Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 285
redigeringer
m
lenke, Holmestrand-Vittingfossbanen
m (Lenke, Tønsberg-Eidsfossbanen) |
m (lenke, Holmestrand-Vittingfossbanen) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eidanger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015). | Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eidanger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015). | ||
[[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[ | [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]] i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt. | ||
Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegnet av arkitekt [[Balthazar Lange (1854–1937)|Balthazar Lange]]. Bygningene på [[Tønsberg (Vestfoldbanen)|Tønsberg gamle]] og [[Larvik (Vestfoldbanen)|Larvik]] stasjon (1881) ble oppført i mur på grunn av [[murtvang]]en som var innført i byene. Begge er holdt i [[nyrenessanse]]stil med samme planløsning, men speilvendte. Fire bystasjoner hadde bygninger av tre: [[Holmestrand (Vestfoldbanen)|Holmestrand]], [[Sandefjord (Vestfoldbanen)|Sandefjord]], [[Porsgrunn (Bratsbergbanen)|Porsgrunn]] og [[Skien (Vestfoldbanen)|Skien G]]. De tre første av disse var like og tegnet som store bygninger i [[sveitserstil]] med to tverrstilte fløyer mot plattform- og bysiden. Mot bysiden var det også en midtgavl. I Skien ble en bygård innkjøpt og ombygd til stasjonsbygning. Lange tegnet tre normaler for mellomstasjoner. ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' var på 123 m² og ble oppført på [[Skoger (Vestfoldbanen)|Skoger]], [[Sem (Vestfoldbanen)|Sem]] og [[Stokke (Vestfoldbanen)|Stokke]]. ''3. klasse'', 98 m² ble oppført på [[Nykirke (Vestfoldbanen)|Nykirke]], [[Lauve (Vestfoldbanen)|Lauve]] og [[Eidanger (Vestfoldbanen)|Eidanger]]. ''4. klasse'' ble oppført på [[Galleberg (Vestfoldbanen)|Galleberg]], [[Barkåker (Vestfoldbanen)|Barkåker]], [[Råstad (Vestfoldbanen)|Råstad]], [[Jåberg (Vestfoldbanen)|Jåberg]] og [[Bjørkedal (Vestfoldbanen)|Bjørkedal]]. | Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegnet av arkitekt [[Balthazar Lange (1854–1937)|Balthazar Lange]]. Bygningene på [[Tønsberg (Vestfoldbanen)|Tønsberg gamle]] og [[Larvik (Vestfoldbanen)|Larvik]] stasjon (1881) ble oppført i mur på grunn av [[murtvang]]en som var innført i byene. Begge er holdt i [[nyrenessanse]]stil med samme planløsning, men speilvendte. Fire bystasjoner hadde bygninger av tre: [[Holmestrand (Vestfoldbanen)|Holmestrand]], [[Sandefjord (Vestfoldbanen)|Sandefjord]], [[Porsgrunn (Bratsbergbanen)|Porsgrunn]] og [[Skien (Vestfoldbanen)|Skien G]]. De tre første av disse var like og tegnet som store bygninger i [[sveitserstil]] med to tverrstilte fløyer mot plattform- og bysiden. Mot bysiden var det også en midtgavl. I Skien ble en bygård innkjøpt og ombygd til stasjonsbygning. Lange tegnet tre normaler for mellomstasjoner. ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' var på 123 m² og ble oppført på [[Skoger (Vestfoldbanen)|Skoger]], [[Sem (Vestfoldbanen)|Sem]] og [[Stokke (Vestfoldbanen)|Stokke]]. ''3. klasse'', 98 m² ble oppført på [[Nykirke (Vestfoldbanen)|Nykirke]], [[Lauve (Vestfoldbanen)|Lauve]] og [[Eidanger (Vestfoldbanen)|Eidanger]]. ''4. klasse'' ble oppført på [[Galleberg (Vestfoldbanen)|Galleberg]], [[Barkåker (Vestfoldbanen)|Barkåker]], [[Råstad (Vestfoldbanen)|Råstad]], [[Jåberg (Vestfoldbanen)|Jåberg]] og [[Bjørkedal (Vestfoldbanen)|Bjørkedal]]. | ||