Victor Mogens
Victor Andreas Emanuel Mogens opprinnelig Monssen (født 16. august 1886 i Bergen, død 17. januar 1964 i Oslo) var journalist, redaktør, forfatter og politiker. Han var utenriksmedarbeider i dagspresse, tidsskrift og kringkasting i mellomkrigstiden. Han var blant de første som spesialiserte seg som utenrikskommentator og markerte seg på ytre høyrefløyen i norsk politikk, blant annet som formann i Fedrelandslaget fra 1935 til organisasjonen ble oppløst av okkupasjonsmakten i 1940.
Bakgrunn
Han var sønn av døvelærer Ole Andreas Monssen (1859–1939) fra Balestrand og Clara Marie Sjofna Olsen (1859–1949) fra Kristiania. Han var den eldste i en søskenflokk på seks barn.
Han var født i Bergen, og familien bodde der til han var sju år. På grunn av farens virke somm døvelærer flyttet familien rundt til Trondheim, til Kristiania i 1895 og til Holmestrand i 1895 under hans oppvekst. Da han skulle begynne på gymnaset, flyttet han tilbake til Bergen og bodde hos sin onkel mens han gikk på Bergen katedralskole hvor han tok avgangseksamen i 1905.
Han ble første gang gift i 1911 med Hedvig Ellingsen (1882–1944), dette ekteskapet ble oppløst i 1924, og han ble gift for andre gang i 1930 med forfatter Nina Arkina (1892–1980), født i Odessa. De bosatte seg i Trudvangveien på Jar i Bærum.
Han er gravlagt på et familiegravsted på den søndre del av Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Virke
Før krigen
Etter Examen artium i 1905 flyttet han til Kristiania for å studere jus, men begynte snart å skrive i aviser og markerte seg som skribent. I 1910 til 1911 arbeidet han som journalist i Landsbladet, og begynte da i 1911 i Verdens Gang hvor han tidlig avanserte til redaksjonssekretær. Her arbeidet han sammen med Helge Krog (1889–1962) som brukte Mogens som modell for «redaksjonssekretær Arnesen» i skuespillet Det store Vi.
Samme år han begynte i Verdens Gang skrev han manuskriptet til det som ble markedført som «Norges første kunstfilm», Halfdan Nobel Roedes Fattigdommens forbandelse.
I 1914 ble Mogens sammen med Hjalmar Christensen og Ronald Fangen, redaktør av et nystartet tidsskrift, Ukens Revy, men snart ble han eneredaktør. Han ble dessuten forretningsfører for tidsskriftet, som ble et ansett kulturtidsskrift og politisk debattsted.
Han startet i 1921 sitt eget tidsskrift Utenrikspolitikken, men det norske markedet var for lite, og tidsskriftet måtte legge ned etter to årganger. Samtidig ble hans ekteskap oppløst, og han drog til utlandet og skrev om utenrikspolitiske forhold i flere aviser, blant annet var han korrespondent i Bayern i 1923/1924 sammen med Bjørn Bjørnson, Sven Elvestad og Alfred Hagn.
Han var tilbake i Oslo i 1927 som fast medarbeider i tidsskriftet Vor Verden, der han var redaktør 1929–1932. Vor Verden var et politisk talerør for den anti-kommunistiske, lukket politiske gruppen Vort Land. Deretter var han redaktør for Norges Næringsveier.
Fra 1927 var han også utenriksmedarbeider i Kringkastingsselskapet hvor han ble kjent og av mange en høyt skattet kronikør. Til tross for at det ble annonsert somobjektive og upartiske framstillinger, mnåtte han slutte i 1936. På denne tiden var han blitt en mer profilert som en politisk aktør, særlig gjennom sitt virke i Fedrelandslaget og dets formann fra 1935. Som debattant markerte han seg med en skrap avstand til kommunismen. Men etter press og klage over tendenser til partiskhet måtte han slutte in kringkastingen i 1936. Han startet sin egen periodisk publikasjon, Utenrikskronikk (senere kalt Verdenskrigen) som han drev frem til 1944.
Ved stortingsvalget i 1936 var han kandidat fra Akerhus, på første plass på en fellesliste mellom Frisinnede Folkeparti og Fedrelandslaget, som igjen var i listeforbund med Bondepartiet og Høire, men denne nådde ikke fram.
Andre verdenskrig
Da Quisling i din radiotale om kvelden 9. april 1940 utropte seg selv til leder av en ny regjering, var Mogens blant de første som arbeidet for å få de tyske myndighetene i Oslo til å fjerne ham. Quisling måtte gå av allerede etterseks dager da Administrasjonsrådet overtok.
Mogens arbeidet sammen med andre norske politikere for å hindre Quislings tilbakekomst under de etterfølgende forhandlingene mellom de politiske partiene og okkupasjonsmyndighetene i månedene som fulgte, Han holdt imidlertid en tale i Norsk Rikskringkasting 10. juni 1940 som han ble sterkt kritisert for.
Etter krigen
Kilder
- «Victor Mogens» i Store norske leksikon
- «Victor Mogens» i Norsk biografisk leksikon
- Studentene fra 1905. ss. 287-289. Utg. Grøndahl. no. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dahl, Hans Fredrik: Hallo - hallo! : kringkastingen i Norge 1920-1940, særlig ss. 274-275. Utg. Cappelen. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Oppføring hos Gravplassetaten i Oslo
- Victor Mogens i Historisk befolkningsregister