaard overtok nå ansvaret for kontoret og fikk tittelen amtsingeniør. Kontoret hadde nå fire medarbeidere. Saxegaard bygde i 1902 bolig i Hålogalands gate 20 og flyttet kontoret dit. En av kontormedarbeiderne var Lars Ervik fra Ervik som var ansatt ved vegkontoret fra 1907 til 1954.

I 1912 opprettet vegkontoret egen smie i Samasjøen. Den var i virksomhet både i 1920- og 1930-åra og var forløperen til flere verksteder som Vegvesenet etablerte i 1940-åra og senere.

I 1921 sluttet Saxegaard og Thorvald Smith Sunde ble sjef for kontoret med tittelen overingeniør, og kontoret fikk nye lokaler i Administrasjonsbygget på kaia, (Rikard Kaarbøs gate 2). Det var nå fem personer på kontoret som raskt vokste til ti. I tillegg var det seks oppsynsmenn som i 1925 var blitt til ni.

I 1930-åra hadde hovedtyngden av anlegg flyttet seg nordover, og det kom signaler om at vegkontoret burde flyttes til Tromsø og det ble opprettet avdelingskontorer i tilknytning med større anlegg.

Kontoret ble i 1922 flyttet til Smith Sundes bolig i Hans Egedes gate 30, og i begynnelsen av 1937 ble det flyttet til Saue-gården (Strandgata 4) etter at man hadde hatt tilbud om å flytte til Harstad Kjølelagers nybygg på kaia som var ferdig det året. Overingeniør Smith Sunde sluttet 1938 og ble erstattet av Arne Leonhard Nilsen fra Kristiansand. I 1943 sluttet Arne Nilsen og flyttet til Aust-Agder vegvesen og ble erstattet av Helge Skagseth. Han kom fra Møre og Romsdal vegkontor. Helge Skagseth slutter som veisjef og Leif Moi overtar i 1955.

Trafikktelling i Harstad 1933

• Den 3. og 16. august 1933 fant den første litt større trafikktellingen sted ved bygrensene på Sama og Seljestad.

Fremkomstmiddel	Seljestad	Sama
Fotgjengere	813	673
Syklister	376	327
Håndkjerrer	5	8
Hestekjøretøyer	24	63
Motorsykler	17	23
Personbiler	127	256
Busser	5	10
Lastebiler	56	74

Store utfordringer under okkupasjonen

Da krigen kom i 1940 og rammet Harstad, fant man det tryggest å flytte kontoret ut av sentrum til Sjøvollen ungdomshus i Ervik (like ved Lars Erviks hytte). Bare to personer ble igjen på kontorene i byen: ass. ing. Eilif Os og kontorassistent Egil Martinussen.

De tyske myndighetene forlangte omprioritering av vegplanene i fylket og vill ha utbedring av flyplassen på Bardufoss og ellers veier som var viktige for deres militære interesser. For å møte disse påbudene ble i 1940 opprettet et kontor på Moen i Målselv (avviklet i 1942). Man hadde også et kontor på Kjækan i Kvænangen samt på Øvergård i Balsfjord og Øverbygd i Målselv.

Flytting til Tromsø

I 1949 dukket igjen spørsmålet om flytting til Tromsø opp etter at det hadde vært stilt om saken siden 1937. I perioden 1956-1960 hadde kontoret ansvar for 240 anlegg. Det hadde da 30 funksjonærer. Flyttingen til det nye Fylkesbygget i Tromsø skjedde 1960 etter at fylkestinget hadde slått fast flytting med 23 mot 10 stemmer.

Kilde

• Reiersen, Olve: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007.