Velt (i stedsnavn)

Velt er en dialektvariant av ordet vesle og forekommer blant annet i mjøsbygdene. Velt brukes bare som presiserende forledd i substantiv, f.eks. veltfingen (veslefingeren). Uttalen er oftest med æ, altså /vælt/. Velt nyttes ikke minst som forledd i ei rekke stedsnavn, gjerne som motstykke til Stor, der hensikten er å skille to eller flere bosteder (evt. jordstykker) fra hverandre etter størrelse. Et eksempel er navnegarden Bjørnstad på Toten, som er delt i Velt-Bjørnstad og Stor-Bjørnstad.

Står forleddet velt foran en vokal eller en h, uttales ikke t-en, d.v.s. Vel-Hol, og ikke Velt-Hol.

Forledda vel og velt forekommer blant annet i følgende stedsnavn

• Velenga (Gjøvik), gnr. 5 i Vardal
• Vel-Hol (Kolbu)
• Velhågån (Østre Toten), husmannsplass under garden Rognstad (Østre Toten)
• Vel-Åmot, tidligere småbruk i Østre Toten
• Velt-Bjørnstad (Østre Toten)
• Velt-Drågårenga, husmannsplass i Vestre Toten
• Velt-Gran (Kolbu)
• Velt-Gryte (Gjøvik)
• Veltjordet (Gjøvik), småbruk i Vardal
• Veltjordet (Vestre Toten), gammalt navn på småbruket Fredsvoll
• Velt-Malterud, gard i Vestre Toten
• Velt-Nettum, gard i Østre Toten
• Velt-Nygard (Kolbu)
• Velt-Ringsak, gard i Ringsaker
• Velt-Setne, gard i Kolbu, Østre Toten
• Veltstuggua (Blikset), småbruk i Østre Toten
• Veltstuggua (Roset), gard i Vestre Toten

Dette er ei pekerside. Sida inneholder bare pekere til forskjellige betydninger av ordet. Om du har fulgt ei lenke hit, kan du kanskje gå tilbake og rette den. Se alle artikler som begynner med Velt (i stedsnavn).