Victor Mogens

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Victor Mogens
Foto: Oslo Museum (1930-1940).

Victor Andreas Emanuel Mogens opprinnelig Monssen (født 16. august 1886 i Bergen, død 17. januar 1964 i Oslo) var journalist, redaktør, forfatter og politiker. Han var utenriksmedarbeider i dagspresse, tidsskrift og kringkasting i mellomkrigstiden. Han var blant de første som spesialiserte seg som utenrikskommentator og markerte seg på ytre høyrefløyen i norsk politikk, blant annet som formann i Fedrelandslaget fra 1935 til organisasjonen ble oppløst av okkupasjonsmakten i 1940.

Bakgrunn

Han var sønn av døvelærer Ole Andreas Monssen (1859–1939) fra Balestrand og Clara Marie Sjofna Olsen (1859–1949) fra Kristiania. Han var den eldste i en søskenflokk på seks barn.

Han var født i Bergen, og familien bodde der til han var sju år. På grunn av farens virke somm døvelærer flyttet familien rundt til Trondheim, til Kristiania i 1895 og til Holmestrand i 1895 under hans oppvekst. Da han skulle begynne på gymnaset, flyttet han tilbake til Bergen og bodde hos sin onkel mens han gikk på Bergen katedralskole hvor han tok avgangseksamen i 1905.

Han ble første gang gift i 1911 med Hedvig Ellingsen (1882–1944), dette ekteskapet ble oppløst i 1924, og han ble gift for andre gang i 1930 med forfatter Nina Arkina (1892–1980), født i Odessa. De bosatte seg i Trudvangveien på Jar i Bærum.

Han er gravlagt på et familiegravsted på den søndre del av Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Virke

Før krigen

Annonse for filmen Fattigdommens forbandelse
Annonse: Dagbladet 8. oktober 1911

Etter examen artium i 1905 flyttet han til Kristiania for å studere jus, men begynte snart å skrive i aviser og markerte seg som skribent. I 1910 til 1911 arbeidet han som journalist i Landsbladet, og begynte da i 1911 i Verdens Gang hvor han tidlig avanserte til redaksjonssekretær. Her arbeidet han sammen med Helge Krog (1889–1962) som brukte Mogens som modell for «redaksjonssekretær Arnesen» i skuespillet Det store Vi.

Samme år han begynte i Verdens Gang skrev han manuskriptet til det som ble markedført som «Norges første kunstfilm», Halfdan Nobel Roedes Fattigdommens forbandelse.

I 1914 ble Mogens sammen med Hjalmar Christensen og Ronald Fangen, redaktør av et nystartet tidsskrift, Ukens Revy, men snart ble han eneredaktør. Han ble dessuten forretningsfører for tidsskriftet, som ble et ansett kulturtidsskrift og politisk debattsted.

Han startet i 1921 sitt eget tidsskrift Utenrikspolitikken, men det norske markedet var for lite, og tidsskriftet måtte legge ned etter to årganger. Samtidig ble hans ekteskap oppløst, og han drog til utlandet og skrev om utenrikspolitiske forhold i flere aviser, blant annet var han korrespondent i Bayern i 1923/1924 sammen med Bjørn Bjørnson, Sven Elvestad og Alfred Hagn.

Han var tilbake i Oslo i 1927 som fast medarbeider i tidsskriftet Vor Verden, der han var redaktør 1929–1932. Vor Verden var et politisk talerør for den anti-kommunistiske, lukket politiske gruppen Vort Land. Deretter var han redaktør for Norges Næringsveier.

Fra 1927 var han også utenriksmedarbeider i Kringkastingsselskapet hvor han ble kjent og av mange en høyt skattet kronikør. Til tross for at det ble annonsert somobjektive og upartiske framstillinger, mnåtte han slutte i 1936. På denne tiden var han blitt en mer profilert som en politisk aktør, særlig gjennom sitt virke i Fedrelandslaget og dets formann fra 1935. Som debattant markerte han seg med en skrap avstand til kommunismen. Men etter press og klage over tendenser til partiskhet måtte han slutte in kringkastingen i 1936. Han startet sin egen periodisk publikasjon, Utenrikskronikk (senere kalt Verdenskrigen) som han drev frem til 1944.

Ved stortingsvalget i 1936 var han kandidat fra Akerhus, på første plass på en fellesliste mellom Frisinnede Folkeparti og Fedrelandslaget, som igjen var i listeforbund med Bondepartiet og Høire, men denne nådde ikke fram.

Andre verdenskrig

Da Quisling i sin radiotale om kvelden 9. april 1940 utropte seg selv til leder av en ny regjering, var Mogens blant de første som arbeidet for å få de tyske myndighetene i Oslo til å fjerne ham. Quisling måtte gå av allerede etterseks dager da Administrasjonsrådet overtok.

Mogens arbeidet sammen med andre norske politikere for å hindre Quislings tilbakekomst under de etterfølgende forhandlingene mellom de politiske partiene og okkupasjonsmyndighetene i månedene som fulgte.

Mogens håpet at det skulle være Fedrelandslaget, og ikke Nasjonal Samling som skulle fungere som bufer mellom tyskerne og nordmenn. Leder av avdelingen for Propaganda og folkeopplysning i Reichskommissariat SS-Oberführer Georg Wilhelm Müller rådføre seg ofte med ham, og Mogens sto sentralt i ganske planer.

Mogens holdt imidlertid en tale i Norsk Rikskringkasting 10. juni 1940 som han ble sterkt kritisert for. Han ga her uttrykk for en pragmatisk og positiv holdning til et tyskdominert Europa og gikk til dere angrep på både Quisling og Nygaardsvold-regjering.

Men senere utpå sommeren 1940 ble han mindre sentral i de politiske orosessene

Hans gode venn Ronald Fangen allerede i oktober 1940 ble som første forfatter arrestert av tyskerne og satt på Møllergata 19 fra oktober 1940 til januar 1941. På grunn av sykdom ble han da overført til Ullevål sykehus, der han, alvorlig syk, var over bevoktning fram til juni 1941. Både Åsmund Sveen og Knut Hamsun ba om at skulle løslates, men det var Victor Mogens som lyktes å få ham løslatt 24. juni 1941.

Han ble arrestert etter frigjøringen i 1945, men frifunnet i det etterfølgende rettsoppgjøret. Det kan virke som at hans anti-NS holdninger var viktigere enn ganske tyskvennlighet.

Etter krigen

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Victor_Mogens&oldid=1914637»